Hjem
Etter- og videreutdanning
Master på deltid

Master i operativ ledelse og myndighetsutøvelse

Operativ ledelse krever bred innsikt i politiske, rettslige, organisatoriske og menneskelige faktorer som påvirker handlingsrom og grunnlaget for gode beslutninger. UiB tilbyr et tverrfaglig erfaringsbasert masterprogram for deg som er leder, eller ønsker å kvalifisere deg for lederroller i operative virksomheter.

Nytt masterprogram ved UiB fra høsten 2022: Operativ ledelse og myndighetsutøvelse
Universitetet i Bergen starter opp et helt nytt og unikt erfaringsbasert masterprogram, rettet mot deg som har erfaring fra operativ virksomhet i ulike organisasjoner og/eller offentlige etater som driver med myndighetsutøvelse.
Foto/ill.:
Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Hovedinnhold

Operativ ledelse og myndighetsutøvelse kjennetegnes ofte av et komplisert situasjonsbilde der plan møter virkelighet. Beslutninger må treffes under tidspress og krever avveininger mellom politiske, rettslige, organisatoriske og menneskelige faktorer. Ledelse i en slik kontekst krever en sammensatt kompetanse.

Universitetet i Bergen har derfor utviklet et helt nytt og unikt erfaringsbasert masterprogram, rettet mot deg som har erfaring fra operativ virksomhet i ulike organisasjoner og/eller offentlige etater som driver med myndighetsutøvelse.

Det nye programmet kombinerer forskning og kunnskap innen statsvitenskap, rettsvitenskap og psykologi og skal gi den brede kompetansen som behøves når man er- eller ønsker å bli leder på et operativt, taktisk eller strategisk nivå i denne typen virksomheter. Programmet er praksisnært og skal ramme inn og bygge videre på den erfaringen studentene har fra før. Sentrale tema som inngår i masterprogrammet:

Rettsvitenskap: 

  • Rettsregler som gjelder for opptreden under krig og væpnet konflikt, med et særlig fokus på maritime operasjoner 
  • Rettslige rammer for internasjonale operasjoner 
  • Rettslige rammer for fiskeri og havbruk, ressurskontroll og fangstoppsyn
  • Rettslig handlingsrom for myndighetsutøvelse under krevende og tidskritiske situasjoner  

Statsvitenskap: 

  • Organisering av samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid
  • Organisasjonsteoretiske perspektiver på myndighetsutøvelse 
  • Kriseledelse og krisehåndtering
  • Samordning og delegering 
  • Styringskapasitet og styringslegitimitet  

Psykologi: 

  • Teoretiske perspektiver på menneskelig atferd i operative situasjoner 
  • Situasjonsbevissthet, felles mentale modeller og beslutningstaking 
  • Stress, stressmestring og pårørendehåndtering etter kritiske hendelser
  • Ledelse, samhandling og trening av operative enheter  


Oppbygning

Masterprogrammet er fleksibelt og tilrettelagt for å kunne kombineres med jobb. Programmet består av fem frittstående emner (hvert på 10 studiepoeng) samt et praksisemne (10 studiepoeng) der studentene gjennomfører veiledet praksis ved egen arbeidsplass eller i en annen organisasjon med operativ virksomhet. Programmet avsluttes med en masteroppgave med et omfang på 30 studiepoeng. 

Du velger selv om du ønsker å ta emner enkeltvis eller sette dem sammen til en full mastergrad med et omfang på 90 studiepoeng. Hvert emne går normalt over ett semester og normert progresjon for hele masterprogrammet vil dermed bli 3 år, det vil si 50 % studieprogresjon sammenlignet med fulltidsstudier. 

Emner: 

Kommende emner:

  • Fiskeri og havbruk
  • Rettslige rammer for internasjonale operasjoner 
  • Praksis i operativ ledelse og myndighetsutøvelse
  • Masteroppgave i operativ ledelse og myndighetsutøvelse 

Med unntak av den avsluttende masteroppgaven og emnet Praksis i operativ ledelse og myndighet kan emnene tas i hvilken som helst rekkefølge. Før oppstart av praksisemnet må du ha fullført minst tre av de andre emnene som inngår i studietilbudet. For opptak til masteroppgaven må alle de forutgående emnene være bestått. Les mer om opptakskrav under.

