Hjem
Lektorutdanning

Praksisinformasjon for praksisskolene i lektorutdanningen

På denne siden finner du utfyllende informasjon om praksis på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og på lektorprogrammene (5LU).

Hovedinnhold

Universitetet i Bergen tilbyr flere lektorutdanninger: ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og 5-årig integrert lektorutdanning (5LU). Det psykologiske fakultet har det koordinerende ansvaret for praksis, og faglig ansvar for pedagogikkemnene, mens ansvaret for fagdidaktikkemnene er lagt til de ulike fakultetene.

UiB samarbeider med omlag 40 praksisskoler i Bergen og omegn. Praksisskolene skal alle ha en kontaktperson eller koordinator som er Det psykologiske fakultets hovedkontakt.

Om studiene og praksis

Universitetet i Bergen ved Det psykologiske fakultet ønsker deg velkommen som veileder for våre lektorstudenter. Vi tilbyr ettårig PPU og lektorutdanning med master i nordisk, fremmedspråk, historie eller religion, naturvitenskap eller matematikk. Her finner du informasjon for veiledere som har studenter i såkalt langpraksis. Det vil si studenter på ettårig PPU eller lektorstudenter i sitt 7. eller 8. semester.

Informasjonen bygger på gjeldende rammeplaner, studieplaner og forskrifter for utdanningene.

Praksisutvalget ved UiB har det koordinerende ansvar for praksis. Det psykologiske fakultet har faglig ansvar for pedagogikkemnene som inngår i PPU og 5LU. Ansvaret for fagdidaktikkemnene er ved de ulike fakultetene, henholdsvis Det humanistiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Det psykologiske fakultet tildeler praksisplassene. Praksiskoordinator ved universitetet i Bergen (UiB) tar kontakt og gjør de nødvendige avtaler med aktuelle skoler i Bergen og omegn. Studentene blir utplassert ved våre samarbeidsskoler i Bergen og omegn.  Praksisskolene har alle en kontaktperson eller koordinator som er Det psykologiske fakultets hovedkontakt, og har ansvar for bl.a. organisering av praksis ved den enkelte skole.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Studiet er bygget opp av to fagdidaktikkemner og ett pedagogikkemne hvert semester som til sammen utgjør 60 studiepoeng. I tillegg kommer praksiskomponenten. Praksis blir vurdert som bestått/ikke bestått og gir ikke studiepoeng.

5-årig lektorutdanning (5LU)

Langpraksis er lagt til studentenes 7. og 8. semester i graden. I løpet av disse to semestrene har studentene fagundervisning ved universitetet i sitt masterfag, og i didaktikk og pedagogikkemner. Praksis blir vurdert som bestått/ikke bestått og gir ikke studiepoeng.

Omfang av praksis

Praksisopplæringen er organisert i to perioder og strekker seg over to semestre. I hver periode skal studentene delta i et gitt antall timer undervisning fordelt på to undervisningsfag*. I tillegg til undervisningspraksisen skal studenten ha minimum 2 veiledningstimer per uke. Disse timene skal være timeplanfestet på studentens timeplaner og skal ligge fast. Mindre formell veiledning før og etter undervisning kommer i tillegg.

PPU-studentene har praksis som varer 30 dager per semester.

5-LU-studentene har en lengre praksisperiode på mellom 28-44 dager. Det varierer etter hvorvidt det er høst- eller vårsemester, og hvilken master studentene tar. Lengden på praksis presiseres i praksisforespørslene UiB sender ut. 5LU-studentene har såkalt tilpasset praksis. Tilpasset praksis er innført slik at studentene kan følge mest mulig av undervisningen på UiB parallelt med praksisundervisningen i sine masterfag. Kollisjoner mellom timeplanen på UiB og timeplanen ved praksisskolen kan dessverre inntreffe. UiB prøver å legge timeplanen slik at dette unngås, og legger også ved studentens timeplan ved praksisforespørsel. Vi håper at skolene kan være fleksible slik at studentene ikke kommer i en vanskelig interessekonflikt. Student og veileder bør derfor avtale en plan for praksisperioden i starten av praksis som balanserer mellom de to viktige målene om kontinuitet i praksis og rom for å følge forelesninger. Når det er vanskelig å oppnå full enighet har veileder siste ordet.

Praksis skal gjennomføres sammenhengende, selv om man har tilpasset praksis. At praksisperioden strekker seg over lenger tid enn antall praksisdager er for at man skal kunne delta på undervisning på UiB.

