Master i gravejournalistikk

Innhold

Gjennom studiet lærer du deg å lede undersøkende journalistiske prosjekter og videreutvikle deg som reportasjeleder. Studiet er for deg som er journalist og reportasjeleder/redaktør og som ønsker å lære og videreutvikle deg som reportasjeleder av undersøkende prosjekter.  

Ledelse av undersøkende journalistikk er et eget fag, der metodebruk, etikk og ledelse står sentralt. På dette emnet lærer du arbeidsmetodikker for gjennomføring av undersøkende journalistiske prosjekter, i rollen som journalist eller som reportasjeleder/redaktør. Du får innføring i hvordan man skal arbeide systematisk gjennom de forskjellige fasene i et undersøkende prosjekt, fra idé til publisert arbeid. Vi kommer til å legge ekstra vekt på ledelsesutfordringer, sammensetning av team og hvordan man kan sikre kvalitet i alle ledd. Studentene vil reflektere over hva som kjennetegner undersøkende journalistikk og sette egne erfaringer inn i en større sammenheng.   

Deler av studiet vil bestå av gruppearbeid med andre erfarne journalister og reportasjeledere. Gruppens samlede erfaring vil være en viktig basis i refleksjons- og læringsarbeidet. Etter studiet skal studenten ha avanserte kunnskaper om ledelse, roller og rollefordeling i undersøkende journalistiske prosjekt. 

Les hele emnebeskrivelsen 

Vi tar opp inntil 15 studenter på dette emnet.  

Organisering og undervisning: 

Studiet består av tre samlinger på Media City i Bergen. Eksamen består av en emneoppgave som skal leveres innen oppsatt frist. Underveis i studiet får deltagerne gruppeveiledning på emneoppgaven. 

Undervisningssamlinger våren 2024:

• 22.-23. januar 
• 11-12. mars 
• 22.-23. april 

Gjesteforelesere: 

• Kristine Holmelid, reportasjeleder SUJO 
• Olav Kjellevold Olsen, professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiB og tidligere hovedlærer i ledelse ved Sjøkrigsskolen. Hans spesialfelt er operativ ledelse og hva som kjennetegner god ledelse under press. 
• Gry Egenes, redaktør i Dagens Næringsliv. Egenes er landets mestvinnende reportasjeleder i SKUP-sammenheng. Hun deler sine beste råd til ledelse av undersøkende prosjekter. 
• Mona Grivi Norman, journalist i VG Dagsorden. Systematikk og struktur i et undersøkende prosjekt. 
• Asbjørn Rachlew, politietterforsker og forsker. Bekreftelsesfella - hvordan oppstår den og hvordan unngå den.
• Morten Langfeldt Dahlback, Faktisk. Hvordan reportasjelede graveprosjekter som bruker kunstig intelligens.

Innhold

Emnet har som mål å gi studenten avansert kunnskap om og ferdigheter i å løse arbeidsoppgaver som er relevante for dyptgående gravejournalistikk. I studiet lærer man å følge pengestrømmer ut av landet, navigere i selskapsstrukturer, samt avansert personsøk. Studiet vil også gi avansert kunnskap om ulike former for korrupsjon og innsyn i reelle rettighetshavere i norske selskap. 

Les hele emnebeskrivelsen

Organisering og undervisning: 

Studiet består av tre samlinger på Media City i Bergen. Eksamen består av en emneoppgave som skal leveres innen oppsatt frist. 

Undervisningssamlinger våren 2024: 

• 25.-26. januar  
• 12.-13. februar 
• 18.-19. mars 

Forelesere: 

• Per Christian Magnus, senterleder, SUJO 
• Tina Søreide, konkurransedirektør
• Jon Petter Rui, jusprofessor UiB 
• Erik Arvnes og Fredrik Hellem, KPMG Norge 
• Petter Gottschalk, professor emeritus, BI 

Flere kommer.

Gjennom tre samlinger trenger studentene dypere inn i hva kunstig intelligens og maskinlæring betyr for journalistikk og samfunnet. Foreleserne vil trenge inn i muligheter og begrensninger i teknologien anvendt på graveprosjekter.

