Hjem
Etter- og videreutdanning
UiB Videre fra 1. september

Etter- og videreutdanning med nytt navn

– UiB skal være en attraktiv kursleverandør for både offentlige og private aktører, sier viserektor Oddrun Samdal, og trekker frem digitalisering, dialog med eksterne oppdragsgivere og fokus på etterutdanning som viktige satsingsområder for nye UiB Videre.

UiB Videre
Viserektor Oddrun Samdal og avdelingsdirektør Christen Soleim ved SA sier det nye navnet UiB Videre signaliserer en ny giv for etter- og videreutdanningsvirksomheten ved UiB.
Foto/ill.:
Marianne Lundanes

Hovedinnhold

Kontor for etter- og videreutdanning har fått nytt navn, UiB Videre, med virkning fra 1. september 2016. Navneendringen ble vedtatt i Utdanningsutvalget før sommeren, samtidig med behandlingen av tiltaksplanen for etter- og videreutdanning, som peker ut noen strategiske satsingsområder og konkretiserer tiltak for å nå målsetningene.

– Digitalisering gir fleksibilitet

I tiltaksplanen for etter- og videreutdanning blir det pekt på at flere nye videreutdanningstilbud bør tilrettelegges som fleksible nettundervisning og ta i bruk nye digitale læringsressurser. Samtidig er det et mål å utvide EVU-porteføljen og øke antall etter- og videreutdanningsstudenter. Viserektor Oddrun Samdal mener digitalisering er strategisk viktig for å styrke etter- og videreutdanningsvirksomheten. 

– Digitalisering gir fleksibilitet for videreutdanningsstudenter til å følge opplegg på nett og dermed bedre muligheter for å kombinere jobb og utdanning. I tillegg legger digitalisering til rette for aktiv læring og dermed større faglig utbytte ved at studentene selv arbeider løpende med ulike oppgaver og har mulighet for å få tilbakemelding og dialog med både medstudenter og underviser, sier Oddrun Samdal. 

UiB Videre har styrket staben med en egen rådgiver for digitalisering av etter- og videreutdanningstilbud. Ingrid Losnegaard vil bistå fagmiljøer med bruk av digitale læringsressurser og spørsmål knyttet til prosjektutvikling, preproduksjon og manusutvikling. Ingrid vil også jobbe tett med DigUiB og lærings- og formidlingslaben der.

Eksterne oppdrag

Ett av målene i tiltaksplanen er å kartlegge kompetansebehov i arbeids- og organisasjonsliv og utforske muligheter for å inngå samarbeid om oppdragskurs. Skolesektoren, offentlig sektor og partene i arbeidslivet er trukket frem som viktige aktører å samhandle med. 

– Gitt de store satsingene som er pekt ut i UiBs strategi Hav Liv Samfunn og klyngesatsingene som er trukket frem der, er det miljøer eller aktører som du ser det naturlig at UiB går i dialog med om mulige kurs på oppdrag?

– Jeg tror og håper at UiB er en attraktiv kursleverandør både for private- og offentlige aktører. Et eksempel på en naturlig oppdragsgiver er Bergen kommune, hvor vi på forespørsel kan tilby kurs innenfor både helsefag og organisasjons- og administrasjonsfag knyttet til helseklyngen, og til lærere i skolen innen våre kompetanseområder som for eksempel realfag, språkfag og samfunnsfag.

Kontaktperson for samarbeid mellom UiB og eksterne aktører og oppdragsgivere er daglig leder ved UiB Videre, Ann Margret Hauknes

Nye former for etterutdanning

Med et høyt utdanningsnivå i samfunnet, hvor mange arbeidstakere allerede har mastergrad eller tilsvarende, kan kompetanseheving i form av etterutdanning uten studiepoeng være vel så aktuelt, sier Oddrun Samdal, og oppfordrer fagmiljøene til å tenke nytt rundt etablering av etterutdanningstilbud. 

– Her tenker jeg igjen at det digitale kan være en viktig komponent. For eksempel strømmer vi i økende grad debatter og faglige seminar ved Universitetet i Bergen. Ved å integrere disse i opplegg – enten live eller gjennom opptak – kan disse inngå i mer omfattende læringsopplegg på nett. Etterutdanningstilbud for hele kollegier der undervisere fra UiB drar ut på arbeidsplasser er også eksempler på nye former for etterutdanningstilbud.

UiB-ansatte kan lese mer om hvordan du går frem steg for steg for å opprette nye etter- og videreutdanningstilbud på UiBs ansattsider. Ta kontakt med UiB Videre for rådgivning, også om spørsmål knyttet til intern- og ekstern finansiering.

Les også debatten om digitalisering i utdanning i På Høyden