Hjem

Universitetsbiblioteket

Fra arkivet

Norske lovforarbeider

Norske lovforarbeider er en kortfattet veiledning i hvordan man finner frem til forarbeider i norsk lovgivning. Veiledningen er utarbeidet av tidligere hovedbibliotekar Jørn W. Ruud ved Bibliotek for juridiske fag. Innholdet ble sist oppdatert i 2008.

Saksgangen

Nøkkelen til å lære de norske lovforarbeidene er saksgangen. Saksgangen mellom Regjering og Storting og innen Stortinget. I en full forarbeidskjede nedfeller det seg normalt følgende publikasjoner:
NOU -> Ot.prp -> Innst.O. -> Besl.O.
Stortinget er den lovgivende makt, men de fleste initiativ i lovsaker kommer fra Regjeringen.

Utredning

Et lovforarbeid begynner ofte, men ikke alltid, med at Regjeringen nedsetter et utvalg for å utrede saken. Utvalget får et mandat. Etter utført arbeid avleverer utvalget sin utredning (i pressen ofte kalt 'innstilling' som ikke må forveksles med innstillingene fra Stortingets faste komitéer, f.eks. Innst. O) til det ansvarlige departementet. Utredningene publiseres vanligvis i NOU-serien (Norges offentlige utredninger). Det er litt forvirrende at noen utredninger publiseres utenom denne serien. Imidlertid kan flere av dem gjenfinnes på Regjeringen.no som er Regjeringens web-side.
En oversikt over utredningsutvalg med mandater publiseres årlig av Arbeids- og administrasjonsdepartementet i Utvalg, styrer og råd.

Høring

Deretter sendes vanligvis utredningen ut på høring til berørte og meningsberettigede instanser. Saker kan også sendes på høring uten at det foreligger noen utredning. Regjeringen kan som sagt sende lovforslag til Stortinget uten at det foreligger verken høringer eller utredninger. I lovforslag (Ot.prp.) som har vært ute til høring, vil det være et kapittel med sammendrag av høringsuttalelsene.

Odelstingsproposisjoner (Ot.prp)

Deretter utformes det et konkret lovforslag i form av en Odelstingsproposisjon. Proposisjonen presenteres i Statsråd og oversendes deretter Stortinget. Proposisjonen bærer Kongens underskrift "Vi HARALD, Norges Konge, stadfester: Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov ...". Dette betyr at Regjeringen har tatt et standpunkt i saken og som den vil ha Stortinget med på. Alle lovsaker fra Regjeringen - nye lover, lovendringer eller opphevelse av lover - presenteres for Stortinget i lovs form. Odelstingsproposisjonene som er viktigste lovforarbeid, inneholder en grundig begrunnelse for lovforslaget. Av særlig interesse er "merknader til de enkelte paragrafene".

Innstillinger til Odelstinget (Innst. O)

Stortinget har lovgivningsmakten i Norge, men når Stortinget mottar proposisjonen blir den oversendt til den av Stortingets 13 faste fagkomitéer som den naturlig faller inn under. Komitéinndelingen tilsvarer noenlunde Regjeringens departementsinndeling. Saker Stortinget behandler skal komitébehandles før de blir tatt opp til debatt og votering. Bestemmelsene om Stortingets arbeidsformer finnes i Stortingets forretningsorden.
Etter å ha behandlet Odelstingsproposisjonen presenterer komiteen sitt syn på saken i form av en Innstilling til Odelstinget.

Beslutning O. (Besl. O)

Innst. O oversendes nå Odelstinget til debatt og votering. Ved behandling av lovsaker deler Stortinget seg i to avdelinger:
* Odelstinget med 3/4 deler av representantene og
* Lagtinget med 1/4.
Offisielt er det nå Innst.O. som behandles og ikke Odelstingsproposisjonen. Odelstinget formulerer vedtakene sine i form av en Beslutning O. Faktisk er det bare i lovsaker Stortinget har et slikt offisielt vedtaksdokument. Debattene og voteringene publiseres i Debatter i Odelstinget "Odelstingstidende".

