Hjem
Utdanning

Tar master med levende stressball

Uten valpen Nordahl hadde det blitt vanskelig å skrive en teoretisk masteroppgave om paragraf 112 i Grunnloven.

Tiltak for å sikre grunnleggende miljørettigheter er den mest interessante grunnlovsendringen som ble gjort i 2014. I min analyse ser jeg nærmere på hva disse tiltakene går ut på.

Det mener 26 år gamle Gøran Østerman Thengs fra Eigersund i Rogaland, som tar masteren ved Juridisk fakultet på Universitetet i Bergen. I en travel studenthverdag har han gått til anskaffelse av en valp. Ved første øyekast minner den lille valpen om en ewok fra Star Wars-filmene.

– Den heter Nordahl, og er en blandingshund. Den er oppkalt etter dikteren Nordahl Grieg, forteller Thengs.

En levende stressball
Valpen er ikke bare et nytt familiemedlem, men har også en viktig  funksjon under oppgaveskrivingen, skal vi tro matfar.

– Jeg vet at Studentsamskipnaden har gått til anskaffelse av en stresshund som studentene kan klappe og kose med, så dette virker, smiler Thengs.

– Nordahl fungerer som en liten, levende stressball?

– Ja, men jeg klemmer ikke så hardt på den. Mer forsiktig koseklemming. Thengs ser ikke særlig stresset ut, selv om han akkurat har landet i Bergen etter et kort opphold hos K.G Jebsen-senter for havrett ved Universitetet i Tromsø. Masteroppgaven han skriver leveres i mai. Temaet er grunnlovens paragraf 112.

– Kort fortalt handler oppgaven om at statens myndighetsorganer skal iverksette  tiltak for å sikre grunnleggende miljørettigheter, sier Thengs, og legger til:

– Jeg gjør er en teoretisk analyse av plikten myndighetene har på dette området.

 Fikk stipend
Han har fått et stipend som gjør det mulig å dra nytte av kunnskapen ved havrettssenteret i Tromsø. Det blir et par turer nordover i løpet av masteren.

– Et av satsningsområdene deres er miljøvern, og jeg har god nytte av kompetansen deres. De presenterer sine funn for meg, og jeg for dem. Vi kommer innspill til hverandre, og det fungerer veldig bra, sier han.

På jusstudiet ved UiB er det fire obligatoriske år som er helt fastlagt. Etter det kan man skrive kortmaster på seks måneder, eller stormaster som tar ett år. Det er for tiden veldig få studenter som gir seg i kast med stormaster på jussen hos UiB, ifølge Thengs. Og enda færre som skriver om miljørett.

– Dessverre er det mange som synes det er kjedelig med miljørett. Men det skjer lite på dette området hvis ikke flere utarbeider problemstillinger og gir seg i kast med forskning på masternivå, sier han.

Grunnloven, teori og miljørett
Både striden om sjødeponi i Førdefjorden og oljeboring i nord, har preget det offentlige ordskifte den siste tiden.

– Tiltak for å sikre grunnleggende miljørettigheter er den mest interessante grunnlovsendringen som ble gjort i 2014. I min teoretisk analyse ser jeg nærmere på hva disse tiltakene går ut på.

 – Det er en helt teoretisk oppgave?

– Det er en teoretisk oppgave i den forstand at jeg ikke forsøker å besvare ett eller flere konkrete rettsspørsmål, for eksempel om Grunnloven står i veien for det ene eller andre naturinngrepet, sier han, og legger til:

– I stedet forsøker jeg å sette § 112 i en forfatningsrettslig kontekst, peke på konsekvenser av ulike tolkninger og å drøfte mulige tiltak som kan bidra til å oppfylle tiltaksplikten.

Måtte lære nytt rettsområde
At oppgaven har en teoretisk tilnærming, byr på noen utfordringer. Men det er ikke verre enn en praktisk oppgave, ifølge Thengs.

– Veien har blitt til mens jeg har gått. Miljørett er dessverre et underprioritert forskningsområde. Jeg måtte lære meg et helt nytt rettsområde for å kunne begynne å skrive. Det betyr at jeg har hatt en veldig bratt læringskurve. Det er først nå, tre måneder før levering, at jeg virkelig kan skrive godt om temaet.

– Møtte du den berømte veggen underveis?

– Struktur og rutiner har jeg godt inne. Men jeg kunne lagt mer arbeid i oppstarten, og skrotet flere problemstillinger som ikke var fruktbare, sier han og legger til:

– Det kan bli litt overveldende å skrive oppgave i et helt år. Du tror du har god tid, men det har du ikke.

 Bruk ekspertisen
– Tips til kommende masterstudenter?

– Det beste rådet jeg kan gi er å henvende seg til ekspertisen der den er. Sparre litt med folk som kan ting. Interessante problemstillinger kommer ikke rekende på en fjøl, sier Thengs. De fleste studenter på Dragefjellet, der juridisk fakultet holder til, er veldig karrierebevisste.

– Alle studentene tenker jobbmuligheter før de går over dørstokken. Det ligger i profesjonsfagets natur. Jeg har allerede søkt på en rekke jobber, sier Thengs.

– Noen favorittjobb i tankene?

– Jeg er åpen for å jobbe både som byråkrat, advokatfullmektig eller dommerfullmektig. På lengre sikt er det ikke umulig at jeg ønsker meg tilbake til akademia igjen, avslutter Thengs.

 

Tips for master

-          Husk at du har et liv utenfor masteren
-          Bruk ekspertisen der den er
-          Kast ball med alle som kan noe om temaet ditt
-          Jobb jevnt og trutt. Du har dårligere tid enn du tror
-          Søk jobb mens du tar masteren          

Master i miljørett ved Juridisk fakultet:

-       Hvem: Gøran Østerman Thengs
-       Arbeidstittel: Grunnlovens paragraf 112
-       Tema: Miljørett og grunnlovsendring
-       Hvor: Det juridiske fakultet ved UiB
-       Ferdig: Pågår våren 2016