*På PPU kvalifiserer også studenter med ett undervisningsfag til opptak. Disse studentene skal ha praksis i ett undervisningsfag.

Hva er en praksisdag?

I løpet av lektorutdanningen skal hver student ha 100 dager praksis, men det på PPU skal være 60 dager. UiB har følgende forklaring på hva en praksisdag innebærer.

Praksislogg

Studenten skal gjøre seg kjent med ulike sider av lærerrollen og skolen som organisasjon, gjennom deltagelse i teamarbeid, på møter, elevsamtaler, utviklingssamtaler og lignende. Det er obligatorisk for studentene å delta i slike aktiviteter i løpet av studiet, og deltakelse skal dokumenteres i en praksislogg. Studentene bør delta i så mange aktiviteter som mulig i hver praksisperiode, men det er kun krav om at det dokumenteres én gang. Når en aktivitet er gjennomført skal det signeres av praksisveileder, eventuelt rektor, og vi håper derfor du som veileder kan legge til rette for at studentene kan delta i så mange aktiviteter som mulig.

Ved praksisstart

Dersom studentene ikke har vært på omvisning på skolen før praksisundervisningen starter, forventes det at veilederne setter av tid til omvisning på skolen den første dagen.

Kontaktperson eller koordinator ved skolen har ansvar for å organisere utdeling av materiell (skolebøker, læreplaner, nøkler og tilgang til skolens nettverk) og å ordne eventuell arbeidsplass med mer.

Veileder og student skal sammen lage en timeplan der veiledningstimer og kollegieveiledning mellom studenter i parpraksis/grupper på tre studenter er fastlagt.

Fremmøte og tilstedeværelse på skolen

Det forventes at PPU-studentene følger vanlig arbeidsdag på skolen i praksisperioden. Dette er imidlertid avhengig av at studentene har tilgjengelig arbeidsplass. Innenfor dette tidsrommet inngår felles planleggingstid, veiledning, for- og etterarbeid til observasjoner og undervisning.

Lektorstudentene (5-LU) har undervisning på universitetet parallelt med praksis og dette gjør at studentene må veksle mellom å være på praksisskolen og på universitetet. Det kan derfor ikke alltid kreves at disse studentene skal følge vanlig arbeidstid mens de har praksis.

Praksis skal gjennomføres sammenhengende, selv om man har tilpasset praksis. At praksisperioden strekker seg over lenger tid enn antall praksisdager er for at man skal kunne delta på undervisning på UiB.

Regler for tilstedeværelse:

Praksis strekker seg over 30 dager for PPU studenter, og mellom 28 og 41 dager for 5-LU-studenter. I løpet av praksis skal enhver student ha et gitt antall praksistimer fordelt på to praksisfag, to veiledningstimer per uke og delta i relevante møter og aktiviteter ved praksisskolen.

Informasjonsmøter om praksis og selve praksisen er obligatorisk og alt fravær skal dokumenteres. Sykdom og avtalt fravær (som kort permisjon) regnes som gyldig fravær. Ethvert fravær utover dette kan medføre at praksisperioden ikke blir godkjent.  Både sykdom og avtalt fravær teller som fravær fra praksis, og fraværet endrer ikke kravet til antall praksisdager og praksistimer. Det betyr at dagene og timene må tas igjen på et senere tidspunkt.

• Fravær i enkelttimer kan avtales med veileder. Dette gjøres skriftlig og studenten sender kopi av henvendelsen til skolens koordinator.
• Fravær som følge av sykdom skal meldes til praksisskolen ved koordinator og veileder samme dag.
• Egenmelding for opptil tre dagers sykdom kan brukes én gang i løpet av hver praksisperiode. Sykdom utover dette skal dokumenteres med legeerklæring. Legeerklæringen skal sendes til praksisadministrasjonen ved UiB med kopi til skolen.
• Studentene kan søke om permisjon til UiB i inntil tre dager hver praksisperiode. Permisjonen vil automatisk telle som fravær, og studenten må forlenge praksis i tilsvarende antall dager.

Se også § 2i i retningslinjer for eksamen for PPU, og § 1. 2 i praksisreglementet.

Ved langvarig og dokumentert sykdomsfravær kan praksisperioden utvides dersom det er mulig, slik at studenten kan følge vanlig progresjon i studiet. Dette må tilpasses individuelt, og gjøres kun i tilfeller hvor 50 % av praksis allerede er fullført. Studenter som har fullført mindre enn 50 % av praksis i løpet av et semester må starte praksis på nytt.

