Hjem
Knut Eirik Ringheim Eliassens bilde

Knut Eirik Ringheim Eliassen

Førsteamanuensis, fagområde for allmennmedisin
  • E-postKnut.Eliassen@uib.no
  • Besøksadresse
    Alrek helseklynge, blokk D, Årstadveien 17
  • Postadresse
    Postboks 7804
    5020 Bergen

Allmennmedisin

Infeksjoner

Antibiotikabruk

Antibiotikaresistens

Antibiotikaretningslinjer

Flåttbårne sykdommer

Kommunikasjonskurs for medisinstudenter

Videogrupper etter praksis

PASKON (tidlig pasientkontakt)

Mentorordningen

  • Eliassen, Knut Eirik. Antibiotic treatment of Lyme borreliosis in Norway. NORM/NORM-VET 2018. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway. Tromsø / Oslo 2019. ISSN:1502-2307 (print) / 1890-9965 (electronic). Available at www.antibiotikaresistens.no

  • Eliassen, Knut Eirik; Waagsbø Bjørn, Løge, Ingard. Borreliose. https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/infeksjoner/tilstander-og-sykdommer/bakteriesykdommer/borreliose/

  • K.E. Eliassen, H. Reiso, D. Berild, M. Lindbæk; 2018, Comparison of phenoxymethylpenicillin, amoxicillin, and doxycyclinefor erythema migrans in general practice. A randomized controlledtrial with a 1-year follow-up.  Clinical Microbiology and Infection, Volume 24, Issue 12, December 2018, Pages 1290-1296
  • 2017. Symptom load and general function among patients with erythema migrans: a prospective study with a 1-year follow-up after antibiotic treatment in Norwegian general practice. Scandinavian Journal of Primary Health Care. 75-83.
  • 2017. Incidence and antibiotic treatment of erythema migrans in Norway 2005–2009. Ticks and Tick-borne Diseases. 1-8.
  • 2013. Tick bites in healthy adults from western Norway: Occurrence, risk factors, and outcomes. Ticks and Tick-borne Diseases. 304-310.
  • 2013. New guidelines for use of antibiotics in the primary health care service. Tidsskrift for Den norske legeforening.
  • 2012. Flåttbåren sykdom i Norge. BestPractice Norge. 16-19.
  • 2012. Erindringer om resistens- Et aktørseminar om antibiotikaresistensens historie. Michael Quarterly. 7-12.
  • 2012. Antibiotikaresistens i Norge-aktørseminar 16.01.2008. Michael Quarterly. 13-79.
  • 2012. Antibiotikabehandling av erythema migrans. .
  • 2011. Lyme borreliose - nordens "tropesykdom". Bioingeniøren. 14-18.
  • 2009. To treat or not to treat - om antibiotikabruk i allmennpraksis.
  • 2009. S. Rørtveit og medarbeidere svarer. Tidsskrift for Den norske legeforening. 540-541.
  • 2008. Skal gravide screenes for asymptomatisk bakteriuri? A. Bærheim og medarbeidere svarer. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2845.
  • 2008. Sepsis A78 (del av kap 7.10). 3 sider.
  • 2008. Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. 2330-2334.
  • 2008. Nye retningslinjer for antibiotikabruk. 35-38.
  • 2008. Nye retningslinjer for antibiotika i allmennpraksis og sykehjem. Utposten. 37.
  • 2008. Meningitt N71 (del av kap 7.10). 3 sider.
  • 2008. Landeplage - Borrelia og Flått. 24-27.
  • 2008. Førstevalgsbehandling for erythema migrans er fortsatt penicillin. Tidsskrift for Den norske legeforening. 1681-1681.
  • 2008. Endokardittprofylakse K70 (del av kap 7.10). 1 sider.
  • 2008. Borreliose (Lymes sykdom) S73, A78 (del av kap 7.10). 5 sider.

Se fullstendig oversikt over publikasjoner i CRIStin.

Behandling og forløp av urinveisinfeksjoner i norsk allmennpraksis

Med APRINOR og stipendiat Lars Haugom

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis.

