Hjem
Lektorutdanning

Praksisinformasjon for studenter i lektorutdanningen

Det psykologiske fakultet har det koordinerende ansvaret for praksis og tildeling av praksisplasser. Fakultetet tar kontakt og gjør de nødvendige avtaler med aktuelle skoler i Bergen og omegn.

Hovedinnhold

På denne siden finner du utfyllende informasjon om praksis på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og langpraksis på lektorprogrammene (5LU).

Om studiene og praksis

Det psykologiske fakultet har det koordinerende ansvaret for praksis og faglig ansvar for pedagogikkemnene som inngår i lærerstudiene. Ansvaret for fagdidaktikkemnene er lagt til de ulike fakultetene som eier emnene. 

Praksisopplæringen er en integrert del av studiet. Informasjonen om praksisopplæringen bygger på gjeldende rammeplaner, studieplaner, emnebeskrivelser og forskrifter for lektorutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning.

Som student PPU eller 5-årig lektorutdanning ved UiB vil du bli utplassert ved en av våre praksisskoler i Bergen og omegn. Noen av disse skolene er knyttet til UiB med en partnerskoleavtale, og noen av partnerskolene har også inngått spesielle realfagsavtaler.

Praksisskolene og partnerskolene har alle en kontaktperson eller koordinator som er Det psykologiske fakultets hovedkontakt, og som har ansvar for bl.a. organisering av praksis ved den enkelte skole.

Langpraksis er delt opp i to perioder; PPU har to like lange perioder fordelt på de to semestrene studiet går – hver på 30 dager. Praksis gjennomføres normalt både i ungdomsskolen og den videregående skole.

På 5-årig lektorutdanning er lengden på praksisperioden avhengig av om det er snakk om 7. eller 8. semester, og hvilket masterprogram man tilhører. Alle lektorstudenter skal imidlertid ha fullført 100 praksisdager etter endt studium, inkludert kortpraksisdagene. Praksis gjennomføres både i ungdomsskolen og den videregående skole.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Studiet er bygget opp av to* fagdidaktikkemner og ett pedagogikkemne hvert semester som til sammen utgjør 60 studiepoeng. I tillegg kommer praksiskomponenten. Praksis blir vurdert som bestått/ikke bestått og er ikke studiepoenggivende.

5-årig lektorutdanning (5-LU)

Langpraksis er lagt til 7. og 8. semester i graden. I løpet av disse to semestrene har man fagundervisning ved universitetet i sitt masterfag, samt i didaktikk og pedagogikkemner. Praksis blir vurdert som bestått/ikke bestått og er ikke studiepoenggivende.

*På PPU kan studenter med ett undervisningsfag kvalifisere til opptak. Disse studentene skal ha praksis i ett undervisningsfag.

Politiattest

Det stilles krav om å levere inn politiattest før praksis i skolen. Studenter som ikke framviser politiattest får ikke gå ut i praksis. Du finner mer informasjon om politiattest her.  

Tuberkulosetesting før praksis

Hvis du har vært i en situasjon hvor det er fare for tuberkulosesmitte, har du plikt til å teste deg før praksis starter. Dette gjelder dersom du i løpet av de siste tre årene har oppholdt deg minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose. Les mer om tuberkulosetesting før praksis på nettsidene våre.

Retningslinjer for tildeling av praksisplass


1.Studentene tildeles normalt praksisplass på de skolene som har praksisavtale med UiB. Skolene befinner seg normalt i Bergen og omegn. 
2.Studentene må ta den praksisplassen de får tildelt.
3.Spesielle behov kan meldes til praksiskoordinator før semesterstart. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det ikke er krav om tilrettelegging. Tilrettelegging vil finne sted i tilfeller der det er praktisk mulig. Det sendes ut et skjema om dette i forkant av praksis. 
4.Studenter kan ikke ha praksisplass på egen arbeidsplass.
5.Studenter kan, dersom det er særlige vektige grunner for å ha praksis ved en bestemt skole som UiB ikke har samarbeid med, sende en begrunnet søknad om dette. Skolen må tilfredsstille de kravene UiB har til sine praksisskoler. Videre er det en forutsetning at det er mulig å nå skolen på 1. 5 timer med offentlig transport. Campus er utgangspunkt for reiseveien.
6.Praksiskoordinator behandler søknader om tilrettelegging av praksisplass og/eller spesielle behov ved tildeling av praksisplass. Kun ekstraordinære saker sendes til programstyret for lærerutdanningen for videre behandling.
Endringer vedtatt i praksisutvalget 30. april 2020.