Par- og gruppepraksis

UiB ønsker at studentene skal ha praksis sammen med en medstudent i ett av sine praksisfag, mens de i det andre faget har ansvar alene. Parhospitering er et ideal som vi ikke alltid klarer å få til. Når studenter parhospiterer skal begge studentene planlegge undervisningstimer eller perioder. Noen ganger kan en student ha ansvar for en time alene, eller studentene deler en time mellom seg. Begge studenter skal imidlertid alltid være tilstede i alle timene med unntak av noen alenetimer mot slutten av perioden. Når studentene får praksisbesøk fra UiB skal begge studenter være tilstede.
Studenten som ikke underviser selv bør enten fungere som hjelpelærer eller være en aktiv observatør.

Praksis i grupper på tre studenter

Noen ganger kan det være aktuelt å plassere studenter ut i grupper på tre studenter. Vi har laget et forslag til hvordan denne type praksis kan organiseres:

Undervisning og veiledning bør organiseres ved at studentene har definerte roller og arbeidsoppgaver i undervisningen og veiledningen. Studentene kan deles inn som «ener», «toer» og «treer», hver med sitt hovedansvar.

Ener har hovedansvar for undervisningen eller undervisningsøkten
Toer er enerens medlærer, og hjelper til ved behov.
Treer er observatør og skal observere det som skjer i timen. Alle tre studentene og veiledere kan bestemme på forhånd hva observatør skal ha fokus på (eks. relasjoner, klasseledelse, formidling). Eller treer kan få bestilling fra eneren.

Studentene bør rullere på å være ener, toer og treer. I starten av praksis kan man dele på rollene innad i en undervisningstime, men etter hvert er det naturlig at studenten som er ener har eneansvar for enkelttimer.

Veiledning i grupper på tre studenter

I veiledningen etter timen kan treeren gi tilbakemelding først, ut ifra sin observasjon. Deretter kan ener, toer og til slutt veiledere uttale seg om timen. Deretter kan det gjennomføres vanlig veiledning /refleksjon.

Veiledningen kan ikke utelukkende gjennomføres som gruppeveiledning dersom man har tre studenter. Studentene har krav på noe individuell veiledning.

Oppgavefordeling UiB-student-skole

Å ta imot praksisstudenter

Skolen, kontaktperson eller veileder har alle i samarbeid med Det psykologiske fakultet og praksiskoordinator ansvar for at studentene får nødvendig informasjon og veiledning.

Kontaktperson eller veileder har hovedansvar for veiledning og informasjon som omfatter skolen som helhet. Veileder har ansvar for veiledning knyttet til undervisning.

Oppgaver til skolens koordinator

Skolens kontaktperson/koordinator har hovedansvaret for veiledning og informasjon knyttet til oppgaver som omfatter skolen som helhet. Kontaktperson skal i samarbeid med rektor ved skolen fungere som et bindeledd mellom skolen og Det psykologiske fakultet/UiBs praksiskoordinator.

Skolens kontaktperson/koordinator skal:

  • Utarbeide og sende studentens timeplaner til praksiskoordinator ved UiB, helst med fast tid til veiledning
  • Formidle materiell og informasjon fra UiBs praksiskoordinator til veilederne
  • Ta imot studentene ved skolen ved å gi dem omvisning, informere om eventuell arbeidsplass og om mulig skaffe til veie lærebøker, nøkler og tilgang til datasystemet
  • Sørge for å returnere oppgjørsskjema og praksisrapporter (sluttvurderingsskjema, dokumentasjonsskjema) senest en til to uker etter at praksisperioden er avsluttet
  • Være bindeledd mellom studenter, skole, veiledere og universitet, og ta kontakt med praksiskoordinator dersom det oppstår problem eller spørsmål knyttet til praksis.

Veileders oppgaver

Veiledere skal være tilgjengelig for studentene på skolen. De har ansvar for veiledning knyttet til studentenes undervisning. Veiledere skal delta på møter som involverer studentene.

Veiledere har hovedansvar for studentene hele praksisperioden og skal

  • Sikre at studentene får nødvendig oppfølging og veiledning.
  • Sørge for at studentene får den veiledningen de har krav på i henhold til oppsatte plan (minimum 2 timer per uke)
  • I samarbeid med kontaktperson/skolens koordinator lage en felles plan for studentenes praksis
  • Diskutere veiledningsspørsmål
  • Avtale tidspunkt for praksisbesøk fra UiB
  • Være til stede under praksisbesøk fra UiB og i samtalen etterpå (jf. «Rutiner for praksisbesøk»).

