Knut Eirik Ringheim Eliassen

Flere praksisplasser og bedre veiledning for medisinstudenter på fastlegekontorene (FRONESIS).

Tilgjengelig fra: Flere praksisplasser og bedre veiledning for medisinstudenter på fastlegekontorene (FRONESIS) - Alrek (alrekhelseklynge.no)

PROFMED - Medical students' professional identity formation during hospital practice.

Tilgjengelig fra: PROFMED - Medical students' professional identity formation during hospital practice | Enhet for læring | UiB

www.filosofiskpoliklinikk.no

“To greet or not to greet. The impact of social behaviour on medical students’ workplace learning. An interview study”. Intervjustudie av fjerdeårs medisinstudenter under sykehuspraksis på medisinsk og kirurgisk avdeling. Et samarbeid med E. Schei, B. Whelan og E. Valestrand.

Felles allmennmedisinsk forskning i Bergen – FAMFIB 2023: "Pasienters opplevelse av medisinstudent på legekontoret".

Med forskningsgruppen MedUt, MedUt | Fagområde for allmennmedisin | UiB

Felles allmennmedisinsk forskning i Bergen – FAMFIB 2020: «Søvn og infeksjon i allmennpraksis».

Med Bjørn Bjorvatn, Ingeborg Forthun og Knut Erik Emberland, Forskningsgruppen SMIL, SMIL | Fagområde for allmennmedisin | UiB

Behandling og forløp av urinveisinfeksjoner i norsk allmennpraksis

Med ABINOR og PhD-stipendiat Lars Haugom, 

COVID-19 outbreak in Norway - Epidemiology, health care utilization and primary care management (CONOPRI).

Medveileder PhD-stipendiat Jonas Dale. UiB/NORCE

«Akademisk bidrag inn mot fastlegekrisen»
Initiativtager og leder av nasjonalt samarbeid mellom de fire allmennmedisinske universitetsmiljøene i Norge for å bidra inn mot fastlegekrisen fra et akademisk ståsted. Oppsummert kunnskapsrapport om viktigheten av leger i primærhelsetjenesten sendt tidligere helseminister Høie og oppdatert med invitasjon til samarbeid til helseminister Kjerkol.

Eliassen, Knut Eirik Ringheim; Fosse, Anette; Risør, Torsten; Austad, Bjarne; Skjellegrind, Håvard; Eide, Torunn Bjerve; Mildestvedt, Thomas; Hetlevik, Øystein; Schei, Edvin. (2021): Brev til Helseministeren i forbindelse med redningsaksjon for fastlegeordningen.
Tilgjengelig fra: https://universityofbergen.sharepoint.com/:b:/s/TEAM_FAM/EY2Ig3SdtS5Hjg8... & https://www.dagsavisen.no/debatt/2022/05/16/fastlegeordningen-dor/

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis.

Andre flåttbårne infeksjoner blant EM-pasienter i Norge". 

I doktorgradsarbeidet (UiO, 2017) har jeg gjennomført tre delprosjekter om erythema migrans i norsk allmennpraksis:

"Den mest alminnelige flåttbårne infeksjonen i Norge er borreliose. Vanligste internasjonale betegnelse er Lyme borreliose (LB). Borreliabakterien smitter til mennesker ved bitt av infiserte flått. En lokal hudinfeksjon er vanligst - erythema migrans (EM). Ved å kartlegge konsultasjoner for flåttbitt og EM hos fastleger og legevakter fant vi en forekomst på 448 EM/100.000 innbyggere per år i de fylkene der borreliose er vanligst og beregnet en forekomst for hele landet på 148 EM/100.000 innbyggere per år. Dette utgjør nærmere 7.000 EM-konsultasjoner hos lege hvert år i Norge. Vi så også på hvilken behandling pasientene fikk, og på kjønns- og aldersfordelingen av pasientene som oppsøkte lege for flåttbitt eller EM. Det er vesentlig å behandle alle former av LB med antibiotika. Utslettet EM vil kunne forsvinne av seg selv etter noen uker, men om det ikke behandles øker risikoen for at sykdommen senere kan blusse opp i en mer utbredt form, som nerve- eller leddbetennelse. Det er nordisk tradisjon for å behandle EM med penicillin. I del II sammenlignet vi tre ulike antibiotikabehandlinger ved EM hos norske fastleger. 80 fastleger deltok. Gjennom tre sesonger ble 188 pasienter rekruttert til studien. Utslettene hadde lik varighet i de tre behandlingsgruppene. Etter 13 dager var 50 % av utslettene borte, etter 28 dager var 75 % av utslettene borte. Det var også svært liten forskjell i bivirkninger og følgesymptomer mellom de tre behandlingsgruppene. Vi fulgte alle pasientene i ett år etter behandlingen for å se om noen utviklet mer alvorlige former for borreliose. Ingen gjorde det. Derfor kan vi fortsatt anbefale penicillin som førstevalgsbehandling til pasienter med EM.

Det er kjent at pasienter som har gjennomgått mer utbredte former for borreliose, særlig med nervebetennelse eller hjernehinnebetennelse, kan ha senplager i lang tid, på tross av adekvat antibiotikabehandling. I del III av denne studien ønsket vi å se på om det å bli behandlet for den lokaliserte formen for borreliose, EM, også kunne føre til langvarige helseplager og eventuelt nedsatt funksjonsevne. Alle pasienter inkludert i behandlingsstudien fikk et omfattende spørreskjema om funksjonsevne og om hvor mye de var plaget av til sammen 32 ulike symptomer. Ett år etter endt behandling stilte vi de samme pasientene på ny de samme spørsmålene. I gjennomsnitt hadde alle pasientene god funksjonsevne både før og etter behandlingen. Antallet rapporterte symptomer pasientene hadde vært plaget med de siste 30 dagene, økte fra 5,4 ved diagnosetidspunktet til 6,2 ett år etter behandlingen. De som meldte en større symptombyrde hadde ikke dårligere funksjon. Det var ingen symptomer som pekte seg ut med vesentlig endring fra den dagen pasienten startet behandling for EM og til ett år senere. Den symptombyrden disse pasientene opplevde, kunne sammenlignes med symptombyrden som rapporteres i generelle befolkningsundersøkelser, eller blant pasienter som går til fastlegen sin for andre plager enn EM".