Reisetid  

UiB har avtaler med skoler som ligger i Bergen og i Bergens nabokommuner. Praksisutplasseringen gjøres på bakgrunn av skolenes veiledningskapasitet og studentenes fagkombinasjon.

Bosted/reisevei tas hensyn til dersom det lar seg gjøre, fortrinnsvis for å unngå at noen får urimelig lang reisevei. Fag og veiledningskapasitet må nødvendigvis være overordnet geografiske hensyn. Du må være forberedt på opptil to timers reisetid hver vei i praksisperiodene - litt avhengig av kollektivtilbud.

Omfang av praksis

Praksisopplæringen er organisert i to perioder og strekker seg over to semestre. I hver periode skal man delta i et gitt antall timer undervisning fordelt på to* undervisningsfag. I tillegg til undervisningspraksisen skal du ha minimum to veiledningstimer per uke. Disse timene skal være timeplanfestet på deres timeplaner og skal ligge fast. Mindre formell veiledning før og etter undervisning kommer i tillegg.

PPU-studenter har praksis som varer 30 dager per semester.

5-LU-studenter har en lengre praksisperiode. Det varierer etter hvorvidt det er 7. eller 8. semester, og hvilken masterprogram du tilhører. 5-LU studenter har såkalt tilpasset praksis. Tilpasset praksis er innført slik at studenter kan følge mest mulig av undervisningen i de ulike masterprogrammene på UiB parallelt med praksisundervisningen. Kollisjoner mellom timeplanen på UiB og timeplanen ved praksisskolen kan dessverre inntreffe. UiB prøver å legge timeplanen slik at dette unngås, og legger også ved studentens timeplan ved praksisforespørsel. Vi oppfordrer til at skolene skal forsøke å være fleksible slik at studenter ikke kommer i en vanskelig interessekonflikt. Student og veileder bør derfor avtale en plan for praksisperioden i starten av praksis som balanserer mellom de to viktige målene om kontinuitet i praksis og rom for å følge forelesninger. Når det er vanskelig å oppnå full enighet har veileder siste ordet.

Praksis skal gjennomføres sammenhengende, selv om man har tilpasset praksis. At praksisperioden strekker seg over lenger tid enn antall praksisdager er for at man skal kunne delta på undervisning på UiB.

*På PPU kan studenter med ett undervisningsfag kvalifisere til opptak. Disse studentene skal ha praksis i ett undervisningsfag.

Skoleslag

PPU-studenter skal normalt ha praksis i både videregående skole og i grunnskolen. I semesteret hvor praksis er i grunnskolen bruker vi både ungdomsskoler og kombinerte skoler (trinn 1-10). Praksis gjennomføres normalt på 8-10 trinn, men utdanningen kvalifiserer studenter for å undervise fra og med 5. trinn i grunnskolen. På kombinerte skoler kan det derfor forekomme at studenter får deler av praksis på mellomtrinnet (trinn 5-8). 

Studenter starter vanligvis med praksis i videregående skole i sitt første semester. og plasseres ved en skole UiB har avtale med i Vestland fylkeskommune. Vi har også avtaler med private videregående skoler.

I vårsemesteret står praksis i grunnskolen for tur, og studenter plasseres ved en skole UiB har avtale med i Bergen kommune eller i nabokommunene. 

Praksislogg

Som student skal du gjøre deg kjent med ulike sider av lærerrollen og skolen som organisasjon, gjennom deltagelse i teamarbeid, på møter, elevsamtaler, utviklingssamtaler og lignende. Det er obligatorisk for studenter å delta i slike aktiviteter i løpet av studiet, og deltakelse skal dokumenteres i en praksislogg. Man bør delta i så mange aktiviteter som mulig i hver praksisperiode, men det er kun krav om at det dokumenteres én gang. Når en aktivitet er gjennomført skal det signeres av praksisveileder, eventuelt rektor. Det er ikke anledning til å signere selv.