Veileder har ansvar for å sette seg inn i veilederrollens ansvarsområder, og kjenne til hvilke krav og forventninger det stilles til sin/e praksisstudent/er. Det er spesielt viktig å kjenne rutinene for tvil om bestått praksis og skikkethetsvurdering.

Studentenes oppgaver

Studentene har ansvar for å planlegge undervisning, utføre felles oppgaver, sørge for å få delta på aktiviteter listet i praksislogg, drøfte erfaringer og behov for veiledning. Delta aktivt i veiledning – også i kollegaveiledning med parstudent ved parhospitering eller i grupper på tre studenter. Studentene har også ansvar for å delta aktivt i skolehverdagen på praksisskolen.

Om veiledning

Veiledning krever et nært samarbeid mellom student og veileder. Par- og gruppehospitering forutsetter også et nært samarbeid mellom studentene. For at studenten skal ha størst mulig læringsutbytte av praksis, er det viktig at student og veileder sammen finner fram til gode måter å organisere og gjennomføre veiledningen på. I starten av praksisperioden bør veileder og student klargjøre hvilke forventninger de har til hverandre. Studenten kan blant annet formulere egne forventninger til veiledningen, og få fram hva vedkommende særlig ønsker å lære og utvikle ut fra en analyse av egne sterke og svake sider.

Veileders hovedoppgave er å hjelpe studenten til å ivareta lærernes oppgave og til å reflektere over egen praksis. En viktig oppgave i veiledningen er å bidra til at studenten ser og tolker klasseroms- og undervisningssituasjoner, slik at studenten får bedre innblikk i hvordan elever lærer og hvordan læreren kan legge forholdene til rette for elevers læring.

Veiledning innebærer et element av vurdering. Det er viktig at studenten selv prøver å formulere og begrunne hva som er godt eller mindre vellykket. Gode læringssituasjoner er ofte mer knyttet til hvordan totaliteten fungerer ut fra den enkelte elevs forutsetninger og behov enn til dimensjonen rett/galt. Samtalene før og etter timene er et viktig bidrag til den progresjonsprosessen en ønsker å oppnå i praksis.

Progresjon i veiledningsarbeidet

Veiledet praksis kan knyttes opp mot følgende hovedfaser:

  1. studenten observerer veileders undervisning
  2. studenten underviser under tilsyn og veiledning av veileder
  3. studenten underviser alene

Tips: Det kan være fruktbart om veileder et stykke ut i praksisperioden har hovedansvaret for deler av undervisningen, for eksempel med utgangspunkt i en time som er planlagt i fellesskap.

Fasene over må betraktes som veiledende. Veileder og student bør sammen finne et opplegg som er best mulig tilpasset studentens behov og forutsetninger og det undervisningsopplegget som skolen og elevene følger.

Vanligvis vil studentene bruke den første uken til å bli kjent med elevene i skolen og med de oppgavene og den skolekulturen som de møter. Selv om det er anbefalt at studentene i første omgang observerer veiledernes undervisning, er det ønskelig at de så snart som mulig kommer i kontakt med elevene og får medansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen. Studentene kan for eksempel fungere som veileder for elever eller grupper av elever og ha ansvar for deler av timen. Studenten kan også ha bestemte observasjonsoppgaver, for eksempel observere, analysere og vurdere det sosiale miljøet i en klasse/gruppe, kjønnsrollemønsteret, det sosiale samspillet i klasser eller grupper, hvordan læreren starter timen, introduserer et lærestoff, motiverer for innsats og forsøker å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring. Studenten kan også observere hvilke hjelpemidler og virkemidler læreren bruker: det muntlige språket, kroppsspråket, dialogen, andre undervisningsmetoder, tekniske hjelpemidler osv. Det er viktig at det gis rom for diskusjoner etter timen knyttet til det studenten har observert. Det er også viktig at læreren presenterer sine intensjoner og planer for en undervisningsøkt i forkant av timen, gjerne med utgangspunkt i en skriftlig plan.

Etter hvert må studentene selv overta mer av ansvaret for planlegging og gjennomføring av undervisningen. Studentene må få oppleve at det er rom for å ta initiativ og muligheter for å prøve ut egne ideer og opplegg.

