Hjem
Utdanning

Legen som ble programleder

Line Jansrud har levd ti dager på kun sjokolade, blåst ballonger av både griselunger og urinblære, og gjort alt for å holde seg våken i 72 timer, men det er først når hun hører en lege kommunisere godt med pasienten sin at hun får hun frysninger.

Hovedinnhold

Jeg trivdes hele veien på studiet, og lærte noe nytt hver dag.

- Jeg hadde et godt utviklet «flink-pike-syndrom» for å si det sånn.

Line forteller levende om hvordan hun alltid har sett for seg at hun skulle bli lege. Om hvordan hun på videregående holdt nøye kontroll med Excel-arkene og karakterene hun førte inn der, bare for å forsikre seg om at sluttsummen holdt seg godt over grensen for kravet til å komme inn på medisinstudier i Norge.

Det måtte bli Bergen

- Jeg hadde Universitetet i Bergen på førsteplass. Selv om andre medisinstudenter var opptatt av at snittet var noe lavere der enn i andre norske byer var jeg ikke i tvil, det var Bergen jeg ville bruke karakterene mine på. Jeg hadde et romantisk bilde av byen, og var klar som et egg til å komme meg bort fra Østlandet.

Programlederen for statskanalens vitenskapelige program for barn, Newton, er like tydelig i sin formidling på en ustabil telefonlinje fra Trondheim, som på TV-skjermen.

- Jeg har alltid vært litt petimeter. Det tror jeg er en god ting når man er lege, at man har orden på detaljene og er nøye.

I 8 år bodde Line, som opprinnelig er fra Fetsund, i studentbyen Bergen.

- Jeg trivdes hele veien på studiet og lærte noe nytt hver dag. Det var utrolig behagelig og bare kunne lene seg tilbake i forelesningssalen med kaffekoppen og få konstant påfyll av vitenskap. Det var også utrolig stas å være disseksjonsveileder for yngre kull, da kjente jeg virkelig på gleden ved å formidle.

For mye medisin

Så mye innsats la hun i formidlingen, at hun tilbrakte flere nattetimer mutters alene på disseksjonssalen blant kalde kroppsdeler i metallbeholdere.

- Det ble veldig mye medisin til slutt. Medisinstudiet, medisinvenner, medisinkjæreste. Plutselig dreide hele livet mitt seg om medisin og jeg fikk en slags eksistensiell smell. Det ble en kroppsoverdose kan man si. Jeg er egentlig en person som synes at alt er spennende. I disse dager, er jeg for eksempel blitt interessert i fotball!

Den eksistensielle smellen førte Line ut av legenes turnuslotteri og inn i TV 2. Her fikk hun øynene opp for tv-produksjon og formidling. Så kom kjærleiken og med den gikk flyttelasset til Oslo. Etter noen måneder som lærervikar, og et arbeidsopphold i rusakutten på Ahus, klarte Line allikevel ikke å legge fra seg TV-tanken.

- Jeg scrollet meg helt ned til bunnen av nrk.no der man finner ledige stillinger. To dager før fristen gikk ut så jeg at de søkte etter programleder for Newton. Så la jeg ut alle mine vitenskapelige bøker på kjøkkenbordet, tok på meg et par store briller og lagde en presentasjonsvideo på 30 sekunder.

Det funket. For noen auditionrunder senere dukket Line opp i TV-ruta som programleder.

- Jeg føler virkelig at jeg får bruk for utdanningen min i Newton. Gjennom videregående skole og UiB har jeg fått en grunnleggende forståelse for naturvitenskap og jeg tror det er viktig at det ikke bare er folk med humanistisk bakgrunn som er formidlere i media. På redaksjonsmøtene er jeg over gjennomsnittet opptatt av at det vi viser på skjermen skal være vitenskapelig korrekt. Jeg merker at jeg har et litt annet perspektiv enn mange av de andre i redaksjonen og er nok, i følge mine kollegaer, noen ganger for opptatt av nyanser og presisjon.

Ofrer seg for naturvitenskapen

Gjennom flere episoder i Newton har Line selv stilt kroppen sin til disposisjon for vitenskapen. Hun har for eksempel levd 10 dager på kun sjokolade. Hun har laget alle måltider av mat hun har funnet i folks søppelkasser og hun har forsøkt å være søvnløs i 3 døgn. Men ikke minst har hun fått god øvelse i å eksperimentere med grisens innvoller foran nysgjerrige små tv-tittere.

- Spesielt disseksjonsserien er jo spot-on! Da er jeg midt i kjernen av faget mitt og kan bevise at jeg faktisk kan noe. Jeg oppdaget noe artig da jeg drev og blåste opp urinblæra til en gris, for i følge Google har denne blitt brukt som innmat i fotballer!

Får frysninger av god pasientkommunikasjon

Hvor lenge legen Line, ja hun kan kalle seg lege selv om turnusen gjenstår sier hun, blir værende i Newtons verden vet hun ikke selv. Hun er en smule bekymret for at medisinkunnskapene skal forvitre etter hvert, men er klar til å ta opp kampen mot hukommelsen. En del av medisinstudiet har dessuten krøpet inn under huden hennes.

- På studiet hadde vi kurs i kommunikasjon og kognitiv terapi. Mange tok lett på dette emnet, men jeg syntes det var helt fantastisk. Når kommunikasjonen mellom pasient og lege er virkelig god kan jeg få helt frysninger!