Ved praksisstart

Dersom du ikke har vært på omvisning på skolen før praksisundervisningen starter, forventes det at veilederne setter av tid til omvisning på skolen den første dagen. Kontaktperson eller koordinator ved skolen har ansvar for å organisere utdeling av materiell (skolebøker, læreplaner, nøkler og tilgang til skolens nettverk) og å ordne eventuell arbeidsplass med mer. Veileder og student skal sammen lage en timeplan der veiledningstimer og kollegieveiledning mellom studenter i parpraksis/grupper på tre studenter er fastlagt.

Fremmøte og tilstedeværelse på skolen

Informasjonsmøter om praksis og selve praksisen er obligatorisk, og det kreves 100 % fremmøte i praksis. Fravær som ikke er direkte avtalt med veileder skal dokumenteres med legeerklæring eller lignende. Det forventes at PPU-studenter følger vanlig arbeidsdag på skolen i praksisperioden. Dette er imidlertid avhengig av at studentene har tilgjengelig arbeidsplass. Innenfor dette tidsrommet inngår felles planleggingstid, veiledning, for- og etterarbeid til observasjoner og undervisning.

Lektorstudenter (5-LU) har undervisning på universitetet parallelt med praksis og dette gjør at studentene må veksle mellom å være på praksisskolen og på universitetet. Det kan derfor ikke alltid kreves at disse studentene skal følge vanlig arbeidstid mens de har praksis.

Praksis skal gjennomføres sammenhengende, selv om man har tilpasset praksis. At praksisperioden strekker seg over lenger tid enn antall praksisdager er for at man skal kunne delta på undervisning på UiB.

Regler for tilstedeværelse:

Praksis strekker seg over 30 dager for PPU studenter, og opptil 41 dager for 5LU-studenter. I løpet av praksis skal enhver PPU-student ha 60 undervisningstimer (45 klokketimer), to veiledningstimer per uke og delta i relevante møter og aktiviteter ved praksisskolen. Hvor mange undervisningstimer det er på 5LU avhenger av om det er 7. eller 8. semester, og hvilket masterprogram man tilhører.

Deltakelse i praksis er obligatorisk og alt fravær skal dokumenteres. Sykdom og avtalt fravær (som kort permisjon) regnes som gyldig fravær. Ethvert fravær utover dette kan medføre at praksisperioden ikke blir godkjent.  Både sykdom og avtalt fravær teller som fravær fra praksis, og fraværet endrer ikke kravet til antall praksistimer og praksisdager. Det betyr at praksisdagene og timene må tas igjen på et senere tidspunkt.

• Fravær i enkelttimer kan avtales med veileder. Dette gjøres skriftlig og studenten sender kopi av henvendelsen til skolens koordinator.
• Fravær som følge av sykdom skal meldes til praksisskolen ved koordinator og veileder samme dag.
• Egenmelding for opptil tre dagers sykdom kan brukes én gang i løpet av hver praksisperiode. Sykdom utover dette skal dokumenteres med legeerklæring. Legeerklæringen skal sendes til praksisadministrasjonen ved UiB med kopi til skolen.
• Studentene kan søke om permisjon til UiB i inntil tre dager hver praksisperiode. Permisjonen vil automatisk telle som fravær, og studenten må forlenge praksis i tilsvarende antall dager.

Se også § 2i i retningslinjer for eksamen  for PPU, og § 1. 2 i praksisreglementet .

Ved langvarig og dokumentert sykdomsfravær kan praksisperioden utvides dersom det er mulig, slik at studenten kan følge vanlig progresjon i studiet. Dette må tilpasses individuelt, og gjøres kun i tilfeller hvor 50 % av praksis allerede er fullført. Studenter som har fullført mindre enn 50 % av praksis i løpet av et semester må starte praksis på nytt.

Hva er en praksisdag?

