Hjem
Karriereveier for samfunnsvitere

Avdelingsingeniør ved NVE

Ida Grøndahl Steffensen fullførte sin mastergrad i geografi i 2014. Nå jobber hun med flom og miljøtiltak, blant annet i et prosjekt om miljøvennlig flomsikringsanlegg.

Hovedinnhold

Geografifaget handler om forholdet mellom menneske og natur. Det er en viktig kobling i forbindelse med klimaendringer i naturen og klimatilpasning i samfunnet. Hva skjer, hvorfor skjer det og hvordan kan vi tilpasse oss? 

Hvorfor valgte du å studere geografi?

Jeg syntes klimaendringer og hvordan vi skal takle dem er spennende. Geografifaget handler om forholdet mellom menneske og natur. Det er en viktig kobling i forbindelse med klimaendringer i naturen og klimatilpasning i samfunnet. Hva skjer, hvorfor skjer det og hvordan kan vi tilpasse oss? 

Jeg valgte naturgeografi fordi jeg syntes det var så fascinerende at vi kunne finne ut så mye om fortiden ved å studere landskap, sand og jord. Ting som vi tar for gitt, og som er rundt oss hele tiden!

Hva er de beste minnene fra studietida på geografi?

Jeg har så mange gode minner fra studietiden, at det blir vanskelig å velge. Vi var en stor gruppe som fant tonen i fadderuka i 2009, og mange av disse har jeg fortsatt kontakt med. Jeg husker første gangen vi sang sangen som ble et fast innslag på geofester - Westlifes Fool Again! Utallige geoquizer og lange dager i 7. etasje, latterkrampe og Fjordland-middager i eksamensperioder.

De beste faglige minnene er knytta til feltkurs og feltarbeid. Den unike kontakten som oppstår mellom studenter og veiledere, og den faglige innsikten du får av å se på, ta på og prøve selv, er unik for geografi. Det var spesielt å være på Island under vulkanutbruddet i 2011!

Hva studerte du i masteroppgaven din?

Jeg studerte flomhistorikken i Glomma. Når Glomma flommer over 10-årsflom, blir elva så stor at den tar et nytt løp ved Kongsvinger. Der hentet vi sedimentkjerner fra Flyginnsjøen, og analyserte sedimentene for å finne flomhistorikken til Glomma gjennom holosen. Da kunne jeg sammenligne flomhistorikken til Glomma med andre steder i Europa i et klimaperspektiv.

Hva arbeider du med idag?

Jeg jobber som avdelingsingeniør i Seksjonen for skredkunnskap og -formidling, hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Her følger jeg opp ulike prosjekt som har med flom å gjøre, som for eksempel et prosjekt om miljøvennlig flomsikringsanlegg, som gjør en rekke miljøtiltak i elva som sikres. Jeg er prosjektleder for Flomdatabasen, et IT-prosjekt under utvikling, for registrering av flomhendelser i Norge. I tillegg hender det at jeg holder foredrag for kommuner, studenter eller andre om flom og klimaendringer.

Hvordan er geografiutdanningen din relevant for deg i arbeidslivet?

Store deler av Norge er flom- og skredutsatt, og vi må leve med en viss risiko for naturfarer. Derfor er kunnskap om naturgeografi viktig for å kunne bygge og bo trygt. Samtidig er kunnskap om samfunnet - f.eks. planlegging - nyttig å ha med seg når man skal ut i den virkelige verden. I utdanningen min har jeg litt av begge deler, og selv om masteroppgaven handlet om flom, har jeg stor nytte av de andre fagområdene jeg også har vært innom. 

Særlig nyttig har det vært å lære seg å tenke kritisk, tenke vitenskapelig og å skrive saklig. I tillegg har jeg fortsatt glede av generelle studieteknikker for å lese store mengder fagstoff, jobbe systematisk og å skrive presist.

Har du råd til de som studerer eller vurderer å studere geografi i dag?
Som geograf får du en fot innenfor flere steder, og du får et unikt perspektiv som skiller deg fra andre samfunnsvitere og naturvitere. Men det perspektivet bør du ha et bevisst forhold til når du velger kombinasjonen av emner i graden din. Jeg råder deg til å se litt til de andre feltene innenfor instituttet, selv om du kanskje har sett deg ut én retning. 

Vi har lange tradisjoner med geoklubb og fagkritisk dag, quizer og julebord. Det gode fagmiljøet og det gode studiemiljøet opprettholdes ved at mange deltar på arrangement og er aktive på instituttet. Du bør engasjere deg, og være med på å holde geografifaget levende!

 

Publisert 6. januar 2017

Av: Evelyn Myrå Holmøy