Hjem
Universitetsbiblioteket
Bibliometrics

Bibliometriske indikatorer - H-indeks, JIF og siteringer

Forskning er ofte målt med bruk av bibliometriske indikatorer. På denne siden forklares noen av disse indikatorene og hvordan de kan brukes.

Indikatorene kan brukes på forskeres CV eller for å støtte strategiske beslutninger og evalueringsprosesser. På denne siden forklares forskjellige bibliometriske indikatorer, hva de kan brukes til og deres begrensninger.

Bibliometriske indikatorer for forskere

For forfattere brukes ofte h-indeks, som beregnes ut fra antall publikasjoner og antall ganger hver publikasjon er sitert. Den er påvirket av både fagfelt og tid, så den kan ikke sammenlignes mellom forskere fra ulike fagfelt eller med ulik karrierelengde. Du kan lese mer om h-indeks på PhD on Track.

H-indeksen kan finnes i tjenester som Web of Science, Google Scholar eller Scopus. H-indeksen kan være forskjellig mellom disse databasene, da de dekker fagfeltene ulikt og indeksen beregnes ut fra publikasjoner som er indeksert i gjeldende database.

Publikasjonslister, inkludert siterings- eller bruksstatistikk, er nå ofte tilgjengelig online og synlig for alle. I Web of Science, Scopus og  Microsoft Academic får du automatisk tildelt en profil. Hvis du ønsker kan du gjøre krav på ("claim") disse profilene for å sjekke om tjenesten har gjenkjent deg korrekt, eventuelt slå sammen ulike navneformer eller legge til manglende publikasjoner. Les mer om profiler og din digitale tilstedeværelse her.

Bibliometriske indikatorer for tidsskrifter

For tidsskrifter brukes det gjerne journal impact factor (JIF) fra ISI- Journal Citation Report (Web of Science). Impact factor er basert på gjennomsnittlig antall siteringer hver artikkel innen ett og sammen tidsskrift har fått. Et alternativ er the SCImago Journal & Country Rank som er basert på data fra SCOPUS. Google Scholar Metrics tilbyr en lignende tjeneste basert på en h-indeks for tidsskrifter.

I Norge finnes det også et eget system for å vurdere kvaliteten av publikasjonskanaler. Publikasjonskanaler er delt inn i nivå 1 og nivå 2, der nivå 2 omfatter de mest prestisjetunge tidsskriftene. Registeret over vitenskapelige publiseringskanaler med nivåinndeling blir oppdatert hvert år. Kanalregisteret er også en god kilde for å finne ut om tidsskriftene er troverdige (f.eks. identifisere røvertidsskrift).

Bibliometriske indikatorer for tidsskrifter egner seg til å støtte evaluering av tidsskrifter - men ikke som evalueringsgrunnlag på individnivå (for individuelle forskere, - artikler eller små grupper). Du kan lese mer om dette i notatet fra publiseringsutvalget (Norge) eller i DORA deklarasjonen.

Prøver du å velge hvilket tidsskrift du skal publisere i? Hvordan velge riktig tidsskrift.

Bibliometriske indikatorer for artikler

Siteringer er ofte brukt for artikler. Siteringer kan finnes i tjenester som Web of Science, SCOPUS eller Google Scholar. Vær obs på at disse tjenestene dekker fagfeltene ulikt og derfor kan siteringstallene variere. 

Mens siteringer kan gi en indikasjon på forskningens vitenskapelig 'impact', foregår det en stor debatt om hvor mye og hva de har å si for andre typer innflytelse/gjennomslag eller vitenskapelig kvalitet (f.eks. Aksnes et al. 2019).

En alternativ indikator for å måle 'impact' er Altmetrics – ideen her er ikke å måle siteringer, men omtaler i sosiale medier, nyheter, policy dokumenter og andre kilder utenfor forskningslitteraturen. Du kan laste ned Altmetrics' bookmarklet til nettleseren din for å spore hvor ofte en bestemt artikkel er omtalt.

 

Du kan lese mer om disse indikatorene (og deres begrensninger) på PhD on Track. Du finner også informasjon om forskjellige indikatorer og forsvarlig/passende bruk i Metrics Toolkit.