Hjem

Universitetsmuseet i Bergen

Nyhet

Millionstøtte til «Borgund kaupang prosjektet»

I middelalderen var Borgund en av Norges 14 byer. Vi hører om den i sagalitteraturen og den er omtalt i 1384 som en av ‘de små kjøpsteder’. Så blir det helt stille!

Kutschera og Hanser figur
Foto:
UiB

Etter 1500-tallet hører en ikke mer om den lille byen ved dagens Ålesund. Hvem var de som bodde her, og hva var livsgrunnlaget?  Hva slags yrende liv var det her gjennom en periode på 300-500 år? Hvorfor gikk det galt, og hvordan ble Borgund forlatt? Hvilke kontakter og bånd hadde de til Norge og Europa? 

Du kan lese mer her: https://www.uib.no/middelalderklynge/122714/pengestøtte-til-middelalderforskning

Dette er noen av spørsmålene i «Borgund kaupang prosjektet» som Universitetsmuseet i Bergen i samarbeid med bl.a. Sunnmøre Museum nå skal forsøke finne svar på. Prosjektet har fått en 4 års tildeling fra Forskningsrådet over fire år til å bearbeide og forske på arkeologiske funn fra Borgund-utgravingene.

Universitetsmuseet har et stort arkeologiske funnmateriale fra Borgundkaupangen, rundt 45.000 gjenstander og et like stort osteologisk materiale som ble funnet gjennom 20 utgravningssesonger (1912-2015). Dette er det største arkeologiske funnmateriale fra middelalderen i Norge, gjort utenfor de store byene. Noe av dette kildematerialet vises i dag i Middelaldermuseet på Sunnmøre museum, mens resten er ved Universitetsmuseet i Bergen.

Prosjektet ledes av professor Dr. Gitte Hansen ved Universitetsmuseet. Hun har med seg en tverrfaglig forskergruppe på 2 stipendiat-stillinger, i tillegg en rekke forskere og fagfolk innen arkeologi, geologi, historie, kunsthistorie, norrøn filologi, osteologi, tekstilvevning.

Lite forskning gjort på Borgundfunnene

Vi vet etterhvert mye om livet i de store middelalderbyene i Norge. Når det gjelder Norges små byer er det fremdeles store kunnskapshull. I 1953 ble Prestegårdsjordet besøkt av arkeologer og stor var overraskelsen da det dukket opp middelaldergjenstander av ‘bykarakter’: Sagaenes Borgund var gjenoppdaget! Stor interesse og entusiasme lokalt på Sunnmøre og ved Universitetet i Bergen førte til at det gjennom 50 og 60-tallet årlig ble gjennomført arkeologisk utgravning på Prestegårdsjordet. Utgravningene ble ledet av Asbjørn E. Herteig fra Historisk Museum ved Universitetet i Bergen. Siden da er det gjort lite forskning på gjenstandsmaterialet fra Borgund.

Prosjektet vil spesielt fokusere på produksjon og forbruk av hjemlige og eksotiske vare.  Det første Ph.D. prosjektet skal ta for seg for produksjon og forbruk av norsk jern på Borgund, det andre forbruk av hjemlige og importerte husholdningsvarer som norske kleberkar og importert keramikk.

Forskergruppen skal ta for seg forbruk av eksotiske importerte tekstiler, rekonstruksjon av tekstiler, kvinne-mann-barn relaterte aktiviteter, eksotiske og hjemlige hverdagsgjenstander som sko kammer, kjøkkentøy, redskaper ute og inne, råstoffer til bygging av kirker, kirkebygningene, kirkekunst, eiendomsforhold, samtidens oppfattelser av forlatte byer mm. 

Med dagens kunnskapsnivå, sammen med et stort kildemateriale og nye arkeologiske og naturvitenskapelige metoder kan vi nå puste liv i forskningen på Borgundkaupangen. De som levde her hadde sannsynligvis gode økonomiske, kulturelle og sosiale forbindelser både lokalt og internasjonalt. Hvordan kan Borgund, som en av Norges små byer, ha vært viktig i foredlingen av naturressurser som fisk, jern og båtbygging? I hvilken grad kan Borgund kan ha vært et regionalt knutepunkt for nasjonal og internasjonal handel med norske varer og naturprodukter? Hvilken kjennskap hadde folk her til omverdenen og hvordan var de påvirket og inspirert av f.eks. moter og matvaner fra verden utenfra.