I løpet av lektorutdanningen skal hver student ha 100 dager praksis, men det på PPU skal være 60 dager. UiB har følgende forklaring på hva en praksisdag innebærer.

Sykdom under praksis

En student som blir syk, må selv varsle veileder og praksisskole umiddelbart. Praksiskoordinator ved UiB skal også varsles. Egenmelding for opptil tre dagers sykdom kan brukes én gang i løpet av hver praksisperiode. Sykdom utover dette skal dokumenteres med legeerklæring. Legeerklæringen skal sendes til praksisadministrasjonen ved UiB med kopi til skolen.

Se ellers under punktet for fremmøte og tilstedeværelse i praksis.

Dersom veileder blir syk, eller får et uforutsett fravær på inntil 3 undervisningstimer, bør studenten vise skjønn og hvis mulig gjennomføre undervisningen som den delen av praksisopplæringen der studenten skal undervise klassen/gruppen alene. Dersom studenten underviser utover de 3 timene for veileder, må disse betraktes som vikartimer som skal avlønnes. Dersom veileder er fraværende mer enn 5 undervisningstimer, og skolen ikke kan skaffe vikar for veilederen, betraktes veiledningen som opphørt. Både skolen og studenten har i så fall ansvar for å varsle praksiskoordinator ved UiB.

En student som påtar seg vikartimer for andre lærere på skolen eller for sine veiledere utenom de avtalte undervisningstimene, skal avlønnes som vikar på vanlig måte. Disse timene regnes ikke som veiledet praksis.

Par- og gruppepraksis

UiB ønsker at studenter skal ha praksis sammen med en medstudent i ett av sine praksisfag, mens de i det andre faget har ansvar alene. Parhospitering er et ideal som vi ikke alltid klarer å få til. Når studenter parhospiterer skal begge studentene planlegge undervisningstimer eller perioder. Noen ganger kan en student ha ansvar for en time alene, eller studentene deler en time mellom seg. Begge studenter skal imidlertid alltid være tilstede i alle timene med unntak av noen alenetimer mot slutten av perioden. Når studentene får praksisbesøk fra UiB skal begge studenter være tilstede.
Studenten som ikke underviser selv bør enten fungere som hjelpelærer eller være en aktiv observatør.

Praksis i grupper på tre studenter

Noen ganger kan det være aktuelt å plassere studenter ut i grupper på tre studenter. Vi har laget et forslag til hvordan denne type praksis kan organiseres:

Undervisning og veiledning bør organiseres ved at studentene har definerte roller og arbeidsoppgaver i undervisningen og veiledningen. Studentene kan deles inn som «ener», «toer» og «treer», hver med sitt hovedansvar.

Ener har hovedansvar for undervisningen eller undervisningsøkten
Toer er enerens medlærer, og hjelper til ved behov.
Treer er observatør og skal observere det som skjer i timen. Alle tre studentene og veiledere kan bestemme på forhånd hva observatør skal ha fokus på (eks. relasjoner, klasseledelse, formidling). Eller treer kan få bestilling fra eneren.

Studentene bør rullere på å være ener, toer og treer. I starten av praksis kan man dele på rollene innad i en undervisningstime, men etter hvert er det naturlig at studenten som er ener har eneansvar for enkelttimer.

Veiledning i grupper på tre studenter

I veiledningen etter timen kan treeren gi tilbakemelding først, ut ifra sin observasjon. Deretter kan ener, toer og til slutt veiledere uttale seg om timen. Deretter kan det gjennomføres vanlig veiledning /refleksjon.

Veiledningen kan ikke utelukkende gjennomføres som gruppeveiledning dersom man har tre studenter. Studenter har krav på noe individuell veiledning.

Oppgavefordeling UiB-student-skole

Skolen, kontaktperson eller veileder har alle i samarbeid med Det psykologiske fakultet og praksiskoordinator ansvar for at studentene får nødvendig informasjon og veiledning.

Kontaktperson eller veileder har hovedansvar for veiledning og informasjon som omfatter skolen som helhet. Veileder har ansvar for veiledning knyttet til undervisning.

