Hjem

Utdanning

Robotene kommer

Hva er det smarteste å studere nå som alt endrer seg?

Arbeidsmarkedet er i stor endring. Hva bør du studere når ingen vet hvilke jobber som kommer?

Student som studerer
FREMTIDENS ARBEIDSMARKED: Universitetet i Bergen ruster deg for en ukjent fremtid
Foto:
Eivind Senneset

Digitalisering og globalisering. Bransjer som endres. Jobber som forsvinner og usikkerhet. Hva bør en fersk student gjøre for å få jobb etter studiene?

– Det er lurt å være bevisst på ulike drivere som gir samfunnsendring. Det betyr også noe for hvilken kompetanse Norge trenger i fremtiden, sier André Kalstad, programansvarlig for globale kompetanseprogrammer i gründerdivisjonen hos Innovasjon Norge.

Kalstad har studert ved Universitetet i Bergen (UiB), mens Kjetil Svorkmo Bergmann er tidligere journalist som nå jobber med informasjonsarbeid for Innovasjon Norge. Begge er opptatt av nye trender og strukturelle endringer som påvirker arbeidsmarkedet og fremtidens kompetanse.

Innovasjon Norge har skissert en rekke såkalte mulighetsområder for verdiskaping vi bør satse på i årene som kommer, samlet under vignetten Drømmeløftet. Norge har en spesiell utfordring på grunn av fremtidige tap av inntekter fra olje og gass.

Etter innspill fra samfunnsaktører og næringslivet, peker seks områder seg ut i den siste rapporten: Havrommet, ren energi, bioøkonomi, kreative næringer og reiseliv, smarte samfunn og helse og velferd.

– Vi kan ikke satse på alt, men heller gå mot områder der globale utfordringer krysser norsk kompetanse. Det kan for eksempel handle om matproduksjon eller fornybar energi, sier Bergmann.

Nye yrker, ny kompetanse og ikke minst gründervirksomhet, er noe Norge trenger når vi en gang skal skru igjen oljekranen på norsk sokkel.

– Se på driverne

Er man usikker på hva man skal studere, kan man ta utgangspunkt i de store endringene vi ser nå, ifølge Kalstad. Digitaliseringen snur opp ned på mange bransjer. Tele, bank og mediebransjen står midt i en revolusjon med store endringer og tap av tradisjonelle arbeidsplasser.

– Digitalisering er en samfunnsdriver. En annen driver er økt levealder og utfordringene det gir innen helsesektoren. Her vil det oppstå nye fagområder og yrker.

Kalstad trekker også frem tingenes Internett og smarte samfunn.

– Vi er omgitt av ulike typer sensorer som registrerer en flom av data. Vi trenger kompetente mennesker som kan tolke data og gjøre dem forståelige.

Og slik fortsetter det. Ny kompetanse og løsninger for renere energi, bioøkonomi, kreative næringer og reiseliv. Alle disse er drivere som vil gi nye arbeidsplasser med nytt innhold. Drivere for endring er ikke noe nytt, men endringene skjer raskere og raskere i dagens samfunn.

– Følg hjertet ditt

Kalstad vil ikke gi konkrete utdanningsråd, men forteller at han selv endte opp med en sammensatt fagkombinasjon fra universitet og høyskole.

Etter historiestudier på UiB, gikk ferden videre til retorikk, forbrukersosiologi og markedskommunikasjon på BI. Så ble det jobb i reklame- og designbransjen, før han endte opp i Innovasjon Norge.

– Jeg tror personlig jeg hadde gått for en generalistutdanning også i dag. Det handler om at jeg liker å lære nye ting. Ikke noe negativt om medisin og juss, men jeg foretrekker å plukke fra ulike fagområder for å bli best mulig rustet for det jeg skal jobbe med, sier han og legger til:

– Apple-gründer Steve Jobs var klar på en ting. Du må følge hjertet ditt. Og når du kommer et stykke ned i gaten, så kan du trekke i de trådene som er relevante for deg. En klok observasjon.

Klynger og teknologi

Innovasjon Norge har lenge hatt et eget program for klynger. Også Universitetet i Bergen har valgt å satse på klyngesamarbeid. Tanken bak er at ulike fagmiljøer og ulik kompetanse skal føre til nye næringer og fremtidens løsninger.

– Det er veldig viktig å ha kunnskapsbærere som universitetet og høyskoler med i klynger, sier Bergmann, og trekker frem mulighetene det gir studentene:

– De får en gyllen mulighet til å møte en fremtidig arbeidsgiver gjennom arbeid i klyngene. Dessuten en mulighet til selv å bidra til utvikling av ny teknologi gjennom en master.

Mange forbinder teknologi og tech-begrepet bare med IKT. Det blir for snevert, poengterer Kalstad.

– Det kan være en dings i en oljebrønn, eller en ny måte å organisere data på. Det kan også være en ny måte å tenke på. Så lenge det kan selges og det løser et problem, er det ny teknologi.

Et globalt arbeidsmarked

Et annet trekk i dag, er økende globalisering. Verden blir knyttet stadig tettere sammen. Mulighetene er mange i et globalt arbeidsmarked.

Som seniorrådgiver jobber Kalstad mye med gründere som har potensial for å nå ut på verdensmarkedet.

– Vi driller gründerne på flere områder. Tallforståelse går på å måle progresjon i et prosjekt. De handler også om å selge seg selv, og hvordan man tenker.

– Kan du si litt mer om tenkemåte?

– Å kunne tenke lenger enn for eksempel hullet en boremaskin lager, er viktig. Man fester en krok og henger opp en jakke. Så hensikten med boremaskin er mye mer enn å bore et hull, sier han og fortsetter:

– Det handler om å prøve å forstå det egentlige behovet bak en idé, eller et produkt. Klarer man det, så er man kommet langt.

Selg deg selv

En annen egenskap som er viktig i et arbeidsmarked, uansett utdannelse, er å selge seg selv.

– Der har vi nordmenn mye å gå på. Vi er opplært til å være tilbakeholden, og vi går dermed glipp av muligheter. Å pitche en idé, eller egen kompetanse, er noe alle burde trene på, sier han.

Han forteller om erfaringene han selv fikk som student:

– Det å aktivisere seg under studiene er viktig. Selv om man ikke ser nytten med en gang.

– Andre gode egenskaper som kan ruste oss for fremtiden?

– Å være tilpassingsdyktig og omstillingsvillig. Ta til deg ny kunnskap gjennom hele livet.

En av de store faglige inspirasjonskildene for Kalstad, er sveitseren Aleksander Osterwalder. Han er skrevet det som har blitt en moderne klassiker: «Business Model Generation».

– Det blir min lille bokanbefaling helt til slutt. Les og lær. Innovasjon Norge bruker teoriene som grunnlag for mye vi gjør i forhold til gründerskap, sier han.