Hjem
Utdanning

Politisk tilbakeblikk på studietiden

Aslak Sira Myhre mener selv han er underutdannet, og hadde aller helst sett at ungdom jobbet noen år før de valgte å studere ved universitetet. Han har tidligere vært sjef for Litteraturhuset i Oslo og ble direktør for Nasjonalbiblioteket i 2014.

Jeg husker studietiden min som et fyrverkeri av politikk!

Hvordan husker studietiden din?

- Jeg husker studietiden min som et fyrverkeri av politikk! Jeg studerte historie og sosialantropologi. Studiene ble avbrutt av motstandskampen mot EU og etter hvert også valgkamp. Jeg var en veldig engasjert som student, blant annet gjennom NSU og som leder av Bergen RV. I 1997 flyttet jeg til Oslo for å jobbe med politikk på fulltid, som leder av RV.

Hvilken betydning har studiene hatt for deg?

- Studietiden har nok hatt en større betydning for meg enn selve studiene. Men jeg lærte å mestre den akademiske metoden og det har vært viktig for meg. Jeg likte veldig godt å være student i Bergen, spesielt det sosiale og politiske miljøet rundt UiB. Jeg lærte mye i NSU, på studentsenteret, på Hulen, Samfunnet og Kvarteret, dette er miljøer som har vært veldig viktige for meg.

Er det noen episoder du husker spesielt godt?

- Jeg husker veldig godt da jeg og Knut Arild Hareide stod sammen utenfor gamle Forum kino og delte ut informasjon om NSU. Jeg var så fyllesyk at de sa det luktet sprit på hele Danmarksplass! Det var derimot ikke Knut Arild. Han fortalte levende en liknelse om at å være med i NSU var som å komme inn i varmen til mor og få kakao etter at du hadde vært ute i snøen og fryst en hel dag. Knut Arild har jeg enda et veldig godt forhold til, han er et godt og skikkelig menneske.

Hva har studiene hatt å si for hvor du er i dag?

- Det er i alle fall ikke min akademiske bakgrunn som har brakt meg inn i jobben, jeg er vel formelt understudert. Men så hadde eg nok helleraldri passet inn på universitetet slik det er i dag. Noe av det jeg likte ved å studere den gangen var muligheten til selvstudium, at du kunne styre tiden selv, lese på egenhånd og så gå opp å ta eksamen og vise hva du var god for. Nå er det kollokviegrupper, semesteroppgaver og obligatorisk arbeid gjennom hele semesteret. Det er bra med oppfølging av studenter, for all del, men jeg hadde savnet muligheten til å styre min egen tid og læring.

Hva tenker du om universitetets rolle i dag?

- Universitetet blir dratt i alle retninger og er mer en forlengelse av den videregående skolen. Mellomfag, eller bachelorgraden som det heter nå, er blitt det nye artium og ser ut til å bli stadig mer verdiløst. Samtidig trekkes universitetet mot et nytteprinsipp, der all forskning helst skal ha en direkte samfunnsmessig nytte, eller aller helst økonomisk nytte. Alt skal være målbart og kunne telles. Det virker til at man later som om humaniora og marinbiologi er det samme. Og så «overutdanner» vi oss. Det er selvsagt bra at så mange har mulighet til å ta utdannelse, fordi kunnskap er bra i seg selv. Alle skal ha rett til å ta høyere utdanning, men alle trenger virkelig ikke å gjøre det, ikke for sin egen del, og ikke for samfunnets del. I tillegg til akademikere trenger vi fagarbeidere som kan bygge hus, vi trenger sveisere, snekkere og folk som kan dyrke jord også. Vi mister håndens kunnskap i dyrkingen og strømlinjeformingen av ånden.

Hvordan kan vi forandre på dette?

- Ungdom skulle fått muligheten til å jobbe før utdanning. Etter ungdomsskolen for eksempel, skulle man hatt mulighet for å jobbe et år, uten å miste rett til skoleplass senere. Det samme ville jeg hatt etter videregående. Da kunne man godt hatt et pliktarbeidsår, som verneplikt, men ikke knyttet til det militære. På den måten får ungdom prøvd seg i arbeidslivet og gitt noe tilbake til samfunnet de er en del av, og goder de nyter godt av.