Hjem
Universitetsmuseet i Bergen
Utstillinger

Nye utstillinger

Utgangspunktet for alle våre utstillinger befinner seg i handlingsrommet mellom «Undring og Vitenskap». Derfra har vi prøvd å skape et universitetsmuseum i det 21. århundre i et fredet og elsket bygg.

universitetsmuseet_i_bergen.png2
Foto/ill.:
Camilla Ahamath, UiB

Vi er straks klar for å gi "dyremuseet" tilbake til Bergen, samtidig som vi svarer på utfordringen om relevans i dagens samfunn.

- Når vi ser folks reaksjoner på det de ser, føler jeg meg ganske trygg på at vi har laget noe som er vakkert, fascinerende og tankevekkende på samme tid, sier prosjektleder for Utstillingsprosjektet Paul Amble.

Nedenfor finner du en kort presentasjon av våre nye utstillinger. Det er 16 utstillinger i Universitetsmuseet, naturhistorie på Muséplass 3.

Vestibylen (ikke utstilling)

Bygget har nå gjennomgått en stor rehabilitering, men siden store deler av bygget er fredet, så tror vi at folk fra 1865 fremdeles ville ha kunne kjent seg igjen. Innholdet i bygget er derimot nytt.

Verdensbilete

karen si oppgåve er å forstå meir og få meir innsikt. I samspelet mellom observasjonar, teoriar og metodar blir den vitskaplege kunnskapen til. Forskingsresultat er aldri endelege, men ein prosess der også tidlegare arbeid og resultat er viktige.

Gjennom 200 år har Universitetsmuseet samla inn, systematisert og forska på gjenstandar. Nye metodar og spørsmål gjer at også gamle gjenstandar får ny meining. Gjenstandane si historie seier oss noko om ulike måtar å sjå og forklare verda på. Nokre gonger skifter ting meining med ny kunnskap og kontekst, og nokre ting kan ha fleire tydingar.

Korleis har vitskapen har bidrege til, og blitt forma av, verdsbileta i si samtid? Kvifor tok forskarar del i raseforsking? Korleis har teoriar gjeve menneska makt over eigen lagnad? Kva er konsekvensen av forskingsjuks?  Velkommen! Her kan du reflektere og undre deg, og ta del samtalen om vitskap og samfunn. 

Vår dynamiske klode

Da orkanen Dorian herjet for litt siden, kunne vi følge dens bevegelser i dette rommet. Her kan dere utforske vind, havstrømmer og temperatur rundt omkring på hele kloden – live.

Krystaller

Naturen skaper skjønnhet. Når gitte forutsetninger er til stede, krystalliseres mineraler i vakre krystallformer, som dere her kan fordype dere i, i en abstrakt fjellsprekk. Men det er ikke bare geologer som jobber med krystaller, her kan dere også få innblikk i hvordan kroppen danner krystaller, hvordan man forsker på nyreligiøse og hvordan man tolker tidligere menneskers bruk av krystaller.

Tidens gang

Menneskets tid har alltid vært avhengig av naturen, men nå er naturens tid også avhengig av mennesket. Begrepet ”antropocen” har gitt nye perspektiver på forholdet mellom naturens og kulturens tid. Naturhistorie har blitt menneskeskapt kulturhistorie, men menneskets forhold til tid er uløselig knyttet til naturens gang

Pollen og bein

Den som forstår fortiden, ser mot fremtiden. Gjennom små spor av pollen og bein fra istiden og frem til i dag kan forskere se at omgivelsene våre er i konstant endring. Dette skyldes både naturlige og menneskeskapte forhold.

Evolusjon

I dette rommet kan dere jobbe med beviser for evolusjon.

Hvalsalen

Med utgangspunkt i norske farvann ble museet opphav for det marine forskningsmiljøet i Bergen. I dag er miljøet verdensledende og museet har fortsatt en sentral rolle i innsamling, forskning og forskningskommunikasjon av marine organismer. Dette rommet er i stor grad fredet og i taket kan dere se hvaler der mange av de har hengt her siden 1865.