For at studenten skal få best mulig veiledning, er det en forutsetning at veileder er til stede i praksistimene. Mot slutten av praksis bør studentene imidlertid ha noe undervisning alene. Veileder skal være tilgjengelig også i disse timene. Fordelingen av antall timer studenten skal undervise under veiledning eller alene, avtales mellom veileder og student.

Ved parhospitering er det viktig å legge til rette for at hver student får prøve å undervise alene.

Studenten må få prøve flere arbeidsmåter og ulike faglige utfordringer. I denne sammenhengen kan det være fruktbart om veileder også et stykke ut i hospiteringsperioden har hovedansvaret for deler av undervisningen, for eksempel med utgangspunkt i en time som er planlagt i fellesskap. På denne måten kan veileder få demonstrert ulike arbeidsmåter som grunnlag for felles refleksjon i samtalen etter timen.

Det stilles større krav til studenten om initiativ og selvstendig i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen i den andre praksisperioden enn i den første.

Mal for veiledningsdokument

Veiledningen bør til enhver tid være forankret i fagenes kompetansemål, og pedagogiske og didaktiske forhold knyttet til undervisningen. Den vedlagte malen for veiledningsdokument kan være et verktøy å bruke i undervisningen og i forbindelse med praksisbesøk. Studentene vil ha nytte av å bruke et verktøy  for å planlegge undervisningen. De skal utarbeide planer for enkelttimer eller for perioder. Ved praksisbesøk skal studentene alltid ha utarbeidet en skriftlig plan for timen, gjerne i form av dette veiledningsdokumentet. 

Sykdom hos veileder

Dersom veileder blir syk, eller får et uforutsett fravær på inntil 3 undervisningstimer, bør studenten vise skjønn og hvis mulig gjennomføre undervisningen som den delen av praksisopplæringen der studenten skal undervise klassen/gruppen alene. Dersom studenten underviser utover de 3 timene for veileder, må disse betraktes som vikartimer som skal avlønnes.

Dersom veileder er fraværende mer enn 5 undervisningstimer, og skolen ikke kan skaffe vikar for veilederen, betraktes veiledningen som opphørt. Både skolen og studenten har i så fall ansvar for å varsle praksiskoordinator ved UiB.

En student som påtar seg vikartimer for andre lærere på skolen eller for sine veiledere utenom de avtalte undervisningstimene, skal avlønnes som vikar på vanlig måte. Disse timene regnes ikke som veiledet praksis.

Praksisreglement

Reglementet gjelder for studenter på ettårig praktisk-pedagogisk utdanning og for studenter i langpraksis på de integrerte lektorutdanningene (LAPRA101 og LAPRA102).

Se hele praksisreglementet for mer informasjon.

Vurdering av praksis

Universitetet i Bergen er pålagt en vurdering av studentenes kvalifikasjoner og egnethet som lærere i både 1. og 2. langpraksisperiode. Studenten blir vurdert i forhold til et bredt register av faglige og pedagogiske ferdigheter og innsikter som er nedfelt i rammeplan og studieplan, emnebeskrivelse for praksis.

Studentens praksis skal vurderes på bakgrunn av deres evne til å planlegge, gjennomføre og utføre gode faglige didaktiske og pedagogiske lærings- og undervisningssituasjoner i et samfunn i stadig utvikling. Studentene skal vise progresjon fra første til andre praksisperiode.


Følgende områder skal vurderes ved endelig vurdering av praksis:

  • Om studenten har kunnskap om vilkår for god læring og klasseledelse.
  • Om studenten har innsikt i hvilke faktorer som påvirker utøvelsen av lærerrollen.
  • Om studenten kan praktisere god klasseledelse, bidra til å skape et godt læringsmiljø og arbeide med å fremme elevene sine læringsstrategier.
  • Om studenten kan bruke et repertoar av arbeidsmåter og teknikker tilpasset fagene sin egenart og elevene sine forutsetninger og velge hjelpemidler og læremidler på en innsiktsfull måte.
  • Om studenten kan reflektere kritisk over yrkesetiske problemstillinger og vilkår for utvikling av skolen.
  • Om studenten evner å kommunisere med elevene på deres nivå både generelt, faglig og om deres læring.
  • Om studenten kan samarbeide konstruktivt med veileder, kollegaer og medstudenter i formelle og uformelle fora om elevers situasjon og læring.

