Hjem
Utdanning

Slik er det å studere arkeologi

Det er et adrenalinrush hver gang jeg er med på å gjøre et arkeologisk funn. Da forstår vi litt mer av hvordan de som bodde her på jorden før oss hadde det, forteller William Dack.

Arbeidsdagene som arkeolog kan være lange, men alt dette er glemt når vi gjør et funn. Det er et "kick" hver gang!

– Jeg må ha vært rundt ti år gammel da jeg besøkte et vikingmuseum sammen med mine foreldre for første gang. Jeg husker at det gjorde et så voldsomt inntrykk at jeg nesten ble slått i bakken, sier William.  

– Det jeg tenkte var: Jøss, har de funnet alt dette under jorden. Det var noe jeg ble utrolig fascinert av. 

Det har vært folk her før meg  

William er født og oppvokst i Duluth i Minnesota, og da han og familien kom hjem fra den turen til museet, begynte han med utgravinger på egen hånd. 

– Rett ved der vi bodde var det rester av en grunnmur fra et hus som må ha blitt bygd på 1800-tallet. Her begynte jeg å grave rundt, og jeg husker at jeg fant en gammel steikepanne og litt andre ting. 

Etter at han ble eldre har han skjønt at gjenstandene han fant under denne første «utgravingen», egentlig ikke var den viktigste oppdagelsen han gjorde. 

– Det jeg husker best var følelsen av å oppdage at jeg er en del av noe større. Jeg vet ikke om jeg får til å forklare det på noen annen måte. Det var en forståelse av at det har vært folk her før meg, forteller han.       

Kom til Norge for folkehøgskole 

Selv om fascinasjonen for historie og arkeologi var der fra tidlig av, var det ingen selvfølge at han skulle studere arkeologi.  

Og når du er født og oppvokst i USA, var det heller ingen selvfølge at det var nettopp i Norge han skulle studere. 

Ettersom årene gikk hadde interessen for arkeologi fra barndommen fått konkurranse av andre interesser.  

– Da jeg var ferdig med high school, var jeg usikker på hva jeg ville, forklarer William. 

Etter å ha vurdert ulike alternativer endte han opp med et år på folkehøgskole på Lillehammer i Norge. 

– Jeg kommer fra en slekt med mange norsk-amerikanere, og var nysgjerrig på hvordan det var å bo her. 

Arkeologi handler om storytelling 

Det som egentlig skulle være et år har nå blitt nærmere ti. 

– Når det gjaldt studier, så fant jeg ut at jeg hadde flere muligheter i Norge enn i USA. 

Mye av dette henger sammen med det økonomiske. Ved universiteter i Amerika er det ikke uvanlig å betale flere hundre tusen kroner i skolepenger hvert eneste år.  

– Jeg var innom både det å skulle studere journalistikk, historie eller arkeologi – før jeg til slutt altså endte opp med arkeologi ved Universitetet i Bergen. 

Underveis i studiene har han forstått at journalistikk og arkeologi har langt mer til felles enn det han trodde.  

– Begge deler handler om storytelling. I stedet for å intervjue mennesker, så intervjuer jeg gjenstander. Det er som et puslespill der en prøver å finne spor som til sammen forteller en historie, sier William. 

Støttende fagmiljø og medstudenter 

Selv om han hadde plukket opp en del norsk i løpet av året på folkehøgskole, var det å skulle studere på norsk tøft.    

–  Spesielt i begynnelsen var det vanskelig. Den første tiden hadde jeg med meg ordlisten overalt. Kom jeg over et ord jeg ikke kjente til, slo jeg det opp og skrev det ned.  

Når du hele tiden må slå opp ord, sier det seg selv at ting gjerne går litt treigt. Heldigvis var medstudenter og foreleserne tålmodige.  

– De hjalp meg mye, forteller han. 

Var det noe han ikke skjønte, forklarte de det gjerne en ekstra gang. Han fikk også lov til å skrive innleveringer og eksamen på engelsk.  

– Hva overrasket det mest med arkeologi-studiet? 

– Det tror jeg må være bredden. Arkeologi er et stort fag. Det har bodd mennesker på jorden i hundretusenvis av år. Jeg har også blitt overrasket over hvor internasjonalt faget er, forteller William. 

En av foreleserne han har hatt er Cristopher Henshilwood som er professor ved Universitetet i Bergen, og er en av de mest berømte arkeologene i verden. I høst ble det kjent at han ledet en forskningsgruppe som gjorde et sensasjonelt funn av 73.000 år gamle tegninger i en hule i Sør-Afrika.    

Både praktisk og teoretisk som arkeolog  

I løpet av studietiden har William selv vært med på flere utgravinger. Noe av det han liker best med å være arkeolog, er at det ofte handler om teamarbeid.  

– De du jobber sammen med har gjerne ulike spesialiteter. For eksempel er noen spesialister på jernalderen, noen på bronsealderen og noen på steinalderen. Og så må vi løse de problemene som oppstår i løpet av en utgravning sammen, forklarer han.  

Det krever ofte kreativitet. En annen ting er at det å være arkeolog i vel så stor grad handler om det praktisk som om det teoretiske. 

– Det er ikke alt en kan lære seg via studiene. Når du er på felt og driver med utgraving, så krever det intuisjon. Mye av dette kommer med erfaring og praksis, forteller William.   

Arkeologiske funn - et “kick” hver gang 

Som arkeolog driver du ofte med feltarbeid. Og når du driver med feltarbeid, må du være forberedt på å bo vekke flere måneder av gangen. 

 – Feltsesongen varer fra mars til november. Om vinteren så stopper utgravingene opp på grunn av været. Derfor er det mange arkeologer som ikke er fast ansatt, men som arbeider på kontrakt, forklarer han. 

–  Selv liker jeg denne fleksibiliteten. Jeg tjener ganske bra i løpet av sesongen, slik at jeg ikke må jobbe resten av året.  

Arbeidsdagene i løpet av feltsesongen er ofte lange, og det kan være fysisk krevende. 

– Men alt dette er glemt når jeg er med på å gjøre et funn. Det er et adrenalinrush hver gang, sier William. 

– Ut fra det vi finner, som gjerne kan være kullbiter eller beinrester, så er det utrolig hva vi kan finne ut om hvordan folk bodde og levde. Da kan jeg fremdeles kjenne den samme fascinasjonen som da jeg var ti år gammel og var på vikingmuseum for aller første gang.