Hjem
Universitetsmuseet i Bergen

Halloween og Allehelgensnatt

Halloweenfeiring er et relativ nytt fenomen i Norge. I utvidet forstand har Halloween på mange måter blitt en samlebetegnelse for alle de ulike høsttakkefester, tradisjoner og markeringer som finner sted i månedsskiftet oktober-november, når høsten svinner hen og vinteren setter inn.

I våre dager er Halloween stort sett et verdslig fenomen, med elementer fra forskjellige tradisjoner rundt om i verden. Påvirkninger har kommet fra religioner og kulturer som feirer Halloween på forskjellige måter. Man kan spore enkelte elementer fra markeringen tilbake til den katolske høytiden natt til 1. november, Allehelgensnatt (All Hallow's Eve) og Alle sjelers dag 2. november. Allehelgensdag ble innført av den katolske kirken for å feire ulike helgener, martyrer og trosvitner.

Allehelgensdagfeiringen fant opphavelig sted 13. mai, men ble flyttet til 1. november av Gregor 4. som ville fjerne den fra assosiasjoner til romerske blodriter som fant sted 13.mai.

Enkelte fører også denne natten tilbake til keltiske tradisjoner, og mener at Halloween er en omforming av den keltiske festen Samhain (uttalt sawain) av mange oppfattet som nyåret, en av de fire store høytidene i keltisk mytologi. Samhain var en dag preget av glede og død. Det var dagen da den andre siden var nær, ifølge mange fortolkere.

Den sterke dødssymbolikken i amerikansk Halloween-feiring med skjeletter, hodeskaller, flaggermus og blod, er nok ikke hentet fra de keltiske høstfestene, men er inspirert av den katolske allehelgensdagen i Mexico, Los días de los Muertos, "de dødes dag".

Halloween slik vi blir kjent med tradisjonen, er verken Allehelgensdag eller Samhain, med katolske helgendyrking eller keltisk naturreligion. Halloween er for mange fremdeles en amerikansk tradisjon som kanskje først og fremst er en feiring for barn. De får kle seg ut som skumle og morsomme karakterer og gå ut i gatene, banke på hos naboer og kreve sukkertøy med trusler om hevn, dersom de ikke får. Denne skikken kan minne litt om vår egen julebukktradisjon.

Om Halloweentradisjonen blir norsk er det vanskelig å si noe om, men man kan se at elementer fra mange ulike kulturer tas i bruk og gjøres til egne. Man kan kanskje si at kommersielle krefter har innflytelse på dette, butikkene bugner med gresskar og andre symboler som representerer dagen og butikkene er slik med på å forme vår oppfattelse av en ny skikk. Enda har ikke den norske Halloween nådd de høyder man ser i USA, men at det er en tradisjon med appell er det ikke tvil om.

Trick or treat

Denne natten var det vanlig å herje med naboer og venner. Dersom de ikke fikk noe når de banket på døren til naboen, fant de på noe lureri. På Halloween er det derfor tradisjon for å ta seg en "trick or treat"-runde i nabolaget. Man kler seg ut, går fra dør til dør og ber om noe godt. Får man ingenting utføres rampestreker.

Noen har oversatt dette amerikanske begrepet med "fanteri eller godteri". I tegneserien Nemi brukes uttrykket "digg eller deng". I et gammelt Donald Duck-blad har de foreslått å oversette "trick or treat" med "knask eller knep". Kanskje var også Donald-bladene med på å gjøre Halloweenferingen kjent for oss nordmenn for mange år siden.

Dagens måte å feire Halloween på i USA er ikke så veldig gammel. Den moderne feiringen med "trick or treat" begynte i mellomkrigstiden. Da mente enkelte at ungdommens opptøyer denne dagen gikk over alle grenser. Frem til da var de forskjellige rampestrekene blitt tolerert.

På 30-tallet ble de imidlertid debatt om hvordan samfunnet skulle bli kvitt problemet. Kanskje opptøyene og strekene hadde blitt verre med årene? Det moderne samfunnet ble gjerne oppfattet som uoversiktlig, flere bodde i byer og folk flyttet mer. Amerikanske husmødre prøvde derfor å ta kontroll over strekene. De begynte å invitere ungdommen inn i sine hjem, ga dem godterier og prøvde å gjette hvem som var bak maskene. Dette var svært vellykket og etter noen år ble "trick or treat" den tingen alle unge drev med på Halloween. Lois Hudson, skrev om 1950-tallets barn: "They sold their rights to rebellion for some sugar in expensive wrapping"

Gresskarlykt

I blant annet Irland, men også i Norge, var det tidligere tradisjon for å skjære ut lykter av turnips eller roer. Lyktene ble båret rundt for å skremme vekk onde ånder som var løs denne natten. Etter hvert ble det vanlig å skjære ut ansikter i turnipsen. Etter at irene kom til USA, beholdt de sine gamle tradisjoner, men de fant snart ut at det var mengder av gresskar i USA og erstattet turnipsen med gresskar som var lettere å skjære ansikter i.

Spådommer om fremtiden

Natten 31. oktober er i følge folkelige forestillinger en magisk og farlig tid, hvor overnaturlige krefter råder og de dødes sjeler vender tilbake til jorden for å besøke sine hjem. Farlige krefter er på ferde, og tidligere tente man bål for å drive vekk onde ånder.

De modige, eller de som hadde noe de ville oppnå, kunne bruke kreftene som var i sving denne natten til egen vinning. De kunne blant annet påkalle djevelen for å bruke hans hjelp i divinasjon og få spådommer om fremtiden.

Andre former for spådomsteknikker som fant sted denne natten er for eksempel å fange epler med munnen i et kar med vann. Klarte man det, skulle man skrelle eplet, kaste skallet over skulderen og se hvilken bokstav skallet formet. Denne var første bokstav i navnet på den man skulle gifte seg med.

Ugifte kvinner kunne gå baklengs ned en trapp mens de så i et speil. Da ville de kunne se mannen de skulle gifte seg med. Flere av skikkene er på denne måten knyttet opp mot ekteskap og således fruktbarhet.

Populærkulturens symboler

På tross av kristningen av høsttakkefestene, forbinder man i dag Halloween i større grad med hekser, spøkelser og onde ånder enn med kristne helgener. I følge tradisjonen er terskelen mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverden nærmest usynlig på Halloween. I feiringen er det derfor vanlig å pynte med skumle symboler, ofte med referanse til døden, de levende døde, svart magi og mytiske monstre.

De mest kjente Halloweenskapningene i moderne populærkultur er spøkelser, levende beinrangler, svarte katter, hekser, zombier, demoner og røde smådjevler, så vel som litterære figurer som Dracula og Frankenstein. Det er også vanlig å bruke enkelte symboler for høst og grøde i Halloweenfeiringen, særlig gresskar, helst med utskåret ansikt, og fugleskremsler, som representerer både jordbruk og det levende døde. Sort og oransje er blitt typiske Halloweenfarger og står for henholdsvis natt og mørke makter samt gresskar og markens grøde.