For utfyllende informasjon om mål for praksis, se emnebeskrivelser: PPUPRA101, PPUPRA102, LAPRA101 og LAPRA102

Vurdering av den enkelte studentens praktiske lærerdyktighet skal skje i samarbeid mellom veileder og representanter for lærerutdanningsinstitusjonen. Den avsluttende vurderingen i praksisopplæringen skal uttrykkes med karakteren bestått/ikke bestått. Fastsetting av karakteren skal bygge på en kvalifisert, skjønnsmessig og helhetlig vurdering med utgangspunkt i observasjoner, dokumenter studenten har produsert og veiledningssamtaler. Praksis må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen i fagdidaktikk og pedagogikk. På ettårig PPU må langpraksis og minst 2 emner være bestått på første semester før studenten kan gå videre på andre semester.

Tvil om lærerdyktighet

Dersom praksisveileder(e) eller veileder fra universitetet finner at en student står i fare for ikke å bestå praksis, må praksisveileder(e) og/eller veileder fra universitetet så tidlig som mulig ta kontakt med UiB ved praksiskoordinator, studenten og praksisveileder om dette, som hovedregel før avslutningen av fjerde praksisuke. Skjema C- Melding om mulig vurdering av praksis som ikke bestått, skal fylles ut av praksisveileder/veileder fra UiB. På skjemaet noteres det hva studenten må forbedre seg på. Skjemaet sendes til praksiskoordinator ved UiB snarest.


Praksisveileder kan også ta kontakt med veiledere fra UiB som skal ha praksisbesøk, for å drøfte hvordan de skal følge opp en svak student, og for å vurdere om det skal sendes inn en bekymringsmelding. Dersom det vurderes som nødvendig, vil det bli arrangert et ekstra besøk fra universitetet.


Om det ved slutten av praksisperioden fortsatt er tvil om studenten skal bestå praksis, blir det avholdt et møte der den endelige beslutningen om bestått/ikke bestått blir tatt. Møtet ledes av leder for programrådet for lektorutdanning, eller av den leder bemyndiger. Skolens rektor eller den rektor bemyndiger deltar på møtet. Vedtaket fattes av studentens praksisveileder (e) og veilederne fra universitetet. Ved stemmelikhet avgjør leder for programrådet for lektorutdanning eller den leder bemyndiger om studenten skal ha bestått eller ikke bestått.

En student som ikke har fått godkjent sin første langpraksisperiode kan ikke fortsette på neste langpraksisperiode. Studenter som stryker i praksis må søke om å få ta samme praksisperiode på nytt.

Skikkethetsvurdering

På lærerutdanningene foregår det en løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Vi understreker at det er alles ansvar å melde fra dersom man mener at en student ikke er skikket til yrket som lærer.

Rutiner for praksisbesøk

  • Fagdidaktiker/pedagog ved UiB tar kontakt med skolen for å avtale praksisbesøk. Kommunikasjonen i forkant av praksisbesøket foregår via epost mellom fagdidaktiker/pedagog ved UiB og veilederen ved skolen, og med kopi til studenten.
  • I forkant av undervisningen skal studenten gjøre greie for undervisningsopplegget, slik at de de faglige målene, fremgangsmåter og hvilke fagdidaktiske eller pedagogiske refleksjoner som ligger til grunn for timen kommer frem.
  • Studenten blir vurdert på bakgrunn av opplegget de har utarbeidet for den aktuelle undervisningsøkten, gjennomføringen, samt refleksjonssamtalen i etterkant.
  • Studenten må gjøres oppmerksom på at studentens praksis vurderes som del av en helhet.
  • Fagdidaktiker/pedagog fra UiB møter opp i god tid før undervisningen starter. Etterpå skal det settes av nok tid til en fullgod gjennomgang og evaluering av undervisningsøkten. Studentens veileder skal være med på denne samtalen.

Emnebeskrivelser

PPUPRA101 - 1. semester PPU
PPUPRA102 - 2. semester PPU
LAPRA101 - 1. langpraksis lektorutdanning
LAPRA102 - 2. langpraksis lektorutdanning

Praksisavtaler

Universitetet i Bergen har inngått rammeavtaler om praksisopplæring med Vestland fylkeskommune og Bergen kommuneskoleeiere, og har avtaler med skoler i kommunene rundt Bergen. I tillegg inngås det praksisavtaler med  den enkelte praksisskole  og Det psykologiske fakultet. Praksisskolene blir lønnet etter faste satser. Hvert semester sender praksisskolene inn utfylt refusjonsskjema til praksiskoordinator.

Studentinformasjon om praksis

Her finner du utfyllende studentinformasjon om praksis i lektorutdanningen ved UiB.