Oppgaver for skolens koordinator

Skolens kontaktperson/koordinator har hovedansvaret for veiledning og informasjon knyttet til oppgaver som omfatter skolen som helhet. Kontaktperson skal i samarbeid med rektor ved skolen fungere som et bindeledd mellom skolen og Det psykologiske fakultet/UiBs praksiskoordinator.

Skolens kontaktperson/koordinator skal:

  • Utarbeide og sende studentens timeplaner til praksiskoordinator ved UiB, helst med fast tid til veiledning
  • Formidle materiell og informasjon fra UiBs praksiskoordinator til veilederne
  • Ta imot studentene ved skolen ved å gi dem omvisning, informere om eventuell arbeidsplass og om mulig skaffe til veie lærebøker, nøkler og tilgang til datasystemet
  • Sørge for å returnere oppgjørsskjema og praksisrapporter (sluttvurderingsskjema, dokumentasjonsskjema) senest en til to uker etter at praksisperioden er avsluttet
  • Være bindeledd mellom studenter, skole, veiledere og universitet, og ta kontakt med praksiskoordinator dersom det oppstår problem eller spørsmål knyttet til praksis.

Veileders oppgaver

Veiledere skal være tilgjengelig for studentene på skolen. De har ansvar for veiledning knyttet til studentenes undervisning. Veiledere skal delta på møter som involverer studentene.

Veiledere har hovedansvar for studentene hele praksisperioden og skal

  • Sikre at studentene får nødvendig oppfølging og veiledning.
  • Sørge for at studentene får den veiledningen de har krav på i henhold til oppsatte plan (minimum to timer per uke)
  • I samarbeid med kontaktperson/skolens koordinator lage en felles plan for studentenes praksis
  • Diskutere veiledningsspørsmål
  • Avtale tidspunkt for praksisbesøk fra UiB
  • Være til stede under praksisbesøk fra UiB og i samtalen etterpå (jf. «Rutiner for praksisbesøk»).

Veileder har ansvar for å sette seg inn i veilederrollens ansvarsområder, og kjenne til hvilke krav og forventninger det stilles til sin/e praksisstudent/er. Det er spesielt viktig å kjenne rutinene for tvil om bestått praksis og skikkethetsvurdering.

Studentenes oppgaver

Studentene har ansvar for å planlegge undervisning, utføre felles oppgaver, sørge for å få delta på aktiviteter listet i praksislogg, drøfte erfaringer og behov for veiledning. Delta aktivt i veiledning – også i kollegaveiledning med parstudent ved parhospitering eller i grupper på tre studenter. Studentene har også ansvar for å delta aktivt i skolehverdagen på praksisskolen.

Om veiledning

Veiledning krever et nært samarbeid mellom student og veileder. Parhospitering forutsetter også et nært samarbeid mellom studentene. For at studenten skal ha størst mulig læringsutbytte av praksis, er det viktig at student og veileder sammen finner fram til gode måter å organisere og gjennomføre veiledningen på. I starten av praksisperioden bør veileder og student klargjøre hvilke forventninger de har til hverandre. Studenten kan blant annet formulere egne forventninger til veiledningen, og få fram hva vedkommende særlig ønsker å lære og utvikle ut fra en analyse av egne sterke og svake sider.

Veileders hovedoppgave er å hjelpe studenten til å ivareta lærernes oppgave og til å reflektere over egen praksis. En viktig oppgave i veiledningen er å bidra til at studenten ser og tolker klasseroms- og undervisningssituasjoner, slik at studenten får bedre innblikk i hvordan elever lærer og hvordan læreren kan legge forholdene til rette for elevers læring.

Veiledning innebærer et element av vurdering. Det er viktig at studenten selv prøver å formulere og begrunne hva som er godt eller mindre vellykket. Gode læringssituasjoner er ofte mer knyttet til hvordan totaliteten fungerer ut fra den enkelte elevs forutsetninger og behov enn til dimensjonen rett/galt. Samtalene før og etter timene er et viktig bidrag til den progresjonsprosessen en ønsker å oppnå i praksis.

