Familiealbumet i spenningen mellom fornorskning og samisk aktivisme
Hvordan kan vi nærme oss spørsmålet om familiealbumets betydning uten å henfalle til det banale, nostalgi og sentimentalitet? I hvilken grad er det mulig å gjenkalle de intime fortellingene om et menneskes liv i ettertid? Hvordan kan vi nærme oss forholdet mellom de «små og personlige» historiene og «de store og allmenne» historiefortellingene? Og hvordan skal vi forstå albumet som et tidsvitne og som en inngang til historien og samtidig våge å konfrontere de vanskelige historiene som albumet mer eller mindre eksplisitt framkaller – om sorg, konflikter, politikk og maktrelasjoner?
Hovedinnhold
Slike spørsmål vil stå sentralt i Hilde Wallem Nielssen og Sigrid Liens foredrag der de også spesifikt retter oppmerksomheten mot familiealbum fra Nord-Norge. For borgerlige settlerkvinner fra sør (en av dem fra Bergen), kunne fotoalbumet fungere som et minne, eller som et utgangspunkt for samtale og fortellinger om ekstraordinære eventyr i nord. Men albumet brukes også i dag, i den samiske befolkningen, som utgangspunkt for å etablere egne historier om fortid og nåtid. Sjangeren blir også reforhandlet i samisk samtidskunst for å artikulere tap og tilhørighet.
Foredraget vil gjennom en rekke eksempler vise hvordan familiealbumet framstår som en arena for spenninger knyttet til historiske prosesser som dels griper inn i hverandre, dels løper parallelt og dels kan stå i motsetning til hverandre: fornorskning, modernisering og samepolitisk aktivisme. Spenningene i disse prosessene presses opp til overflaten på albumsidene. Slik kan familiealbumets personlige fotografier og rørende fortellinger også være viktige for andre enn dem som en gang produserte og eide dem – og som projiserte sine håp, drømmer og identitetskonstruksjoner mellom dets permer.