Hjem
Utdanning

Rett i jobb som musikkterapeut

Alexander Bjotveit studerte musikkterapi ved Griegakademiet og gikk rett ut i fast jobb etter studiene.

Det var veldig kjekt allerede fra studiestart. Små klasser gjør at man fort blir en del av en gjeng.

- Musikkterapistudiet viste seg å gi i pose og sekk. Jeg kunne beholde drømmen om å være rockestjerne med en fast, trygg jobb med god inntekt. Jobben som musikkterapeut gjør det mulig å kombinere å drive med musikk og å jobbe med musikk og mennesker, sier Alexander Bjotveit, som gjorde seg ferdig med femårig integrert master i musikkterapi ved Griegakademiet i 2017.

Allerede før han var uteksaminert hadde han fått fast jobb på det distriktpsykiatriske senteret Solli DPS, der han jobber med å bedre menneskers helse og livskvalitet gjennom samarbeid og deltakelse i musikalske aktiviteter.

Det var egentlig tilfeldig at Bjotveit begynte å studere musikkterapi. Han hadde aldri hørt om studiet, og hadde egentlig tenkt å bli utøvende musiker. Men da han gikk på gitarlinjen på Trøndertun folkehøgskole gikk det opp for ham hva det innebærer å være utøvende musiker. Han vurderte en stund å bli musikklærer, før han oppdaget at musikkterapi var et eget fag.

- Læreren min på folkehøgskolen så ikke for seg at en rocka fyr som meg skulle holde på med musikkterapi. Men han visste nok ikke helt hva musikkterapi var og at bergensbølgen har skylt inn over musikkterapistudiet. Det er mange bergensmusikere som velger musikkterapistudiet, humrer Alexander, som søkte uten å vite hva han gikk til. Han har aldri angret.

Godt miljø

- Det var veldig kjekt allerede fra studiestart. Små klasser gjør at man fort blir en del av en gjeng. Det var god kontakt mellom studentene og de faglig ansatte. En av professorene pleide jevnlig å invitere til te om man trengte en samtale. Kontakten mellom kullene var også god og vi hadde flere fag felles. Det var flere som fant hverandre gjennom samarbeid om band på fritiden, både på tvers av kullene og med studenter på utøvende musikk og jazz på Griegakademiet, forteller Bjotveit, som fremdeles er aktiv musiker på fritiden gjennom det bergensbaserte bandet «Greenland Whalefishers», som spiller irsk punk. Dette er et band han har vært medlem av siden studietiden.

- Det er en del obligatorisk undervisning, men ikke hver dag, så spesielt de tre første årene av studiet var det godt mulig å spille mye på fritiden og utvikle seg musikalsk. Studiet krever mer de to siste årene, der man også må skrive en masteroppgave, sier Alexander, som skrev en teoretisk oppgave om effekt i musikkterapi og hva som fører til bedring.

Han forklarer at det er stor variasjon i eksamensformene gjennom studiene; skriftlige, muntlige, og praktiske i samspill, improvisasjon og hovedinstrument.

Hvem kan søke musikkterapi?

Du må kunne spille minst to instrumenter for å kunne søke musikkterapi, og alle som søker må gjennom en opptaksprøve og intervju.

- Man må være god nok å synge og spille, men ikke virtuos. Motivasjonen for å søke må være at man har lyst å jobbe med musikk og med mennesker. Det er like mye personlige egenskaper som teller, som empati, evne til å lytte og interesse for andre mennesker. Jeg syntes ikke opptaksprøven var skummel, de som møtte meg var veldig positive og omsorgsfulle.

Musikkterapistudiet er bredt sammensatt av ulike fag som psykologi, medisinfag, helse- og sosialfag, pedagogikk, musikkvitenskap og praksis. Bjotveit forklarer at de hadde fem praksisperioder i løpet av årene han var student. Det var mange ulike steder å velge mellom, inkludert praksis i utlandet, der studentene var steder som New York, Israel, Danmark og Irland. Bjotveit tilbragte en måned i Cape Town i Sør-Afrika, der han arbeidet både på sykehus og i barnehage, gjennom Music Works, en organisasjon universitetet har avtale med.

- De ulike praksisperiodene gjør at man får prøve ut ulike steder å jobbe. Det var slik jeg fant ut at jeg var mest interessert i å arbeide med voksne innenfor psykisk helse, forteller Bjotveit.

Fast jobb rett fra studiene

Allerede før Bjotveit var ferdig uteksaminert stilte han til jobbintervju på Solli DPS, hvor han startet i fast stilling så snart han var ferdig utdannet musikkterapeut.

- De var positive til å satse på nyutdannete, så jeg var heldig. Men jeg var ikke redd for å ikke få jobb. Det som er unikt med musikkterapi er at man kan jobbe innenfor et bredt spekter av kontekster. Med barn, unge, voksne, og eldre, innen spesialpedagogikk, barnevern, psykisk helsevern, rusomsorg, kriminalomsorg, sykehus og sykehjem. Det er et stort behov for musikkterapeuter i kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og i andre samfunnsområder, sier Bjotveit.

Som musikkterapeut jobber man ofte med mennesker i sårbare situasjoner.

- Jeg er glad for den faglige tyngden masterutdanning ga meg. Vi får god innføring i både teoretisk og praktisk kunnskap som jeg trenger i arbeidet som musikkterapeut. Jeg får gode tilbakemelding fra kollegaer på det perspektivet jeg bidrar med.

På Solli DPS er Bjotveit ansatt på en rehabiliteringsavdeling, der han tilbyr musikkterapi til personer som blant annet sliter med psykose og rusproblemer. Han arbeider i et tverrfaglig team med psykologer, erfaringskonsulenter, sykepleiere, leger, sosionomer og ruskonsulenter. Bjotveit er eneste musikkterapeut. - Jeg får mye ansvar og mye frihet i min arbeidshverdag, sier han.

Musikkterapi virker

- Det er ikke lenge siden Helse Bergen bestemte at alle DPS-ene i bergensområdet skulle ha en musikkterapeut. Dette er en satsing på musikkterapi basert på faglige nasjonale retningslinjer, sier Bjotveit, som ser frem til å få flere musikkterapikollegaer.

- Vi ser jo at musikkterapi virker. I min jobb møter jeg personer som har slitt i årevis og opplever at de blomstrer i møte med musikkterapi, sier Bjotveit.

Han forklarer at han i møte med pasientene prøver å ta utgangspunkt i deres ressurser, interesser og egne mål. Mange av dem er lei av fokus på sykdom, samtaleterapi og alt som er vanskelig. Gjennom musikkterapi får de mulighet til å utforske hvordan de kan bruke musikk i sin bedringsprosess.

Musikk kan for eksempel brukes som uttrykksform, som identitetsmarkør, som meningsfull aktivitet, som støtte og regulering, eller som en inngangsbillett til sosiale grupper, sier Bjotveit. Mange lærer seg et instrument, begynner å spille i band og skriver sanger.

- De ser ikke på musikkterapi som behandling, men som et positivt innslag i livene deres. Det er veldig givende.