Progresjon i veiledningsarbeidet

Veiledet praksis kan knyttes opp mot følgende hovedfaser:

  1. studenten observerer veileders undervisning
  2. studenten underviser under tilsyn og veiledning av veileder
  3. studenten underviser alene

Tips: Det kan være fruktbart om veileder et stykke ut i praksisperioden har hovedansvaret for deler av undervisningen, for eksempel med utgangspunkt i en time som er planlagt i fellesskap.

Fasene over må betraktes som veiledende. Veileder og student bør sammen finne et opplegg som er best mulig tilpasset studentens behov og forutsetninger og det undervisningsopplegget som skolen og elevene følger.

Vanligvis vil studentene bruke den første uken til å bli kjent med elevene i skolen og med de oppgavene og den skolekulturen som de møter. Selv om det er anbefalt at studentene i første omgang observerer veiledernes undervisning, er det ønskelig at de så snart som mulig kommer i kontakt med elevene og får medansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen. Studentene kan for eksempel fungere som veileder for elever eller grupper av elever og ha ansvar for deler av timen. Studenten kan også ha bestemte observasjonsoppgaver, for eksempel observere, analysere og vurdere det sosiale miljøet i en klasse/gruppe, kjønnsrollemønsteret, det sosiale samspillet i klasser eller grupper, hvordan læreren starter timen, introduserer et lærestoff, motiverer for innsats og forsøker å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring. Studenten kan også observere hvilke hjelpemidler og virkemidler læreren bruker: det muntlige språket, kroppsspråket, dialogen, andre undervisningsmetoder, tekniske hjelpemidler osv. Det er viktig at det gis rom for diskusjoner etter timen knyttet til det studenten har observert. Det er også viktig at læreren presenterer sine intensjoner og planer for en undervisningsøkt i forkant av timen, gjerne med utgangspunkt i en skriftlig plan.

Etter hvert må studentene selv overta mer av ansvaret for planlegging og gjennomføring av undervisningen. Studentene må få oppleve at det er rom for å ta initiativ og muligheter for å prøve ut egne ideer og opplegg.

For at studenten skal få best mulig veiledning, er det en forutsetning at veileder er til stede i praksistimene. Mot slutten av praksis bør studentene imidlertid ha noe undervisning alene. Veileder skal være tilgjengelig også i disse timene. Fordelingen av antall timer studenten skal undervise under veiledning eller alene, avtales mellom veileder og student.

Ved parhospitering er det viktig å legge til rette for at hver student får prøve å undervise alene.

Studenten må få prøve flere arbeidsmåter og ulike faglige utfordringer. I denne sammenhengen kan det være fruktbart om veileder også et stykke ut i hospiteringsperioden har hovedansvaret for deler av undervisningen, for eksempel med utgangspunkt i en time som er planlagt i fellesskap. På denne måten kan veileder få demonstrert ulike arbeidsmåter som grunnlag for felles refleksjon i samtalen etter timen.

Det stilles større krav til studenten om initiativ og selvstendig i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen i den andre praksisperioden enn i den første (8. - og 7. semester).

Veiledningen bør til enhver tid være forankret i fagenes kompetansemål, samt pedagogiske og didaktiske forhold knyttet til undervisningen. Den vedlagte malen for veiledingsdokument kan være til hjelp i så måte (vedlegg). Dette dokumentet kan også legges til grunn i forbindelse med praksisbesøk.

Mal for veiledningsdokument

Som student vil du ha nytte av å benytte et verktøy (mal) for å planlegge undervisningen. Du skal utarbeide planer for enkelttimer eller for perioder. Ved praksisbesøk skal studenter alltid ha utarbeidet en skriftlig plan for timen, gjerne i form av dette veiledningsdokumentet  

Praksisreglement

Reglementet gjelder for studenter på ettårig praktisk-pedagogisk utdanning og for studenter i langpraksis på de integrerte lektorutdanningene (LAPRA101 og LAPRA102). Se hele praksisreglementer for mer informasjon.

