Hjem

Universitetsmuseet i Bergen

Utstilling

Vikingskatten - De stjålne gjenstandene

I august åpner museet utstillingen "Vikingskatten - De stjålne gjenstandene". Et stort utvalg gjenstander blir stilt ut. NB. Utstillingen er for tiden stengt for rehabilitering (Closed for renovation).

Tyveri fra magasin

I midten av august 2017 brøt tyver seg inn ved universitetsmuseet. Dette kunne skje fordi et stillas ble satt opp på utsiden før sikringstiltak innvendig var på plass. Tyvene tok seg inn i Tårnet, gikk ned til magasinene i 6 og 5 etasje. De fikk med seg 397 gjenstander fra vikingtiden.

I oktober fikk politiet tips som gjorde at etterforskningen skjøt fart. På en pressekonferanse den 17. november kunne politiadvokaten fortelle at en stor del av gjenstandene var beslaglagt. Etter en nøyere granskning ved museet fant vi at om lag 300 gjenstander nå var kommet til rette. Men, mange var stygt skadet. Og fortsatt mangler 94 unike gjenstander.

Mer om utstillingsåpningen finner du her: Vikingskatten - De stjålne gjenstandene

Hvordan kunne dette skje: Alarm på stillas men ikke i magasinene

Stillaset ble satt opp i begynnelsen av juni. Så ble det dekket med presenning og alarm ble montert på stillaset. Da tyvene tok seg opp i stillaset, trolig den 12. august, utløste de alarmen. Tilfeldighetene ville at det den kvelden var sterk vind i Bergen og presenningen slo kraftig. Alarmutløsningen ble derfor tolket som en feilutløsning og alarmen ble slått av og så reaktivert. Dette skjedde to ganger.

 

Vikingtiden

Vikingtiden varte fra det 9. til det 11. århundre. Dette var vikingferdenes tid, da skip seilte ut fra Skandinavia på erobringstokter, på handelsferder og for å utforske og finne nye bosteder. 

Perioden har fått navn etter dem som dro ut på tokt som sjørøvere. Det gammelnorske ordet “vikingr” ble brukt om det å være sjørøver. Betegnelsen “viking” benevnte opprinnelig alle av skandinavisk herkomst men det kunne etter hvert også omfatte andre. Det er ofte ikke mulig å bestemme nasjonalitet på vikingene i de skriftlige kildene. Ordet «viking» må i dag forståes som beskrivende på et fenomen og på en tidsepoke. 

De skriftlige kildene forteller ulike fortellinger om vikingene. Utenlandske, vesteuropeiske samtidsforfattere forteller om dem utfra sine opplevelser - angrep, plyndring og drap - mens arabiske skrifter i større grad forteller om handel og kolonisering.

Mangelfulle skriftlige kilder gjør at det er arkeologene som bringer fram det viktigste kildematerialet om vikingtiden i Norden. En stor del av materialet vi har fra perioden stammer fra gravfunn. Vikingtiden er en svært funnrik forhistorisk periode i Norge og Norden. Uten disse funnene ville vår kunnskap om leveforhold i Norden på denne tiden vært svært mangelfulle.

En stor mengde smykker ble stjålet
Av de omlag 400 gjenstandene som ble stjålet, var opp mot 300 stykker smykker slik som armringer, halsringer, forskjellige typer spenner og ringnåler. I tillegg ble det tatt et betydelig antall enkeltperler og perlesmykker.

De fleste smykkeformer var felles for de nordiske land i vikingtiden. Smykkenes utforming endret seg i detaljene gjennom århundrene, og noen typer var mer vanlige i enkelte områder enn andre.

Den treflikete spennen var en ny form, inspirert av frankiske beslag på remmer (remendebeslag) og denne smykketypen fikk sitt tyngdepunkt på Østlandet. Smykkene ble masseprodusert i serier og det er store kvalitetsforskjeller. I tyveriet ble det tatt to treflikete og en firefliket spenne – alle er kommet tilbake. 

På 900-tallet ble det vanlig med finere utførte smykker med filigran og graveringsteknikk. Mest kjent fra denne perioden er gripedyrstilen som vi finner igjen både i trearbeider, bygninger, på smykker og på redskaper. Perlekjede med perler av glass, keramikk og edle steiner ble brukt av kvinnene. Ringnålene og spenner ble laget med nordisk dyreornamentikk men i irsk og skotsk stil. Man kan skille ut påvirkning fra irsk, skotsk og østlig stil i smykkematerialet.