Hjem
Utdanning

Mange muligheter i distrikts-Norge

Marthe Svantesvold fikk jobb som programrådgiver for flyktninger i Vindafjord kommune med en bachelorgrad i utviklingsstudier og geografi. Hun råder andre nyutdannede til å søke ut mot distriktene der det er mindre konkurranse om drømmejobben.

Hovedinnhold

Geografi og de andre fagene i graden min har lært meg mye om hvordan verdens historie, politikk, økonomi, kommunikasjon og kultur er sammenvevd. Relasjonene mellom disse systemene, mennesker og steder fascinerer meg!

Hva er dine viktigeste arbeidsoppgaver som programrådgiver for flyktninger?

– I vår kommune er vi bare to som jobber i selve flyktningetjenesten. Kommunen har en enhetsintegrert modell for mottak av flyktninger, der bosetting skjer i tett samarbeid med alle relevante enheter i kommunen. De siste årene har det blitt bosatt ca. 15 personer per år, og disse kommer både direkte fra landene de har flyktet fra og fra asylmottak. Vår jobb er først å forberede det formelle før familiene kommer. Fra første dag er vi tilgjengelige for familiene og hjelper de med å finne seg til rette i sin nye bolig, så vel som i nærmiljøet og i de enkeltes introduksjonsprogram. Etter hvert hverdagen faller på plass, går jobben ut på å være ett bindeledd mellom de enkelte ungdommene eller familiene og alt det nye de må forholde seg til i Norge.

Ut over dette gjør jeg utrolig mye forskjellig. Jeg hjelper programdeltakerne med å finne kurs og praksis, og med jobbsøking. Jeg har også hatt sykurs med en kvinnegruppe og arrangert turgruppe for nyankomne. En viktig del av jobben er også å bidra til at kommunikasjonen mellom familiene og skole, barnehage, fritidsaktiviteter, lege og NAV fungerer som den skal.

Hva er det beste med jobben, og hva er mest utfordrende?

– Stillingen min er en nyopprettet prosjektstilling, og det har derfor tatt litt tid for både de jeg jobber med og meg selv å finne ut hva min rolle skal være. Dette gir en fin mulighet til å selv kunne få være med å forme egen hverdag. Det er også rom for å være kreativ og finne på nye ting, noe jeg liker godt. Denne jobben er utrolig variert, utfordrende, uforutsigbar og ingen dager er like. Det at vi er en liten kommune gjør også at vi får muligheten til å ha nær kontakt og gi tett oppfølging til alle vi bosetter, som jeg ser er en nøkkel til å lykkes med integreringsarbeidet.
 
På hvilke måter erbakgrunnen frå utviklingsstudier og samfunnsgeografi relevante for din arbeidssituasjon?

– Geografi og de andre fagene i graden min har lært meg mye om hvordan verdens historie, politikk, økonomi, kommunikasjon og kultur er sammenvevd. Relasjonene mellom disse systemene, mennesker og steder fascinerer meg og danner grunnlaget for min interesse for flyktningfeltet og migrasjon. Både studier og reising har gjort meg bevisst på mitt eget tankesett og norsk kultur. Det har også gitt meg en enorm respekt for andres ståsted og synspunkter.

Hva var din første jobb etter endt utdanning? Hvordan opplevde du overgangen fra studiene til arbeidslivet?

– Studiene mine er fullført på alt annet enn normert tid, noe blant annet frivillig arbeid, utveksling og hodestups forelskelse i det afrikanske kontinentet bidro til. Det skyldes også at jeg fikk et barn jeg ble alene med, og derfor ble avhengig av deltidsjobber og etterhvert heltidsjobb. Alt dette skjedde mens jeg i rykk og napp tok resten av graden.
 
– Den siste perioden av studiene, og et år etter at graden var fullført, jobbet jeg i barnehage og fikk dermed en glidende overgang til arbeidslivet. Jobben var ikke så relevant faglig, men hjalp meg med å bli kjent med meg selv og finne ut av hva jeg ville bruke studiene til. Utviklingsstudier og geografi gir ytterst få klare svar på hvor en bør jobbe og åpner for mange mulige veivalg. Ut fra faglige interesser og personlig engasjement ble det etterhvert klart for meg at jeg ønsket å jobbe med integrering. Med kun en bachelorgrad kunne jeg se langt etter en jobb på dette feltet i Bergen, og et masterstudium og mer lån kjentes ikke riktig ut for datteren min og meg på det tidspunktet. Da en slik stilling jeg ønsket meg ble utlyst i hjemkommunen min søkte jeg og fikk jobben. Distrikts-Norge er fint på den måten, at det ikke fullt så mange om beinet, og ikke bare de med mastergrad og mange antall års relevant erfaring som blir vurderte. I tillegg til utdannelsen tror jeg interesse og engasjement for feltet, holdninger, livserfaring og personlighet var viktige faktorer til at jeg fikk jobben.

Har du noen tips til ferske studenter som tenker på jobbmuligheter etter studiene?

– Jeg har vel egentlig aldri latt fornuften alene styre valgene mine, men har fulgt hjertet og det som engasjerer meg. Jeg tror at så lenge en velger slik vil en lykkes på en eller annen måte til slutt, så lenge man er bevisst på at det gjerne ikke blir nøyaktig slik en forestilte seg. Jeg tror nok også at det finnes mange veldig interessante jobber ute i distriktene som får ufortjent få søkere. Sjekk ledige stillinger i hele landet, og vær åpen for å bo noen år på et lite sted dersom det betyr at du får drive med det du har mest lyst til.

(En noe lengre versjon av dette intervjuet er tidligere publisert på hjemmesiden til Institutt for geografi.)