Hjem
Universitetsmuseet i Bergen

Ny Nature-artikkel: Snegler og skjell - nære slektninger

Hvor nært beslektet er bløtdyr som muslinger, skjell og blekksprut, vår nest størst artsrike dyre-rekke? Hvordan har skall, nervesystem, kropp og hode utviklet seg?

Norske forskere i samarbeid med internasjonale kolleger offentligjør nå nye resultater i en artikkel i tidsskriftet Nature. Dette har gitt en ny gruppe i Livets tre.

Etter ledddyrene er bløtdyrene den mest artsrike dyre-rekken som omfatter alt fra blåskjell og blekkspruter til brunsnegler. Ved hjelp av nye genetiske metoder har en internasjonal forskergruppe vist at såpass ulike dyregrupper som snegler og muslinger er de som er nærmest beslektet blant bløtdyrene.

Resultatet er at snegler og muslinger som er nokså ulike i form og utseende, nå har fått plass i en helt ny gruppe med navnet Pleistomollusca.  Analysen basert på et arvemateriale på 308 gener, gav et omfattende datamateriale som igjen krevde nye metoder for at resultatene kunne bearbeides.

UiB forskere

Det er de norske forskerne Christiane Todt og Christoffer Schander fra Universitetet i Bergen og Bergen Museum som har deltatt i den internasjonale gruppen. Arbeidet har vært ledet av Kevin Kocot ved Auburn University (USA), der også forskere fra University of Florida (USA )og Johannes Gutenberg (Tyskland) har deltatt.

Funn av fossiler viser at bløtdyrene har eksistert på vår klode i over 600 millioner år . Det er den nest største dyregruppen med over 90 000 nålevende arter. Bløtdyrene er viktig på ulike måter som mat og næringsgrunnlag i for eksempel produksjon av mat, skjell og perler. Noen representerer økologiske utfordringer som sykdomsspredning og introduserte arter som brunsnegler ol. Fordi nervesystemet hos bløtdyrene er så grovt har de tradisjonelt vært viktige som modelldyr blant annet i hjerneforskning.

Artikkelen i Nature dokumenterer betydningen av fag som taksonomi og systematikk, der norske og skandinaviske fagmiljø er langt framme i internasjonal sammenheng. Dette er fag som tradisjonelt har fått mindre oppmerksomhet og ressurser en den mer praktiske, anvendbare forskningen. Artikkelen i Nature viser hvordan disse resultatene i neste omgang kan ha stor betydning for anvendt forskning innen ulike fag.

Les Nature artikkelen: Phylogenomics reveals deep molluscan relationships

Les omtale i forskning.no: Bløtt slektskap