Les mer om hvert emne: 
 

Law of Armed Conflict, with emphasis on maritime operations

(Engelskspråklig emne)

The Law of Armed Conflict (LOAC) applies between parties to an armed conflict, be it an international armed conflict or non-international armed conflict (sometimes called an internal armed conflict). The subject of LOAC is therefore not when or if parties to a conflict have the right to resort to armed force - but the rules applicable between them when they do. 

The Law of Armed Conflict is built around four principles: (i) Distinction between military and civilian targets, (ii) Proportionality, (iii) Military necessity and (iv) Limitations. The course will focus on these basic principles in depth. The course will further focus on the interplay between LOAC and general human rights obligations. As LOAC applies in situations where life is routinely taken, and suffering routinely caused, LOAC is also fraught with ethical dilemmas. The role of ethics in the determination of the law, as well as its implications for professionals working in the field of LOAC, must thus be addressed and discussed. 

For its theatre of operations, the course will focus on the often less discussed maritime theatre. Being the main source of force projection for non-neighbouring States as well as playing a vital role in resupply, allied support and early threat detection as well as self-defence, the oceanic space is of great importance in large-scale conflicts. 

Read more: The Law of Armed Conflict (LOAC)

Operativ psykologi

Emnet tar opp temaer som situasjonsoppfattelse, avgjørelser og atferd i kritiske situasjoner der liv, helse eller grunnleggende verdier er truet. Emnet tar for seg nyere norsk og internasjonal forskning om hvordan menneskelige faktorer påvirker situasjonsforståelse, beslutningstaking og atferd i ulike former for operative og kritiske situasjoner.

Emnet tar opp tema som: 

  • Teoretiske perspektiver på menneskelig atferd i operative situasjoner 
  • Situasjonsbevissthet, felles mentale modeller og beslutningstaking 
  • Stress, stressmestring og pårørendehandtering etter kritiske hendelser
  • Ledelse, samhandling og trening av operative enheter

Les mer: Operativ psykologi

Organisering for samfunnssikkerhet og krisehåndtering

Om emnet

Emnet SAMPOL611 handler om organiseringsrelaterte aspekter knyttet til sikkerhets- og beredskapsarbeid, krisehåndtering og myndighetsutøvelse. Du skal lære hvordan du kan anvende kunnskap om samfunnssikkerhet og krisehåndtering i møte med en operativ virkelighet, og hvordan du kan lede og drive kunnskapsbasert plan- og beredskapsarbeid.

Sentrale tema i studiet er styringskapasitet, styringslegitimitet og ulike former for spesialisering og samordning i sikkerhets- og beredskapsarbeid, for eksempel forholdet mellom departementsområder, mellom departement og direktorat, mellom stat, kommune og det regionale nivået, mellom det nasjonale og det overnasjonale nivået og mellom offentlige myndigheter og det sivile samfunn.

Gjennom arbeid med konkrete case skal du lære hvordan ledere kan forebygge, håndtere og lære av kriser. Eksempler på virkelighetsnære problemstillinger som studentene jobber med er hvilke problemer og utfordringer som kan oppstå i ulike typer kriser og hvordan disse kan møtes og løses.

Les emnebeskrivelsen 

Undervisning

Dette emnet har delvis felles undervisning med studenter på søsteremnet SAMPOL608, som inngår i masterprogrammet i demokratibygging. Det andre søsteremnet inneholder også en innledende del om ekstremisme og terrorisme, som ikke inngår i SAMPOL 611. De påfølgende delene om sikkerhets- og beredskapsarbeid, krisehåndtering og myndighetsutøvelse er felles for begge emner og blir tema for de to siste undervisningssamlingene.

Merk at undervisningssamlingene er lagt til helger og på datoer som etter planen ikke kolliderer med avsluttende undervisningsdager på emnet PSYK 640 Operativ psykologi, for studenter som tar dette emnet parallellt.