Deltakerne vil i samspill med andre journalister se nærmere på etiske sider ved bruk, muligheter for verifisering, juridiske rammer og forstå kunstig intelligens i en større samfunnsrolle. 

Undervisningssamlinger våren 2024:

• 5.- 6. februar 
• 7.- 8. mars 
• 18. - 19. april 

Forelesere:  

• Lars Nyre, professor ved UiB 
• Nick Diakopoulos, professor Northwestern University og ansvarlig for prosjektet  The Generative AI in the Newsroom  

Flere kommer. 

Innhold: 

Emnet skal gi studentene både teoretisk og praktisk kompetanse i å utvikle alle relevante sider ved et graveprosjekt. Studentene lærer å utvikle en idé til et fullverdig gravedesign på alle relevante nivå, fra prosjektstart til publisering, og skal kunne drøfte etiske, praktiske og metodiske tema knyttet til graveprosjekt.  

I de tre samlingene gjennom fasene i et graveprosjekt: idéfasen, midtveisfasen og sluttfasen.  

Emnet retter seg mot journalister og reportasjeledere/redaktører som ønsker å få helhetlig kunnskap om hvordan planlegge og gjennomføre et graveprosjekt. Det er en fordel å ha graveerfaring, men dette er ikke noe krav.  

Les hele emnebeskrivelsen

Underviser: Per Christian Magnus

Gjesteforelesere: 

• Nordens gravenestor Nils Hanson (SVT) som har utviklet de tre gravefasene.
• Prisvinnende journalist Ingunn Røren (Aftenposten): Hvordan behandle sårbare kilder
• Sjefredaktør Gard Steiro (VG): De viktige oppfølgingssakene

Flere kommer.

Organisering og undervisning:

Det vil være tre fysiske samlinger ved Media City Bergen, UiB, hver på to dager (fra lunsj til lunsj). Høsten 2023 er samlingene lagt til disse datoene (datoer for høsten 2024 er ikke bestemt): 

• 31. august - 1. september (torsd-fred)

• 28. - 29. september (torsd-fred)

• 30. - 31. oktober (obs mand-tirsd)

Vi legger opp til at du kan ta studiet ved siden av jobb, og du må regne med en arbeidsinnsats tilsvarende tilsvarer 20-30 prosent arbeidstid.  Studiet krever en aktiv og engasjert innsats. Husk å avtale permisjon i forbindelse med samlingene og eksamen med din arbeidsgiver.  

Eksamen består av innlevering av en reflekterende emneoppgave over et selvvalgt tema. Du vil få veiledning underveis.

Innhold: 

Dette emnet skal gi studentene en grunnleggende forståelse av data som journalistisk verktøy. Emnet går i dybden på fire faser i et datajournalistisk prosjekt: innhenting og import av data, vasking av data, analyse av data og presentasjon av data. Vi bruker Excel og Google sheet. Masteremnet gir utfyllende praktisk erfaring med regneark, men gir også en kritisk forståelse av datajournalistikkens historie og funksjon.

I masteremnet får man kunnskap om hvordan man lager saker, som for eksempel:

• sammenligner størrelser på næringer i en eller flere kommuner. Et eksempel fra E24: "Arnfinns rekefabrikk er like stor som hele oljeleverandørnæringen i Troms".
• kan utforske og dokumentere endringer over flere år, for eksempel hvor mange som er ansatt på sykehjem og hjemmesykepleien i en eller flere kommuner, elevtall på en eller flere skoler, utviklingen i støtte til forskjellige næringer etc. 
• dokumenterer forskjeller, som hvor stor avstand det er mellom de 100 best og 100 minst betalte ansatte i kommunen og hvordan dette har utviklet seg over tid.
• undersøker om de planlagte støttetiltakene når frem til mottagerne de var tiltenkt. Et eksempel fra E24: "Har fått 37 mill. i tilskudd: Herbjørn driver et av landets største økologiske familiebruk fra rullestolen". 
• henter data fra flere datasett og setter de sammen for å få ny innsikt. Et eksempel er fra TV 2 under lærerstreiken høsten 2022. Da var det kjent hvor mange lærere som var i streik, men ikke hvor mange barn som var rammet. Ved å slå sammen to datasett kunne de lage saken: "120 000 elevar ramma av streiken". 