Lagtinget

Deretter sendes Besl. O til Lagtinget for ny votering og debatt. Offisielt er det nå Besl. O og ikke Ot.prp. eller Innst.O som behandles. Er Lagtinget enig, og oftest er Lagtinget det, oversendes vedtaket Kongen til sanksjon.
Lagtingsbehandlingene har i dag nærmest karakter av en avsluttende komitébehandling. Bare i kontroversielle saker der de politiske partiene har fristilt representantene, er det fra tid til annen lengre Lagtingsdebatter.
Noen få ganger i året hender det at Lagtinget er uenig med Odelstinget. Oftest dreier det seg om småting som ordvalg og formuleringer i enkelte setninger. Lagtinget formulerer da uenigheten i form av en Beslutning L. Besl. L. sendes så tilbake til Odelstinget. Dersom Odelstinget er enig utarbeides en ny Besl.O som behandles i Lagtinget på vanlig måte. Dersom Odelstinget ikke godtar Lagtingets innvendinger, sendes den opprinnelige Besl.O. tilbake til Odelstinget.
'En sjelden gang hender det at Lagtinget og Odelstinger etter to behandlinger ikke klarer å bli enige. Saken skal da behandles av Stortinget i plenum og da kreves det 2/3 flertall for å få lovforslaget vedtatt.
Debattene og voteringene i Lagtinget publiseres i Debatter i Lagtinget "Lagtingstidende".

Publisering av ny lov. Lovens dato

Den nye loven blir etter den er sanksjonert av kongen kunngjort i Norsk Lovtidend avd 1. Sanksjonsdatoen er lovens dato.

Private lovforslag

Stortinget og dets medlemmer kan fremsette private lovforslag. Disse blir publisert med begrunnelser i Dokument nr 8 i Stortingsforhandlingene sammen med andre typer forslag fra representantene. Ofte blir Dok.8-forslagene etter komitébehandling oversendt Regjeringen til vurdering og eventuelt tatt med i Regjeringens egne lovforslag til Stortinget, men de kan også ferdigbehandles direkte i Stortinget. Dok.8-forslaget erstatter da Odelstingsproposisjonen i forarbeidskjeden.

Grunnlovsforslag

 

Endringsforslag til Grunnloven må ifølge §112 fremsettes før et Stortingsvalg og kan først debatteres og voteres over av det nye Stortinget etter valget. Grunnlovsforslag behandles i plenum av Stortinget og krever minst 2/3 flertall for å bli vedtatt. Nye grunnlovsforslag kunngjøres før et Stortingsvalg i Dokument (Dok) nr 12.

 

Gjenfinning av forarbeider på web

På bibliotekets websider finnes en forarbeidspakke. Av disse kan fremheves:

REGJERINGEN.NO

Regjeringen.no er Regjeringens og Departementenes websider. Her finnes alle publikasjoner fra Regjeringen. Fra og med midten av 1990-årene foreligger utredninger og proposisjoner i full tekst. For å lenke dokumentene sammen i saksgangskjeder må man gå via Stortingets hjemmesides søkefunksjon. Ved treff trykk, aktiviser så funksjonen "saksopplysninger". Bare Regjeringen.no har lenker til høringsnotater. Regjeringen.no har en søkefunksjon med søkeveiledning.

Stortinget

Stortingets websider gir oversikt over hvor langt behandlingen av en sak er kommet innen Stortinget. Her er lenker til fulltekst Besl.O, Innstillinger, Dokumenter, vedtak og debatter i Storting, Odelsting og Lagting. Stortingssiden har også en søkefunksjon.

Lovdata

(Betalingsversjonen)

Lovdata har et forarbeidsregister tilbake til 1970 samt Odelstingsproposisjoner og Innstillinger til Odelstinget i full tekst for 10-15 år tilbake.

 

Enkleste fremgangsmåte i gjenfinningen

De som ikke har tilgang til betalingsaversjonen av Lovdata må Bruke Regjeringen.no
og/eller www.stortinget.no i gjenfinningen. På Regjeringen.no finnes alle NOUer proposisjoner, meldinger. Under Stortinget finner man saksgangslenker.