 

Fiskeri og havbruk

Emnet handler om rettslige problemstillinger og rammer som gjelder myndighetsutøvelse knyttet til fiskeri og havbruk. Fiskeri- og havbruksnæringene har en kompleks regulering, som vedrører privat bruk av fellesskapsgoder. Reguleringen skal sikre implementering og gjennomføring av overordnede internasjonale målsettinger, blant annet FNs bærekraftsmål. Videre ligger det betydelig internasjonal rett til grunn for jurisdiksjon, håndhevingskompetanse og den operative utøvelsen av offentlig myndighet innenfor disse to maritime næringene. 

Den norske reguleringen er også sammensatt og bygger dels på konsesjonsregulering, og dels på tradisjonell offentligrettslig regulering. Hva som er gjeldende, må avgjøres basert på et differensiert kildemateriale, og må fastlegges i samsvar med internasjonale målsettinger og reguleringer. Studiet skal gi studentene kunnskaper om de sammensatte reguleringsregimene knyttet til fiskeri- og havbruksnæringene, og sette dem i stand til å utøve offentlig myndighet i tråd med gjeldende lovregler på området. Forståelse for reguleringsmekanismene forutsetter også en forståelse for næringsstrukturen i de to næringene. Derfor er også dette viktige tema som blir belyst i emnet. 

Emnet tar utgangspunkt i relasjonen til FNs bærekraftsmål. Særlig sentrale er mål 2 (utrydde sult) og mål 14 (livet i havet). Disse vil, sammen med andre likeartede føringer, utgjøre et gjennomgående tema i emnet. I den første delen av emnet inngår også en innføring i de mest brukte forretningsmodellene i fiskeri- og havbruksnæringene. Videre fokuseres det på konsesjonsmodellene som benyttes, samt drift under disse. Med dette som bakgrunnskunnskap jobber studentene med virkelighetsnære problemstillinger knyttet til den operative gjennomføringen av kontroll- og sanksjonsregimet i fiskeri- og havbruksnæringene.  

Emnebeskrivelsen er under utarbeidelse.

Rettslige rammer for internasjonale operasjoner

Emnet fokuserer på de rettslige problemstillinger og rammer som gjør seg gjeldende når en stat benytter sin militærmakt mot- eller på en annen stats territorium.  

Et første innlysende problem knytter seg til adgangen til å benytte militærmakt på en annen stats territorium. Grovt sett kan dette tenkes å skje:   

  • etter invitasjon av en vertsstat
  • i en fredsbevarende eller fredsopprettende operasjon på basis av et FN-mandat 
  • uten invitasjon eller mandat fra en internasjonal organisasjon 

Alle de tre typetilfellene kan ligge innenfor folkerettens ramme, men gir også opphav til svært ulike rettslige rammer med tanke på deployering, oppdragsløsning og re-deployering.

Sentrale tema i emnet er det folkerettslige grunnlaget for bruk av militære styrker på annen stats territorium og norsk rett sine bestemmelser om hvordan slike beslutninger skal fattes. Ved deployering oppstår videre spørsmål om status både for personell og materiell, gjerne regulert gjennom Status of Forces Agreements (SOFA). Der et norsk styrkebidrag inngår i en større styrke, vil det også oppstå spørsmål knyttet til regulering av kommando og kontroll. Grunnet norsk deltakelse i NATO og EUs reaksjonsstyrker er grunnlaget og forpliktelser som følge av dette samarbeidet viktige tema i emnet.  

Selve oppdragsløsningen kan i stor grad være regulert gjennom krigens folkerett/den internasjonale humanitærrett. Dette behandles ikke i dette emnet, men særlige problemstillinger som oppstår for norske styrker er likevel sentrale i studiet: 

  • ekstraterritoriell anvendelse av norske menneskerettighetsforpliktelser 
  • straffelovens og disiplinærlovens anvendelse på personell i utlandet 
  • kommandomyndighetens grenser 
  • norsk politimyndighet 

Emnet vil forberede studentene på det rettslige rammeverket som ledere må planlegge og gjennomføre en internasjonal operasjon innenfor.  

Emnebeskrivelsen er under utarbeidelse.

Praksis i operativ ledelse og myndighetsutøvelse

I dette praksisemnet skal du gjennomføre veiledet praksis ved din egen arbeidsplass, enten på et høyere nivå eller i en annen del av organisasjonen enn der du normalt jobber. Alternativt kan praksisoppholdet gjennomføres i en annen organisasjon med operativ virksomhet. Arbeidsoppgavene skal ligge på et høyere nivå og må kvalitativt kreve noe annet enn det du har erfaring med fra før.

