Prioritering og styring i offentlig sektor
Hvordan skal vi sikre effektiv og samfunnsøkonomisk god utnyttelse av knappe offentlige ressurser? Frittstående emne som også inngår i Erfaringsbasert master i offentlig forvaltning, et felles masterprogram ved UiB og NHH.
Hovedinnhold
Offentlige finanser vil bli satt under større press i årene som kommer. Dette stiller store krav til effektiv utnyttelse av ressursene. Masteremnet Prioritering og styring i offentlig sektor handler om hvordan offentlig forvaltning, ut fra sin rolle og sitt bidrag til å løse store samfunnsutfordringer, kan bidra til fornuftige prioriteringer for å få til best mulig ressursutnyttelse.
Emnet inngår som ett av fem frittstående emner i Erfaringsbasert master i offentlig forvaltning. Masterprogrammet er utviklet av UiB og NHH Executive i fellesskap og retter seg mot erfarne medarbeidere og ledere i departementsfellesskapet og i departementenes underliggende virksomheter.
Innhold og sentrale tema
Emnet er tredelt. Første del handler om å vurdere lønnsomhet i store offentlige prosjekter, såkalte nytte-kostnadsanalyser. Studentene skal få inngående kunnskap om nyere forskning og teori på feltet, om hvordan mikroøkonomisk teori kan brukes til å vurdere kostnader, betalingsvillighet og velferd, og hvordan nytte-kostnadsanalyse er relatert til samfunnsøkonomisk effektivitet og fordeling. Studentene får også oppdatert kunnskap om hvordan bærekraft og miljøgoder skal vurderes i offentlige prosjekter.
Den andre delen av emnet handler om insentiver og insentivproblemer som kan oppstå når staten delegerer oppgaver gjennom foretak eller heleide aksjeselskaper. Staten eier en rekke selskaper og foretak innenfor viktige sektorer som samferdsel, helse og energi. Disse foretakene disponerer store ressurser på vegne av det norske samfunnet, og det er derfor vesentlig at disse styres på en fornuftig måte som gir dem insentiver til å foreta effektive valg. Sentrale tema i denne delen av emnet er hvordan eier kan styre de ulike virksomhetene, og hvordan valg av styrings- og finansieringsmodell avhenger av karakteristika ved virksomhetene. Studentene jobber med ulike problemstillinger relatert til insentivteori og ulike statlige eierformer og hvilket handlingsrom for styring disse gir.
Utgangspunktet for den tredje delen av emnet er at statseide virksomheter ofte opererer i konkurranse med andre statlige virksomheter eller med private bedrifter. Regulering av denne konkurransen er avgjørende for utfallet og derfor også et viktig tema i emnet. Denne delen av emnet retter spesiell oppmerksomhet mot auksjoner og anbudskonkurranser, konkurransepolitikk og EØS-regelverk.
Undervisning og læringsaktiviteter
Emnet et samlingsbasert deltidsstudium over ett semester, som vil gå første gang høsten 2024. Emnet består av tre fysiske studiesamlinger, totalt seks dager. Det forventes at studentene deltar på alle undervisningsaktiviteter.
Samlingene kombinerer forelesninger, oppgaveløsing, erfaringsutveksling og diskusjoner om faglige case i mindre grupper. Gruppene vil som hovedregel være tverrfaglige og/eller satt sammen av studenter fra ulike departementer og underliggende virksomheter. Erfaringslæring og praktisk bruk av teori og modeller utgjør en viktig del av den pedagogiske tilnærmingen, og det legges til rette for at studentene både får utnytte egen erfaring og lære av hverandre knyttet til de sentrale temaene og faglige problemstillingene i emnet.
Det blir brukt problembaserte og casebaserte undervisningsformer, med særlig vekt på at studentene anvender teori og kunnskap på virkelighetsnære problemstillinger og reelle case relatert til prioritering og styring i offentlig sektor.
Mellom samlingene jobber studentene på egenhånd og i mindre grupper med ulike læringsaktiviteter, som kan inkludere arbeid knyttet til å se undervisningsvideoer, lese litteratur, svare på quizer, løse oppgaver og reflektere rundt relevante problemstillinger hentet fra egen organisasjon eller jobbrolle.
Studiesamlinger høsten 2024
| 1. samling | 16. - 17. september |
| 2. samling | 21. - 22. oktober |
| 3. samling | 2. - 3. desember |
| 8-timers skriftlig, digital hjemmeeksamen | Dato kommer |
Med forbehold om endringer
Opptakskrav
Følgende opptakskrav gjelder for alle emnene som inngår i erfaringsbasert master i offentlig forvaltning:
- Bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende grad eller yrkesutdanning med minimum tre års omfang/180 studiepoeng. I spesielle tilfeller kan andre dokumenterte kvalifikasjoner vurderes som helt eller delvis likeverdig med eventuelle mangler i utdanningsløpene nevnt overfor.
- I tillegg kreves det minst tre års relevant arbeidserfaring fra departementer og/eller deres underliggende virksomheter.
- Det er også et krav om at man på søknadstidspunktet er ansatt i et departement eller en underliggende virksomhet.
Krav til dokumentasjon
For at vi skal kunne behandle din søknad må vi ha dokumentasjon som viser at du fyller opptakskravene:
- Vitnemål/karakterutskrift fra høyere utdanning
- CV
- Bekreftelse på relevant yrkeserfaring
Har du utdanningen din fra UiB eller fra andre offentlige universitet/høyskoler i Norge vil vi i de fleste tilfeller ha tilgang til å se denne og du trenger ikke laste opp noe. Har du utdanning fra en privat høyskole, fra utlandet, eller det er lenge siden du avsluttet utdanningen må vi be deg laste opp vitnemål/karakterutskrifter sammen med søknaden din. Du finner en oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner som deler resultater automatisk når du har logget deg inn for å registrere søknad.
Du må dessuten laste opp din CV samt attest fra tidligere relevant arbeidsforhold, eller en arbeidsbekreftelse fra eksempelvis nærmeste leder/HR som dokumenterer arbeidsforholdet (stilling og varighet/omfang). Arbeidsavtale/CV er ikke tilstrekkelig dokumentasjon alene.
NB: Dersom du har fått opptak til ett av de første emnene som inngår i Erfaringsbasert master i offentlig forvaltning høsten 2023/våren 2024 er det ikke nødvendig å laste opp dokumentasjon på nytt i forbindelse med søknad til dette emnet.
