Mer enn bare kart

Av Karina Asbjørnsen

- Jeg visste ikke helt hva studiet var da jeg begynte. Mange tenker gjerne på geografistudiet som noe lignende det faget man hadde på videregående, men det er så mye mer enn det, sier Karoline Follestad. Hun går andre året på bachelorprogrammet i geografi.

Selv var hun forberedt på å lese om v-daler og u-daler, og ble overrasket da studiet i tillegg til natur- og miljø-geografi også inneholdt mye samfunnsgeografi. Her tar studentene for seg tema som berører både politikk og økonomi.

- Geografi er både et samfunnsfag og et naturfag. Samfunnsfagsdelen dreier seg mye om arealplanlegging, utvikling og økonomisk geografi, mens naturfagsdelen tar for seg klima og miljø, sier professor Grete Rusten.

Forstå prosessene

Temaer som tas opp på geografistudiet, er blant annet velferd, bosetting, regional næringsutvikling, internasjonalisering, globalisering, miljøkatastrofer og ressursforvaltning.

Follestad mener at nettopp bredden på studiet gjør at de fleste finner noe de interesserer seg for. Studentene har stor frihet til å spesialisere seg innen det de synes er spennende. I alt finnes det fire studieretninger: Naturgeografi, miljø- og landskapsgeografi, økonomisk geografi og utviklingsgeografi.

- Det handler om å forstå prosessene. Geografi er et veldig anvendelig fag, som bygger broer mellom ulike profesjoner og ser på de store spørsmålene i verden, sier Rusten.

Tradisjon for feltkurs

Gjennom ulike feltkurs får studentene praktisk erfaring i muntlig presentasjon, utredningsarbeid og samarbeid i grupper.

- Vi har et sterkt fokus på forskningsbasert undervisning, og vi vil gi studentene våre en blanding av teoretiske og praktiske kunnskaper. Her tror jeg at feltkursene våre er viktige, sier Rusten.

På et samfunnsgeografisk feltkurs skal studentgruppene utrede ulike problemstillinger i en region. Her kan man ha tema som næringsaktivitet, innovasjon eller transport- og kommunikasjonssystem.

Tilsvarende vil et natur- og miljøgeografisk feltkurs fokusere på landskap, prosessene som former det, og naturressursenes betydning for området.

- Det er veldig gøy med feltkurs! Vi bruker teorien fra forelesningene, og ser på det vi har lært om ute i naturen. Da får vi inn kunnskapen på en helt annen måte, og forstår sammenhengene bedre, sier Follestad.

Får jobb

Selv synes Follestad at naturgeografien er spesielt interessant, fordi den er mer ”konkret” og fordi hun synes det er spennende å bruke den i praksis.

- Jeg har lyst til å jobbe med noe innenfor klima, miljøforvaltning eller maringeografi, sier hun.

I følge Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen, er det spesielt den tverrfaglige allroundkompetansen og kunnskapene om utredning og planlegging som gjør geografene attraktive på arbeidsmarkedet.

- Geografene får jobb, og det er stor spredning på hvor de havner. Mange går til forvaltningen, mens andre finner veien til næringslivet eller jobber med forskning og utdanning, sier Rusten.