Pågående prosjekter er "Andre flåttbårne infeksjoner blant EM-pasienter i Norge", "Kliniske og mikrobiologiske aspekter ved EM i norsk allmennpraksis" og en studie om EMs vekstrate for å kunne vurdere hvor lenge et EM har stått når det oppdages. I disse prosjektene samarbeider jeg med både norske, svenske og danske forskere, fra blant annet Sørlandet Sykehus i Kristiansand, Statens Seruminstitut i København og Linköpings Universitet.

I doktorgradsarbeidet (UiO, 2017) har jeg gjennomført tre delprosjekter om erythema migrans i norsk allmennpraksis:

"Den mest alminnelige flåttbårne infeksjonen i Norge er borreliose. Vanligste internasjonale betegnelse er Lyme borreliose (LB). Borreliabakterien smitter til mennesker ved bitt av infiserte flått. En lokal hudinfeksjon er vanligst - erythema migrans (EM). Ved å kartlegge konsultasjoner for flåttbitt og EM hos fastleger og legevakter fant vi en forekomst på 448 EM/100.000 innbyggere per år i de fylkene der borreliose er vanligst og beregnet en forekomst for hele landet på 148 EM/100.000 innbyggere per år. Dette utgjør nærmere 7.000 EM-konsultasjoner hos lege hvert år i Norge. Vi så også på hvilken behandling pasientene fikk, og på kjønns- og aldersfordelingen av pasientene som oppsøkte lege for flåttbitt eller EM. Det er vesentlig å behandle alle former av LB med antibiotika. Utslettet EM vil kunne forsvinne av seg selv etter noen uker, men om det ikke behandles øker risikoen for at sykdommen senere kan blusse opp i en mer utbredt form, som nerve- eller leddbetennelse. Det er nordisk tradisjon for å behandle EM med penicillin. I del II sammenlignet vi tre ulike antibiotikabehandlinger ved EM hos norske fastleger. 80 fastleger deltok. Gjennom tre sesonger ble 188 pasienter rekruttert til studien. Utslettene hadde lik varighet i de tre behandlingsgruppene. Etter 13 dager var 50 % av utslettene borte, etter 28 dager var 75 % av utslettene borte. Det var også svært liten forskjell i bivirkninger og følgesymptomer mellom de tre behandlingsgruppene. Vi fulgte alle pasientene i ett år etter behandlingen for å se om noen utviklet mer alvorlige former for borreliose. Ingen gjorde det. Derfor kan vi fortsatt anbefale penicillin som førstevalgsbehandling til pasienter med EM.

Det er kjent at pasienter som har gjennomgått mer utbredte former for borreliose, særlig med nervebetennelse eller hjernehinnebetennelse, kan ha senplager i lang tid, på tross av adekvat antibiotikabehandling. I del III av denne studien ønsket vi å se på om det å bli behandlet for den lokaliserte formen for borreliose, EM, også kunne føre til langvarige helseplager og eventuelt nedsatt funksjonsevne. Alle pasienter inkludert i behandlingsstudien fikk et omfattende spørreskjema om funksjonsevne og om hvor mye de var plaget av til sammen 32 ulike symptomer. Ett år etter endt behandling stilte vi de samme pasientene på ny de samme spørsmålene. I gjennomsnitt hadde alle pasientene god funksjonsevne både før og etter behandlingen. Antallet rapporterte symptomer pasientene hadde vært plaget med de siste 30 dagene, økte fra 5,4 ved diagnosetidspunktet til 6,2 ett år etter behandlingen. De som meldte en større symptombyrde hadde ikke dårligere funksjon. Det var ingen symptomer som pekte seg ut med vesentlig endring fra den dagen pasienten startet behandling for EM og til ett år senere. Den symptombyrden disse pasientene opplevde, kunne sammenlignes med symptombyrden som rapporteres i generelle befolkningsundersøkelser, eller blant pasienter som går til fastlegen sin for andre plager enn EM".

Kompetansefelt