Hjem
Universitetsmuseet i Bergen
Nyheter

En basisboplass på Bildøy?

Lokalitet 13 tilhører delområdet Bildøy vest. Registreringen avgrenset lokaliteten til ca 1200 m2. Dermed er lokalitet 13 den desidert største av Sotrasambandets lokaliteter. Funn ble påvist mellom 9 og 18 meter over dagens havnivå. Dette tyder på en langvarig bosetning gjennom hele steinalderen.

Bildøy vest

I første omgang av utgravingen på lokaliet 13, har vi satt ut flere lengre sjakter i hovedsak basert på topografi. Deretter ble det satt i gang en systematisk prøvegraving av kvadranter. Dette gir oss et bedre grep om funnenes romslige utbredelse og gi en innsikt i funnvariasjonen i ulike deler av lokaliteten.  Vi vil også få et klarere inntrykk av lagdelingen, som betyr, de stratigrafiske forholdene på lokaliteten, og hvor dypt funnene ligger.

Funn av skrapere og fiskesøkke

En eventuell påvirkning etter moderne aktivitet blir også belyst. Dette er et pågående arbeid, men vi har allerede fått konstatert et kullholdig lag med mye skjørbrent stein som dukker opp rett under torven. Laget er opptil 60 cm tykt og er mest fremtredende på ca. 12 meter over havet, noe som sammenfaller med tapes maksimum* i området. Råmaterialet er variert, men kvarts og kvartsitt dominerer, dernest flint. Mikroflekkteknikk og bipolar teknikk er knyttet til dette området. Det er funnet flere små skrapere, samt et lite fiskesøkke. Høyere oppe i terrenget, fra ca. 14 m.o.h., er kulturlagene ikke like tydelige og funnmaterialet domineres av flint. Noen av funnene er diagnostiske for tidligmesolitikum. I den nederste delen av lokaliteten er vi så vidt kommet i gang med gravingen. Funnmaterialet her har så langt vært av en annen karakter, med blant annet et fragment av en skiferspiss og en god del rhyolitt.

Tykke, svarte, funnførende lag var til stede i flere av prøvestikkene

Et viktig resultat er at kulturlagene virker å være lite påvirket av moderne aktivitet, som for eksempel pløying. Det er ikke utenkelig at vi støter på moderne forstyrrelser etter hvert som vi fortsetter å undersøke lokaliteten.  Potensialet er likevel stort for at romslig og stratigrafisk informasjon kommer til å gi verdifull informasjon om utnyttelsen av området for ca. 6000 år siden.

*Midt i eldre steinalder steg havet sakta opp omkring 10 m etter at det hadde sunket jevnt siden istiden. Den hendelsen kallas Tapes-transgresjonen. Tapes maksimum betegner det høyeste havsnivået nådd.

Site 13 is one of the largest in the project covering about 1200 square meters. Finds are made at elevation between 9 and 18 m a.s.l., from up to 70 cm thick cultural layers, and indicate long-term activities throughout the Stone Age. In order to get control over the distribution of finds, spatially as well as stratigraphically, the site is first investigated by means of test-pits dug every four meters along two long lines. Preliminary results of this survey show that black sooty layers are most intensive around 12 m a.s.l. This coincides with the Tapes Maximum in this area. Raw material is dominated by quartzite and quartz followed by flint. Micro-flakes and bipolar technology are characteristic of this area. An important result so far is that cultural layers at the site are not affected by cultivation. Therefore, there is also great potential for spatial and stratigraphic information to provide valuable clues regarding the use of the area over 6000 years.