Det er en forutsetning at du får delta i arbeidsoppgaver som er relevante for organisasjonens behov og for den faglige kompetansen som du har tilegnet deg gjennom de øvrige emnene i studiet. Gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utøvelse skal du bli mer bevisste på din egen yrkesrolle og faglige kompetanse.

Emnebeskrivelsen er under utarbeidelse.

Avsluttende masteroppgave:

Den avsluttende masteroppgaven er tverrfaglig orientert, der du skal kombinere avansert kunnskap innenfor ulike fagområder og analysere en avgrenset problemstilling innen operativ ledelse og myndighetsutøvelse. Formålet med masteroppgaven er å fordype seg i et tema og utføre et selvstendig forskningsarbeid. Oppgaven skal gi trening i å formulere en problemstilling, gjennomføre datainnsamling og/eller diskusjon av relevant forskningslitteratur og teori, samt analysere og tolke egne data. Temaet og problemstillingen skal være relevant for din egen jobbrolle og/eller utredningsbehov som studentens arbeidsgiver har. Oppgaven kan være enten empirisk eller teoretisk orientert. Empirisk orienterte oppgaver kan benytte enten kvalitative eller kvantitative metoder. 

Samlinger 2024-2025

1. samling19. - 20. august 2024
2. samling18. - 19. november 2024
3. samling10. - 11. februar 2025
Innleveringsfrist masteroppgave12. mai 2025
Justerende muntlig eksamenI løpet av uke 24

Med forbehold om endringer

Opptakskrav

Du søker opptak til hvert enkelt emne for seg og kan ta de første fem emnene i hvilken som helst rekkefølge. Før oppstart av praksisemnet må du imidlertid ha fullført minst tre av de andre emnene som inngår i studietilbudet. For opptak til den avsluttende masteroppgaven må alle de forutgående emnene være bestått. Les mer om fritak/godskriving av enkeltemner på grunnlag av tidligere utdanning/yrkeserfaring lenger ned. 

Opptakskrav for fire av de frittstående emnene er som følger:

  • Bachelorgrad, cand.mag.-grad eller annen tilsvarende grads- eller yrkesutdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng)
  • Min. to års relevant yrkeserfaring fra operativ virksomhet i ulike organisasjoner og/eller offentlige etater som driver med myndighetsutøvelse.

Du må kunne dokumentere at du fyller både utdanningskravet og kravet til relevant erfaring samtidig som du registrerer søknad. Det er mulig å kompensere for inntil ett år av utdanningskravet på tre år ved å dokumentere lang og relevant yrkespraksis, utover minstekravet på to år. 

Har du levert tilfredsstillende dokumentasjon for opptak til det første emnet du søker, er det ikke nødvendig å levere ny dokumentasjon i forbindelse med søknad til påfølgende emner.

Merk: Emnet PSYK640 Operativ psykologi er imidlertid på bachelornivå, uten de samme opptakskravene som de øvrige emnene. Les mer om opptakskrav til Operativ psykologi her

Godskriving eller fritak

Mange av dere som ønsker å ta Erfaringsbasert mastergrad i operativ ledelse og myndighetsutøvelse vil ha mye kompetanse med dere inn i studiet, både i form av kurs/utdanning og gjennom egen yrkesutøvelse. I tråd med forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning kan du søke om å få vurdert tidligere utdanning eller kurs med/uten studiepoeng, og/eller yrkeserfaring, med tanke på godskriving/fritak for enkeltemner i mastergraden.

Merk at du kun kan be om vurdering av utdanning/yrkeserfaring utover minstekravene for opptak (se forrige avsnitt). Merk også at du først kan be om slik vurdering etter at du er tatt opp som student på ett av emnene som inngår i programmet. Det kan ta noe tid å foreta slik vurdering og et eventuelt fritak vil ha innvirkning på hvordan du bør legge opp studieløpet videre og når du er kvalifisert for opptak til den avsluttende masteroppgaven. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med administrativ koordinator Maria Sandtorv Møller ganske snart etter at du har fått opptak til det første emnet.