Hjem
Etter- og videreutdanning
Forskning i museer

Forsker på norsk militærhistorie under den kalde krigen

– Norsk militæraktivitet og utenlandsk militæraktivitet i Norge under den kalde krigen har havnet i skyggen av andre verdenskrig, sier Sondre B. Hvam ved Jærmuseet. Han tok forskerkurs for museumsansatte ved UiB og har siden fått publisert tre vitenskapelige artikler om temaet.

Sondre B. Hvam
Sondre B. Hvam er driftsleder/konservator NMF, Flyhistorisk og Krigshistorisk Museum, Jærmuseet og lidenskapelig opptatt av flyhistorie og norsk militærhistorie, fra tiden etter andre verdenskrig.
Foto/ill.:
Jan Inge Hage, Jærmuseet

– Jeg har hatt stor interesse for militær- og krigshistorie så lenge jeg kan huske, særlig flyhistorie og luftmakt. Da jeg startet å jobbe ved Jærmuseet fikk jeg raskt øynene opp for den store militæraktiviteten som fant sted på Sola i etterkant av andre verdenskrig og hvor nært knyttet denne aktiviteten var til den kalde krigen. Likevel var mye av denne aktiviteten kun nevnt med noen ytterst få setninger i eksisterende litteratur.

Sondre B. Hvam er historiker og konservator NMF ved Jærmuseet, med særlig ansvar for avdelingene for flyhistorie og krigshistorie. En brennende interesse for denne lite dokumenterte delen av norsk militærhistorie har så langt resultert i tre vitenskapelige artikler etter at han tok deltidsstudiet MUSE621 Vitenskapelig publisering for museumsansatte ved UiB våren 2016. Vi tok prat for å høre litt mer om forskerhverdagen i museum.

Fikk frie tøyler fra ledelsen

– Ledelsen i Jærmuseet stilte seg veldig positive når jeg foreslo ulike dokumentasjons- og forskingsprosjekt som dreide seg om lokal militæraktivitet under den kalde krigen og har i realiteten har gitt meg frie tøyler til å jobbe med akkurat de temaene og problemstillingene jeg selv har foreslått.

– Ettersom museene jeg hadde ansvaret for hadde store samlinger med panserkjøretøy og samtlige jetjagerfly det norske Luftforsvaret har operert, var lokal militæraktivitet under den kalde krigen nært knyttet opp mot samlingene til Flyhistorisk Museum Sola og Rogaland Krigshistoriske Museum og dermed tematikken museene skal dokumentere, bevare og øke kunnskapen om.

Fortell litt om forskerhverdagen, hvordan la du opp skrivearbeidet, hva hadde du av støtte og veiledning underveis, og hvordan fungerte det å holde på med forskning ved siden av konservatorjobben ved Jærmuseet, rent praktisk?

– I arbeidet med alle tre artiklene har jeg jobbet med å finne dokumentasjon og kilder samtidig som jeg kontinuerlig skriver materialet jeg finner inn i en mer eller mindre sammenhengende tekst. For meg har dette fungert veldig bra. At jeg har arbeidet med innhenting av dokumentasjon og kilder parallelt med skrivingen har ført til at jeg hele veien føler at forskingsarbeidet går fremover. Dette gir kontinuerlig motivasjon og en tekst som lever og utvikler seg i tråd med det jeg finner.

– Så må jeg også understreke at forskingen ikke har vært noe jeg har drevet på med ved siden av, det har vært en integrert del av konservatorjobben. Å anerkjenne forskingsarbeid som del av den daglige arbeidshverdagen på museet, på lik linje med alle andre arbeidsoppgaver, er en forutsetning for at man skal ha progresjon i forskingsarbeidet. Og her har jeg vært heldig ettersom ledelsen i Jærmuseet har stor forståelse for akkurat dette og har sagt at 20 % av stillingen min skal øremerkes forskingsarbeid.

– Ikke så vanskelig som mange tror

Våren 2016 deltok du på deltidsstudiet «Vitenskapelig publisering for museumsansatte» ved UiB, hva vil du trekke frem som særlig nyttig kunnskap og erfaring derfra inn i ditt eget forskningsarbeid?

– Kurset ga god innføring i- og forståelse for hva det vil si å skrive en vitenskapelig artikkel og hva fagfellevurdering faktisk innebærer. Vi fikk innblikk i hvordan redaksjonenes arbeid med artiklene foregår og hvilke grep som må tas for å løfte en tekst opp på et vitenskapelig nivå. På samlingene gikk vi gjennom kursdeltakernes tekster i plenum, med innspill og kommentarer fra både medstudenter fra andre museer og fra kursansvarlige, som selv er erfarne forskere. Gjennom stadig omskriving og bearbeiding av tekstutkast fikk vi god trening i hvordan vitenskapelige tekster skal skrives.

Sondre Hvam mener flere burde tørre å gi seg i kast med publisering av egne forskningsresultater. 

– Det er ikke så vanskelig som man ofte forestiller seg å skrive en vitenskapelig artikkel. Det er nødvendigvis ikke så store grep som må tas for å få en tekst til å bli vitenskapelig, men må bare være klar over hvilke grep som faktisk må gjøres og man må bli trygg på dem, og ikke minst på seg selv og sitt eget arbeid. Jeg syns fagfellenes tilbakemelding gjennomgående har vært konstruktive og meget nyttige for arbeidet med artiklene.

– Forskning er formidling

Formidling er en av museene sentrale oppgaver og vi spurte Sondre om hvordan han ser på forskningens plass i formidlingsoppdraget. 

– Forsking er formidling, i hvert fall på sikt. Gjennom forskning frembringer vi ny viten som ikke bare kan publiseres gjennom vitenskapelige artikler, men også gjennom mer populærvitenskapelige publikasjoner.

– På sikt bør forskningsresultater også danne utgangspunkt for det som formidles gjennom museets utstillinger. Gjennom forskingsarbeidet samler og systematiserer man et stort kildemateriale som også kan benyttes som bakgrunnsmateriale i en lang rekke av museets øvrige formidlingsaktiviteter. Museumsutstillinger krever ofte at publikum besøker selve museet, mens gjennom publisering av artikler kan du nå ut til et stort publikum over hele landet, og verden for øvrig. Artikler blir dermed en form for formidling med et meget stort nedslagsfelt. 

Forskningsarbeid tar tid

Hva mener du skal til for at flere museer og museumsansatte bidrar aktivt med ny forskning? 

– Ledelsene ved de ulike museene må først og fremst være positive til at ansatte driver med forskingsarbeid og erkjenne at forskning og skriving av vitenskapelige artikler er tidkrevende og fordrer en helt annen metodikk enn skriving av andre typer tekster. Forskningsarbeid tar tid, og museumsansatte som ønsker å drive med forskning og publisering må også selv være innstilt på å prioritere dette fremfor andre oppgaver. De færreste som driver med forsking på museer har dette som hovedarbeidsoppgave. Man må derfor erkjenne at tiden man bruker til forskingsarbeid i perioder stjeler tid fra andre arbeidsoppgaver museumsansatte også skal drive med, avslutter Sondre B. Hvam.