Nytt høsten 2023: Forsker Samia Touileb fra MediaFutures på UiB avslørte hvordan språkmodeller rammer kvinner og minoriteter. Hun gjesteforeleser om hva man som journalist må vite om AI.

– På kort tid utløste SUJO kompetanse som jeg fikk umiddelbar bruk for. Veldig konkrete forelesninger avmystifiserte regneark og andre verktøy på en utrolig spennende måte, sier TV 2-anker Kjetil H. Dale.

Organisering og undervisning: 

Dette emnet har tre fysiske samlinger ved Media City Bergen, UiB, hver på to dager (fra lunsj til lunsj). Høsten 2023 er samlingene lagt til disse datoene (datoer for høsten 2024 er ikke bestemt): 

• 7. - 8. september  (torsd-fred)
• 16. - 17. oktober (mand-tirsd)
• 16. - 17. november (torsd-fred)

I tillegg blir det publisert instruksjonsvideoer mellom samlingene med tilhørende oppgaver. Det blir tilbud om digitale gruppesamlinger hvor man går gjennom oppgavene.

Eksamen: Innlevering av skriftlig emneoppgave på 15 sider. Frist: 1.12.

Vi legger opp til at du kan ta studiet ved siden av jobb, og du må regne med en arbeidsinnsats tilsvarende tilsvarer 20-30 prosent arbeidstid. Studiet krever en aktiv og engasjert innsats. Husk å avtale permisjon i forbindelse med samlingene og eksamen med din arbeidsgiver.  

Underviser i Excel/Google Sheet: Dataanalytiker Diana Guerrero, SUJO

Tarjei Leer-Salvesen, prisvinnende gravejournalist og forfatter: Slik får du innsyn i datasett.

Rune Ytreberg, datajournalist iTromsø: Ni måter å bruke datasett på for å finne historier.

Kjetil H Dale, TV 2: Slik bruker jeg det jeg lærte på dette masteremnet i høst.

Samia Touileb, forsker, MediaFutures, UiB: Dette må du vite om AI nå.

Innhold: 

Dette emnet tilbys for første gang høsten 2023. 

Den undersøkende journalistikken fører med seg store gevinster for samfunnet. Den bidrar til et sterkt demokrati og til et åpent og trygt samfunn. Men den har også kostnader. Noen blir rammet av kritiske medieoppslag og havner i et dårlig lys. Enkeltpersoner, bedrifter og institusjoner blir utsatt for negativ omtale. Dette kan få store konsekvenser for dem det gjelder, og for noen kan dette være tungt å bære. Det er journalistens og redaksjonens ansvar at den viktige undersøkende journalistikken ikke fører til unødig skade.

I denne emnet skal vi se nærmere på den undersøkende journalistikkens begrunnelse og legitimering. Med hvilken rett kan vi krenke? Hvorfor kan ikke journalistene bare holde seg til den «snille» journalistikken, den som ikke plager noen? 

Undersøkende journalistikk skal først og fremst beskytte mennesker mot urett og overgrep. Den skal avdekke det kritikkverdige og ta vare på det gode samfunn, ikke minst lokalt. For redaksjonelle medarbeidere handler det ofte om en balansegang: Vi skal på den ene side være uredde og pågående, og på den andre side unngå unødige skadevirkninger. I den ene vektskålen ligger informasjonsoppgaven, i den andre ligger hensynet til dem som blir omtalt og som føler seg uthengt. 

I dette emnet skal vi øve oss på slike avveininger. Vi skal fordype oss litt i etisk teori, men ikke minst skal vi tilegne oss den praktiske klokskapen som ligger i pressens årelange arbeid med egen yrkesetikk. Vi skal studere uttalelser fra Pressens Faglige Utvalg og hente innsikter fra rapporter og studier av kontroversielle mediesaker. Vi skal formulere den oppsamlede erfaringen som finnes i redaksjonene. Samtidig vet vi at mediene i dag er styrt av kommersielle målsettinger, noe som kan skape store etiske utfordringer.  

