Université Paris-Est Créteil Val-de-Marne (UPEC) og Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (ERASMUS+)

Vår 2017 - BA i molekylærbiologi

Førebuingar/praktiske tips

Ta med alle papirer som du trenger når det gjelder skole og administrasjon, learning agreement, confirmation of stay osv. Gjerne ha et par fag i backup, hvis det ikke skulle være mulig å ta et eller flere fag som du har valgt på learning agreement. Også studér kartet i Paris, det er en stor by, og snakk med noen som har bodd der når det gjelder metrosystemet (kollektivtransport generelt), vei til skolen osv. Det gjør starten av oppholdet mer smertefritt.

Undervisningsformer

Undervisningsformene var delt opp i tre typer: forelesninger, kollokvie, og praktisk arbeid.
Forelesningene (CM = Cours Magistral) varte i halvannen time. I noen fag var det ofte doble forelesninger. Dette var den vanligste formen for undervisning. Noen lærere brukte powerpoint, noen skrev kun på tavle, mens andre brukte til og med prosjektorer (!), så det var en del variasjon på forelesningene. Det var ofte de yngre lærerne som brukte powerpoint, logisk nok, mens de eldre sverget til tavleundervisning. Forelesningene foregikk i store saler.

Kollokviene (TD = Travaux dirigés) var klasseromsundervisning. Hvert fag jeg tok var delt opp i forelesninger og kollokvier. Kollokviene var klasseromsundervisning, og man fikk et sett med oppgaver man skulle ha gjort til hver kollokvie, og det var læreren (stort sett) som gikk gjennom oppgavesettet i timen. Halvannen time hver kollokvie. Disse kollokviene varierte fra fag til fag, lærer til lærer. I Biocell 2 var det forventet at alle hadde gjort alle oppgavene, og det var vanlig at elevene løste oppgavene på tavlen i plenum (frivillig). I Biocell 1 var det ikke forventet at man hadde gjort oppgavene, og læreren gjorde de i timen på tavlen. Det samme gjeldt GAME-Evolution. I GAME-Genetique var det forventet at alle hadde gjort oppgavene (prøvd iallefall), læreren sjekket til og med før hver time. I Microbiologie minnet kollokviene mest om forelesninger, men mot slutten av semesteret fikk vi noen oppgavesett og. Disse kollokviene (misforstå meg rett når jeg kaller de for kollokvier, men mest dekkende norske ordet) var også preget av Control Continue (test), der hvert fag gjerne hadde to eller tre CC gjennom semesteret. Typisk utgjorde CC-karakterene type 25% av sluttkarakteren. Kollokviene er obligatoriske og har man fravær på mer enn to eller tre får man ikke gå opp til eksamen (slik jeg forstod det).

Den siste formen for undervisning var TP, Travaux Pratique, altså lab. Jeg styrte stort sett unna fagene med lab, men det ene faget, Biologie Tissulaire, var et rent mikroskopfag der vi så på forskjellige vev.

Man trengte ikke å kjøpe bøker, i og med at noen lærere la ut TD'ene og forelesningene på nettet, en egen side som het Eprel. Når det gjaldt tilgang til denne siden måtte man oppsøke den enkelte læreren, der de måtte ha UPEC-mailen din for å gi deg tilgang. UPEC-mailen og studentbevis får man på første møtet med utvekslingsansvarlig.

Vurdering av emnetilbodet

Emnetilbudet synes jeg var helt greit. Jeg følgte en linje som het Biologie Santé international, og prøvde å plukke fag som denne linjen tok dette året. Jeg tok 18/27 studiepoeng (ECTS) på denne linjen, resten fra andre linjer/år og fra franskkurs. Jeg anbefaler å ta de fleste emnene innenfor denne linjen, der de hadde Biocell 2 på engelsk (derav international), som var uten tvil det mest interessante faget synes jeg. Følger man en linje så har man stort sett de samme fagene med de samme folkene, og det er også lettere å følge timeplanen, samt unngå kollisjoner med forelesninger, TD, eksamener osv. De fleste fagene lå på 3 studiepoeng, noen få på 6.

Fagleg utbyte og språk

Alle fagene utenom Biocell 2 gikk på fransk. (I tillegg hadde jeg engelsk, stort sett alle har engelsk på universitetsnivå i Frankrike.)

Det sier seg selv at språket må være noenlunde på plass for å få et visst faglig utbytte. Da jeg reiste ned var jeg mellom A2/A1 på europeisk språkskala, det vil si en rusten skolefransk. Likevel klarte jeg å henge greit med i forelesningene, det er heldigvis mye standardiserte ord og uttrykk i biologiens verden. Etterhvert skjønte jeg mer og mer i forelesningene, de fleste lærerne snakker en god og tydelig fransk. Blant franske studenter er engelskferdighetene veldig varierende, men jeg hadde inntrykk av at de fleste snakket en noenlunde grei engelsk. Jeg foretrakk å snakke fransk med medstudentene mine for å forbedre fransken min, og spurte/snakket kun på engelsk i starten om det var noe veldig viktig jeg trengte å vite. Så det er gode muligheter for å praktisere fransk her om man vil det, medstudentene var forståelige og rettet ikke på meg om jeg snakket feil f.eks.