Insekter

Insektene kan virke plagsomme, men de er ekstremt nyttige og nødvendige for oss. Insektene har utviklet seg fra krepsdyr som levde i havet og deres mangfold, mengde og suksess kan blant annet forklares gjennom samspill med andre organismer og utviklingen av sosiale, siviliserte strukturer.

Fugler

Forskning på fugler har bidratt mer til utviklingen av zoologien enn forskning på de fleste andre dyregrupper, siden de er dagaktive, lette å observere, og vi liker dem! Slik har vi lært at fugler har komplekse relasjoner til både sted, artsfrender og andre organismer. Fugler er etterkommerne av dinosaurene og har helt unike tilpasninger til et liv i lufta. Og de er smartere enn du tror.

Pattedyr

I disse fredete montrene fra rundt 1900 har det alltid vært utstilt pattedyr.

Pattedyrene utgjør menneskets egen gren på livets tre. Pels, melkekjertler og evnen til å regulere kroppstemperatur vitner om et felles evolusjonært opphav til tross for den store variasjonen i levevis og utseende blant våre nærmeste slektninger. Menneskets fremste tilpassing er dets evne til å reflektere over sine handlinger.

Livet i luften

Fugler er fantastisk godt tilpassede skapninger. De fleste fugler kan fly, men måten de gjør det på og hvor stor del av livet de lever i luften varierer. Vingeformene her gjenspeiler blant annet fluktmønstre.

Reptiler og amfibier (herptiler)

Noen er på land, andre også i vann. Noen herptilers evne til å regenerere inspirerer forskere til å sette i gang forskningsprosjekt for å undersøke om dette er overførbart til mennesket. Noen salamandertyper i Norge er utrydningstruet med den følge at vernehensyn gjør at vei- og byggeprosjekt har måtte legges om av hensyn til artens overlevelse.

Planter

Vi trenger plantene mer enn de trenger oss! Noen av Universitetsmuseets forskere jobber blant annet med den mangfoldige rosefamilien der genomanalyse gir dem nye forståelser av hvordan livets tre er sammensatt.

Livets tre

Evolusjon forklarer jordens biologiske mangfold. Metaforen ”Livets tre” viser hvordan alle organismer har oppstått, er i slekt og utvikler seg gjennom evolusjon. Nye greiner på livets tre har sitt utspring i endringer i organismers arvestoff. Hvor store må endringer være før de utgjør en så stor forskjell at man snakker om en ny art og hvordan bekrefter forskere slike teorier? Det er noe av det naturviterne våre jobber med.

En fjellkjedes vekst og fall

Gjennom ”tause vitner” kan geologer rekonstruere jordens skapelseshistorie. En gang var Norge høyere enn Himalaya. Voldsomme og dramatiske prosesser som subduksjon (pek på veggene), kollisjon og kollaps, startet for 490 millioner år siden har formet det som er steingulvet vårt.

Demorom

I disse rommene vil dere kunne se en ny utstilling fra et fagområde ved UiB hver 3 måned. Denne utstillingen handler om UiBs forskning på OCD, Nordlys og Sørlys og hvordan Nanoteknologi kan løse en rekke av de utfordringene det moderne samfunn har.

Det ukjente landet

Dyphavet dekker 60% av jordens overflate og er et av de minst utforskede områdene på jorden. Nå er dere rundt 3000 meter under havets overflate. Her i dypet oppdager forskere nye vulkaner og varme kilder, helt unike økosystemer og en rekke uoppdagede organismer.

Kunnskapslaboratoriet (ikke utstilling)

Nå går vi ned i Kunnskapslaboratoriet. I museets kjelleretasje har vi nå fått flotte undervisningsareal. Disse kommer til å bli flittig brukt under arrangement, ved skolebesøk og når vi har lyst å gjøre noe gøy.

 

Vi gjenåpner Universitetsmuseet, naturhistorie, 14. oktober. Velkommen!

Les mer her: Velkommen til åpning