Hjem
Universitetsmuseet i Bergen

Er dyrene "ekte"?

Både utstopping, avstøpning og våtpreparering er teknikker man bruker for å bevare dyret i dets opprinnelige form, hvor målet er å formidle dyret med et mest mulig naturlig uttrykk.

Hovedinnhold

Ingen av de utstoppede dyrene kan sies å være ”ekte”, ettersom det er snakk om utstopninger og/eller avstøpinger, hvor store deler av det organiske materialet er fjernet. Unntaket er spritpreparatene, hvor samtlige organer er bevart ved formalinfiksering, og deretter oppbevart i sprit.

Eksempler på ulike typer preparater i den zoologiske utstillingen:

Utstoppinger: Alle dyrene i utstillingen ”eksotiske pattedyr” er utstoppet. Det blir brukt mange forskjellige teknikker til dette, men et fellestrekk er at skinnet blir bevart ved garving, og at det trekkes over en mannekeng laget av tre, leire, treull, eller plast som man gjerne bruker i dag. For å stive av bein og vinger blir det brukt ståltråd, og øynene blir erstattet med glass- eller plastøyne. I tillegg til dette har vi en del eksempler på utstopninger av reptiler og fisk. I hvalsalen er breiflabben og haiene midt på gulvet gode eksempler. I reptilrommet er alle slanger, skilpadder og krokodiller som ikke står på sprit, utstoppet. Mange av disse er malt og lakkert i ettertid, og skinnet ser derfor litt ”plastisk” ut.

Avstøpning: Dette er en teknikk som mest brukes til hårløse dyr som amfibier, reptiler, slanger og fisk. Man kan velge om man vil lage en ensidig avstøpning hvor man bare viser den ene halvdelen av kroppen, eller om man lage en tredimensjonal avstøpning ved hjelp av en tosidig form.  Sølvkveiten over døren inn til beinrommet i hvalsalen er et eksempel på ensidig avstøpning, mens havålen og den falske spekkhuggeren er laget av tosidig form. På museet har vi også et par moderne plastavstøpninger, nemlig flodhesten, neshornet, samt de to store lærskilpaddene.

Modeller: Hvis man ønsker å vise detaljer kan det være hensiktsmessig å lage en forstørret modell av dyret. På veggen vis a vis brugden er det hengt opp fire gipsmodeller som viser organsystemet hos Maneter, koraller, sjøstjerner og kreps. Slangehodet i reptilrommet er også et eksempel på en modell, og dronten i 3.etasje er en modell bestående av plast, samt fjær fra en ukjent fugleart.

Tørrpreparater: Blant evertebratene i hvalsalen finner vi mange eksempler på såkalte tørrpreparater. Dette er dyr som klarer å beholde sin tredimensjonale form ved at dyret enkelt og greit tørkes. Eksempler er sjøstjerner, snegler, muslinger og krabber. Noen av preparatene mister sine opprinnelige farger etter hvert, og noen av preparatenes overflater er derfor malt. Andre eksempler på tørrpreparater finner vi i monteren med hvalorganer. Det store spekkhuggerhjertet er et vokspreparat, som er bevart ved at hjertets hulrom er fylt med voks. Arterier og vener er farget røde og blå for at man skal kunne skille disse fra hverandre (Preparatet er mest sannsynlig brukt ved undervisning). I den samme monteren finner vi også en del luftpreparater hvor mage av kvitskjeving er et godt eksempel. Dette preparatet er laget ved at man blåser organet opp som en ballong, og sørger for at trykket holdes oppe til det er tørket.

Blandingspreparater: Mange preparater er laget ved at man blander ulike teknikker. Apene i ”Eksotiske pattedyr” er foreksempel laget ved å kombinere utstopning og avstøpning. Ansikt, hender og andre hårløse deler av kroppen er avstøpt, mens skinnet er trukket over en mannekeng på klassisk vis.

NB: En person som driver med utstopning som håndverk, kalles en taksidermist. Dette skal ikke forveksles med en teknisk konservator som jobber med selve bevaringen av preparatet.  En taksidermist arbeider med både utstopning, avstøpning og andre former for preparering.