Vurdering av praksis

Universitetet i Bergen er pålagt en vurdering av studentenes kvalifikasjoner og egnethet som lærere i både 1. og 2. langpraksisperiode. Studenten blir vurdert i forhold til et bredt register av faglige og pedagogiske ferdigheter og innsikter som er nedfelt i rammeplan og studieplan, emnebeskrivelse for praksis.

Studentens praksis skal vurderes på bakgrunn av deres evne til å planlegge, gjennomføre og utføre gode faglige didaktiske og pedagogiske lærings- og undervisningssituasjoner i et samfunn i stadig utvikling. Studentene skal vise progresjon fra første til andre praksisperiode.


Følgende områder skal vurderes ved endelig vurdering av praksis:

  • Om studenten har kunnskap om vilkår for god læring og klasseledelse.
  • Om studenten har innsikt i hvilke faktorer som påvirker utøvelsen av lærerrollen.
  • Om studenten kan praktisere god klasseledelse, bidra til å skape et godt læringsmiljø og arbeide med å fremme elevene sine læringsstrategier.
  • Om studenten kan bruke et repertoar av arbeidsmåter og teknikker tilpasset fagene sin egenart og elevene sine forutsetninger og velge hjelpemidler og læremidler på en innsiktsfull måte.
  • Om studenten kan reflektere kritisk over yrkesetiske problemstillinger og vilkår for utvikling av skolen.
  • Om studenten evner å kommunisere med elevene på deres nivå både generelt, faglig og om deres læring.
  • Om studenten kan samarbeide konstruktivt med veileder, kollegaer og medstudenter i formelle og uformelle fora om elevers situasjon og læring.

For utfyllende informasjon om mål for praksis, se emnebeskrivelser: PPUPRA101, PPUPRA102, LAPRA101, LAPRA102

Vurdering av den enkelte studentens praktiske lærerdyktighet skal skje i samarbeid mellom veileder og representanter for lærerutdanningsinstitusjonen. Den avsluttende vurderingen i praksisopplæringen skal uttrykkes med karakteren bestått/ikke bestått. Fastsetting av karakteren skal bygge på en kvalifisert, skjønnsmessig og helhetlig vurdering med utgangspunkt i observasjoner, dokumenter studenten har produsert og veiledningssamtaler. Praksis må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen i fagdidaktikk og pedagogikk. På ettårig PPU må langpraksis og eksamen i minst 2 emner være bestått på første semester før studenten kan gå videre på andre semester.


Tvil om lærerdyktighet

Dersom praksisveileder(e) eller veileder fra universitetet finner at en student står i fare for ikke å bestå praksis, må praksisveileder(e) og/eller veileder fra universitetet så tidlig som mulig ta kontakt med UiB ved praksiskoordinator, studenten og praksisveileder om dette, som hovedregel før avslutningen av fjerde praksisuke. Skjema C- Melding om mulig vurdering av praksis som ikke bestått, skal fylles ut av praksisveileder/veileder fra UiB. På skjemaet noteres det hva studenten må forbedre seg på. Skjemaet sendes til praksiskoordinator ved UiB snarest.


Praksisveileder kan også ta kontakt med veiledere fra UiB som skal ha praksisbesøk, for å drøfte hvordan de skal følge opp en svak student, og for å vurdere om det skal sendes inn en bekymringsmelding. Dersom det vurderes som nødvendig, vil det bli arrangert et ekstra besøk fra universitetet.


Om det ved slutten av praksisperioden fortsatt er tvil om studenten skal bestå praksis, blir det avholdt et møte der den endelige beslutningen om bestått/ikke bestått blir tatt. Møtet ledes av leder for programrådet for lektorutdanning, eller av den leder bemyndiger. Skolens rektor eller den rektor bemyndiger deltar på møtet. Vedtaket fattes av studentens praksisveileder (e) og veilederne fra universitetet. Ved stemmelikhet avgjør leder for programrådet for lektorutdanning eller den leder bemyndiger om studenten skal ha bestått eller ikke bestått.

En student som ikke har fått godkjent sin første langpraksisperiode kan ikke fortsette på neste langpraksisperiode. Studenter som stryker i praksis må søke om å få ta samme praksisperiode på nytt.