Etikken omfatter ikke bare publiseringen. Den omfatter også det som skjer før publisering: kildekontakt, metoder i research og innsamlingsarbeid, og journalisters adferd. På dette kurset skal vi sette oss inn i spørsmål som kildevern, skjulte metoder og premisser for ryddige kilderelasjoner. Et annet stort og viktig tema er publiseringsetikken, der vi blant annet skal fylle de sentrale begrepene saklighet og omtanke med innhold.

Det blir lagt opp til tre obligatoriske samlinger i Bergen, hver av dem på to dager. Samlingene består av workshops, forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner. Studentene skal i løpet av kurset levere en individuell skriftlig emneoppgave om en selvvalgt presseetisk problemstilling.  Mellom samlingene blir det digital undervisning/veiledning, og studentene skal arbeide individuelt både med emneoppgaven og med forbedelser til samling.

Les hele emnebeskrivelsen 

Organisering og undervisning:

Det vil være tre fysiske samlinger ved UiB, hver på to dager (fra lunsj til lunsj). Høsten 2023 er samlingene lagt til disse datoene (datoer for høsten 2024 er ikke bestemt): 

• 21.-22. august (mand-tirsd)
• 11.-12. september (mand-tirsd)
• 23.-24 oktober (mand-tirsd)

Vi legger opp til at du kan ta studiet ved siden av jobb, og du må regne med en arbeidsinnsats tilsvarende tilsvarer 20-30 prosent arbeidstid. Studiet krever en aktiv og engasjert innsats. Husk å avtale permisjon i forbindelse med samlingene og eksamen med din arbeidsgiver.

Eksamen: Innlevering av en reflekterende emneoppgave over et selvvalgt tema. Du vil få veiledning underveis.

Innhold

På dette emnet lærer du å skrive enkle program og kunne forstå grunnleggende begreper i et moderne programmeringsspråk, blant annet variable tall- og tekstoperasjoner, valg- og løkkestrukturer, funksjoner, iterasjon, samlingsstrukturer, filer og klasser. Vi kommer til å legge ekstra vekt på typer av data og moduler som er relevante for journalistisk arbeid, som tekst og regneark.  

Undervisere/veiledere: 

• Førsteamanuensis Richard Moe, emneansvarlig
• Espen Andersen, gjesteforeleser. Andersen er utviklingsredaktør i Kommunal Rapport og har tidligere jobbet for NRK Brennpunkt og NRKs digitale undersøkende desk i 12 år.
• Peter Kolbeinsen Klingenberg, gruppeveileder for de ukentlige digitale samlingene. Han er masterstudent i informasjonsvitenskap ved UiB.

Les hele emnebeskrivelsen. 

Organisering og undervisning: 

Dette emnet går i vårsemesteret. Det vil være to fysiske samlinger i Bergen i tillegg til digital undervisning i form av ukentlige videoleksjoner og gruppeveiledninger. Undervisningsvideoene legges ut en gang i uken. Tidspunkt for gruppeveiledning avtales med studentene i forbindelse med oppstartssamlingen i januar. Hver student vil også få en times individuell veiledning, som avtales nærmere. 

Studiet består av to samlinger på Media City i Bergen. Våren 2023 er undervisningen lagt til følgende datoer: 

• Samling 1: 19.-20. januar
• Samling 2: 1.-2. juni. 2. juni er det skriftlig 4-timers skoleeksamen. Vi venter på endelig bekreftelse på denne datoen.

Vi tar opp inntil 15 studenter på dette emnet. 

Veldig gøy. Veldig frustrerende. Mest gøy

Aftenblad-journalist Tor-Arne Vikingstad tok programmeringsemnet våren 2022 og sier til Journalisten at han har spart mye arbeidstid senere på å ha lært seg det samme språket som utviklerne i redaksjonen. Les hele saken