UPEC tilbyr forøvrig franskkurs (Delcife het kurset), der man kunne velge mellom en til fire fag, hvert på ett studiepoeng. Jeg valgte fire, og det var to dager i uken med tre timers undervisning. (Hvert fag var 1,5t i uken.) I mitt tilfelle var det mandag og onsdag 16-19. Dette var jeg sånn helt greit fornøyd med, det varierte veldig på læreren. Læreren jeg hadde på mandag var svært dyktig, mens det var ikke tilfelle på onsdagen. Men språket kom seg litt og litt, for min del forbedret jeg meg mest i skriftlig og muntlig forståelse (logisk nok i og med at det var det jeg ble mest eksponert for). Men det er et krevende språk, det skal sies, og man trenger mer tid enn et par måneder for å lære et språk skikkelig.

Universitetsområdet og byen

Universitetsområdet Créteil ligger litt utenfor byen, det er nesten endestasjonen på linje 8. Til sammenligning er det rundt 20 min fra Bastille til Créteil-Université, så det er ikke så langt utenfor byen. Universitetet ligger i et typisk banlieue-område, med mange høye blokker. Campusområdet var konsentrert og oversiktlig synes jeg, det var lett å finne ut av hvor de forskjellige tingene var. (Skjønt, P-bygget der jeg hadde de fleste kollokviene og møtene med administrasjonen var en labyrint av et bygg). Universitetsområdet hadde et greit bibliotek hvor man kunne låne bøker, men det var ofte mye prating og ikke den beste luften på dette biblioteket. Jeg valgte heller å lese på biblioteket Saint-Genevieve like ved Pantheon. De har et fint lunsjtilbud (åpen fra 11:30-14) med forrett, hovedrett og dessert/ost til 3,25 euro, ikke den største gastronomiske opplevelsen, men med helt grei mat som man blir mett av, som jeg benyttet meg ofte av.

Paris er en annen sak. Det er noe for enhver smak, og byen har mange spennende områder og bydeler innad byen. Det er mange fine parker man kan slappe av og lese i om det er fint vær, eller eventuelt løpe i om man trenger en pause fra lesingen. Restauranter, barer, kafeer trenger man sjeldent å lete lenge etter. Man finner fort ut hvilke områder man liker best og foretrekker, for min del likte jeg godt å være mellom Nation/Bastille/Republique. Paris er en fin by å traske i, og også undervurdert som sykkelby. Gjennom Velib-systemet (29 euro for et år) har man tilgang til sykkel når som helst. Kollektivtransporten er upåklagelig, med et idiotsikkert metrosystem som det tar svært kort tid å finne ut av. Det finnes også RER (tog) som går over større avstander enn metroen, mellom to metrostasjoner er det normalt sett ikke mer enn to-tre hundre meter. Tramen, som går langs bygrensen, som jeg benyttet meg mye av, er også grei å bruke. Buss finnes det og, men det gikk såpass treigt at de benyttet jeg meg sjelden av. Månedspass med tilgang til alle tilbudene koster 73euro, litt stivt, men verdt det. Det er mange interessante muséer i denne byen. Er man interessert i sport kan man se hjemmekampene til PSG og kanskje Frankrike om man er heldig, og jeg anbefaler sterkt å dra å se på tennis når det er Roland Garros. Våren i Paris er deilig, selv om det regner litt av og til.

Bustad

Jeg var heldig og fikset en liten studioleilighet ikke så langt fra Nation til en billig penge. Jeg betalte 550 euro hver måned, noe som er billig når det gjelder Paris. Paris er svært dyrt når det gjelder bosted. Når det gjelder å finne bosted/studio anbefaler jeg å melde seg inn i de danske og svenske gruppene på Facebook (henholdsvis Padam Padam og Svensker i Paris) der de ofte legger ut studioleiligheter. Cité Universitaire (studenthjem) og Maison de Norvege er et godt alternativ, der man betaler 500 euro i måneden. Der deler man kjøkken og bad med flere andre, men har et fint lite rom for seg selv (på størrelse med en typisk studioleilighet i Paris). God standard. Her er et det også lett å få seg venner, det er en del nordmenn her, men også folk som kommer fra hele verden. Det ligger litt langt fra Créteil men det er mange som har lang reisevei i Paris. Jeg kjente en som bodde der, så jeg var der en del ganger, og det var også hyggelige folk som bodde der. Jeg vil absolutt anbefale Cité som bosted.

Sosialt miljø

Det sosiale miljøet på skolen var greit, med hyggelige folk (litt yngre enn meg dog, de fleste begynner rett på universitet fra videregående) som jeg var mye med på skolen i forelesningene og kollokviene, samt spiste lunsj med de, men ikke noe mer enn det. Jeg traff de aldri utenfor skolen. Det gjorde meg egentlig ingenting, i og med at jeg trives godt å være i mitt eget selskap. Det er lettere å få venner på franskkurset (Delcife) der man er i en mer lik situasjon, og her fikk jeg et par venner som jeg traff en del ganger utenom skolen. Jeg var heldig i og med at jeg kjente et par som bodde i Paris før jeg flyttet ned.