Lovdata

Den kommersielle delen av Lovdata er et ypperlig redskap for gjenfinning av forarbeider. Systemet har gode hjelpfunksjoner med bl.a. demonstrasjoner av systemet. Odelstingsproposisjoner i full tekst er lagt inn tilbake til midten av 1980-årene. Ved søk på lover vedtatt etter midten av 1980-årene, kan man til hver enkelt paragraf finne lenker til bemerkningene (motivene) fra Odelstingsproposisjonene.

 

Ordforklaringer mm

Stortingets ordbok gir kortfattede forklaringer på ord og uttrykk fra Stortingets hverdag. Ellers kan nevnes:

  • Besl.L. Beslutning i Lagtinget. Dokument med Lagtingets anmerkninger som bare brukes når Lagtinget er uenig med Odelstinget og returnerer saken til ny Odelstingsbehandling
  • Besl.O. er Odelstingets vedtak til lov. Stortingets eneste offisielle vedtaksdokument. I saker som vedtas i Stortingets plenum må man i tvilstilfelle sammenholde Innst.S. med Debatter i Stortinget fog å finne ut hva som ble vedtatt.
  • Debatter i Lagtinget "Lagtingstidende". Inneholder voteringene samt de stenografiske referater fra forhandlingene i Lagtinget.
  • Debatter i Odelstinget "Odelstingstidende". Inneholder voteringene samt de stenografiske referater fra forhandlingene i Odelstinget.
  • Debatter i Stortinget "Stortingstidende". Inneholder voteringene samt de stenografiske referater fra forhandlingene i Stortinget.
  • Dokumenter er betegnelse på andre saker enn innstillinger som Stortinget behandler eller publiserer. De har sin opprinnelse i Stortinget eller tilknyttede organer. F.eks. Sivilombudsmannens årsmelding.
  • Høringer. Et departement kan sende en utredning eller en problemstilling til høring til utvalgte institusjoner før det eventuelt går videre med et lovforslag (Ot.prp.) til Stortinget. Resymé av høringene er gjengitt i Odelstings- proposisjonen. Nye høringsnotatene finnes på Odin. Disse høringene må ikke forveksles med Stortingets åpne høringer.
  • Innstillinger til Odelstinget og Stortinget er Stortingets faste komitéers vurderinger av saker før de blir tatt opp til debatt og votering i nasjonalforsamlingen. I pressen brukes innstilling ofte feilaktig om utredninger.
  • Mandat. Det spesifiserte oppdraget et utredningsutvalg får av departementet.
  • Odelstingsmeldinger brukes i dag bare når Regjeringen ønsker å trekke tilbake en Odelstingsproposisjon.
  • Proposisjoner er forslag fra Regjeringen der det er nødvendig med vedtak i Stortinget for å få saken satt ut i livet. Alt som har med lover å gjøre kommer som Odelstingsproposisjoner alle andre saker kommer som Stortingsproposisjoner.
  • Stortingsmeldinger sendes av Regjeringen til Stortinget. Det er enten orienteringer om virksomheten i statlige institusjoner (f.eks. statlige tilsyn), eller det kan være planer Regjeringen ønsker å få drøftet i Stortinget før den eventuelt senere kommer tilbake med en proposisjon om saken (eks. Om skattereform).
  • Utredninger. Ofte finner et departement det praktisk å få utredet en sak av et frittstående utvalg før en eventuell proposisjon blir sendt Stortinget. Utredningene publiseres i serien Norges offentlige utredninger (NOU), men de kan også bli publisert som enkeltpublikasjoner. Før ca. 1971-72 het ikke dokumentene NOU men Innstillinger og betenkninger. Lovdata så et behov for å samle tidligere utredninger sammen med NOU-serien - og også åpne muligheten for å kunne legge inn nyere lovrelaterte utredninger som ikke ble publisert i NOU-serien (jf. NUT-2004-1). Forkortelsen NUT ble derfor laget, og den refererer til disse eldre norske utredningene.