Besøk fra UiB

Hver student vil vanligvis få to besøk fra universitetet hver langprakisperiode. Studenter skal i løpet av langpraksis totalt ha ett besøk av pedagog, og tre besøk av fagdidaktikere. Besøkene er varslet direkte til veileder, eller både veileder og student. Både student og veileder skal være informert om besøket, og når det skal finne sted.

Praksiskoordinator ved UiB setter opp liste med fordeling av besøk. Som hovedregel er det lærerutdanner fra UiB som bestemmer når besøkene skal finne sted. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre planlagt besøk, for eksempel p.g.a. spesielle arrangementer på skolen, må ekstern veileder varsles umiddelbart.

Når studenter får besøk fra universitetet forutsettes det at undervisningen følger de ordinære planene og oppleggene som gjelder for elevene og klassen/gruppen. Det er ikke meningen at planer og opplegg skal endres eller justeres  som følge av at studenten får besøk. Besøk fra UiB har flere formål, som veiledning, læring og kontroll.

Rutiner for praksisbesøk

• Fagdidaktiker/pedagog ved UiB tar kontakt med skolen for å avtale praksisbesøk. Kommunikasjonen i forkant av praksisbesøket foregår via epost mellom fagdidaktiker/pedagog ved UiB og veilederen ved skolen, og med kopi til studenten.

• I forkant av undervisningen skal studenten gjøre greie for undervisningsopplegget, slik at de de faglige målene, fremgangsmåter og hvilke fagdidaktiske eller pedagogiske refleksjoner som ligger til grunn for timen kommer frem.

• Studenten blir vurdert på bakgrunn av opplegget de har utarbeidet for den aktuelle undervisningsøkten, gjennomføringen, samt refleksjonssamtalen i etterkant.

• Studenten må gjøres oppmerksom på at studentens praksis vurderes som del av en helhet.

• Fagdidaktiker/pedagog fra UiB møter opp i god tid før undervisningen starter. Etterpå skal det settes av nok tid til en fullgod gjennomgang og evaluering av undervisningsøkten. Studentens veileder skal være med på denne samtalen.

Taushetsplikt

Som student har du taushetsplikt om forhold som du blir kjent med gjennom praksis. Dette omfatter profesjonell kunnskap om elever, kolleger og skole, samt kjennskap til elevers, foresattes og kollegers personlige forhold. Taushetsplikten er regulert av lov om universiteter og høgskoler § 4-6 og forvaltningsloven § 13. Det er ikke mulig å fullføre semesterregistrering uten å samtykke til at du har lest og forstått at du er underlagt taushetsplikt i forbindelse med studiet.

Skikkethetsvurdering

På lærerutdanningene foregår det en løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Mer informasjon om skikkethetsvurdering finner du på UiBs nettsider.  Vi understreker at det er alles ansvar å melde fra dersom man mener at en (med)student ikke er skikket til yrket som lærer.

Refusjon for praksisreise

Studenter må selv dekke en egenandel tilsvarende sone A. Hvis det påbeløper ytterligere utgifter med kollektivtransport i løpet av praksisperioden kan disse refunderes mot kvittering. Du kan innhente de siste åtte kvitteringene i Skyss-appen, kvitteringer for de siste 104 dagene ligger på Min side på Skyss nettside.

Det er utarbeidet eget skjema for reiserefusjon som du finner her.

I spesielle tilfeller kan utgifter ved bruk av egen bil refunderes. Det må da sendes søknad til praksiskoordinator på laererpraksis@uib.no så fort du har fått tildelt praksisplass. Ved godkjent søknad dekker UiB kr. 1 per kjørte kilometer til og fra praksisskolen, og eventuelle bompenge/fergeutgifter. Vi dekker ikke utgifter utover dette i forbindelse med bilkjøring.

Det er utarbeidet et eget utregningsskjema for bilkjøring som må vedlegges refusjonsskjemaet.

Emnebeskrivelser for praksis

PPUPRA101 - 1. semester PPU
PPUPRA102 - 2. semester PPU
LAPRA101 - 1. langpraksis lektorutdanning
LAPRA102 - 2. langpraksis lektorutdanning