Hjem
Studentsider
bilateral

Keimyung University og Universitetet i Bergen (BILATERAL)

  • LandSør-Korea
  • ByTaegu
  • AvtaletypeBilateral
  • Lengde på opphald1-2 semester

Om avtalen

Kven kan søke

Denne avtalen er open for alle UiB-studentar.

Når i studiet kan eg reise

Ta kontakt med studierettleiaren ved instituttet/ fakultetet du studerer ved for informasjon om utveksling, og når det passar best å reise ut i ditt studieprogram.

Språk

I tillegg til fleire enkeltemne på engelsk tilbyr universitetet eit årskurs i Korean Studies for internasjonale studentar. Norske studentar slepp som regel å ta engelske språktestar.

Kva emne kan eg ta

De fleste internasjonale studentar følger det engelskspråklige programmet Korean Studies. Dette er eit eittårig program som tek sikte på å gi ei innføring i koreansk språk, kultur, historie, politikk og økonomi. Sjølv om dette studieprogrammet hovudsakleg trekker til seg utanlandske studentar, blir det også anbefalt for lokale studentar innanfor ulike studieretningar.

Studieavgift

Studentar frå samarbeidsuniversitet må vanlegvis ikkje betale studieavgift.

Om lærestaden

Om lærestaden og byen

Keimyung University (KU) blei oppretta i 1954 og ligg i byen Daegu. Universitetet har i dag rundt 25 000 studentar, som er fordelte på i alt 20 fakultet. KU har tre forskjellige campusar. Den klart største av desse er Sungsuh Campus, som ligg vest for byen. Mesteparten av universitetet si verksemd er der.

Daegu ligg i det vestlege Sør-Korea, om lag 80 kilometer frå Østhavet, eller Japanhavet som det også heter i noen land. Med sine 2,5 millionar innbyggarar er byen den fjerde største i landet. Daegu har tradisjonelt vore knutepunktet for dei industrielle områda i regionen, men orienterer seg no meir mot høgteknologi.

Bustad

Universitetet har studentbustadar det går an å søke på.

Semesterinndeling

September - desember og mars - juni.

Studentrapportar

2019

HØST 2018/VÅR 2019 BASV-KOGNI

HØST 2018/VÅR 2019 BASV-KOGNI

15.08.2018 - 15.06.2019

Førebuingar/praktiske tips

Avtalen UiB har med Keimyung University er en bilateral avtale og man kan dermed søke uavhengig av graden eller fakultet man tilhører. Dette er én av to avtaler UiB har i Sør-Korea. Den andre er med Seoul National University, et prestisjetungt universitet som også rangeres høyt på verdensbasis. Jeg er likevel svært fornøyd med å ha dratt til Daegu og Keimyung University.

Kort oppsummert består søknadsprosessen av nominasjon, søknad, forhåndsgodkjennelse, visum, evt. vaksiner og flybilletter. Fristen for å søke om utveksling for påfølgende høst, og eventuelt våren deretter, er allerede 1.februar. Er du i tvil om du vil reise på utveksling er det bedre å søke for så å takke nei. Søknaden fylles ut på nett og skal bestå av en liste med ønskede universiteter og en begrunnelse på hvorfor du vil dra til akkurat disse stedene. Så er det bare til å vente på at UiB velger å nominere deg til ett av universitetene på listen din, forhåpentligvis førstevalget ditt. Velger UiB å nominere deg vil du deretter motta informasjon om hvordan du skal søke til det spesifikke utvekslingsuniversitetet.

I slutten av mars 2018 hadde jeg mottatt både nominasjon, diverse dokumenter og fått tildelt en veileder ved UiB. Søknadsfristen til Keimyung University var 20. mai, men jeg anbefaler å søke snarest etter nominasjon.

Det er mye papirarbeid som må fylles ut og jeg anbefaler at du som student leser deg opp på de essensielle stegene i en utvekslingsprosess. Korrespondansen med Keimyung har vært svært god. I midten av juni fikk jeg bekreftet på at jeg hadde fått en plass på universitet, og en uke senere mottok jeg diverse dokumenter fra dem i posten – inkludert bl.a. en fysisk og mental helseerklæring og et offisielt opptaksbrev. Keimyung University krever at man kan dokumentere at man har nok penger til å kunne betale for levekostnader, og også et bevis på at man ikke har tuberkulose. Man kan enten ta en røntgentest her hjemme og ta med legeutskrift til Korea, eller vente til man kommer hit og ta skolens offisielle test. Sistnevnte er betydelig billigere. Man må også sørge for å stille med egen forsikring, men dette har nylig endret seg ettersom de nye kravene tilsier at alle utenlandske studenter må betale for Sør-Koreas nasjonale forsikring. Dette må du forhøre deg med veileder om.

Jeg fikk også tidlig mail fra Keimyung med generell informasjon om søknadsprosessen, fagtilbud og internatene deres. Er det noe man lurer på er de mer enn villig til å svare på spørsmål. Du kommer til å ha mye kontakt med Mr.Yoon aka. Greg, som er en ridder i skinnende rustning for oss internasjonale studenter.

Forhåndsgodkjenning: Universitet har et bredt fagtilbud på engelsk, og 1 studiepoeng på Keimyung tilsvarer 2 på UiB. Man må dermed ta minimum 15 studiepoeng (avhengig av fakultetet ditt på UiB) for å oppfylle kravene til lånekassen. Når man har laget seg en timeplan og funnet ut av hvilke fag man vil ta må man søke om forhåndsgodkjenning hos UiB. Sjansen for at det vil bli gjort endringer etter at du kommer til Korea er stor, og da er det viktig at man oppdaterer UiB på hvilke fag man ikke lenger skal ta og eventuelle nye fag man melder seg opp til. Når man kommer hjem fra utveksling og vitnemålet fra utvekslingsinstitusjonen har blitt sendt til UiB må man igjen søke om ettergodkjenning av fagene man har fullført.

Visa: Det er først etter at man har mottatt dokumentene om skoleplass at man kan søke om visa. Sør-Koreas ambassade ligger i Oslo, og selv om de sier at du kan sende pass, kontanter (visumet må betales kontant) og dokumenter ved rekommandert post, drar de fleste ned selv. Jeg anbefaler å kontakte ambassaden på mail først. Da sender de deg alt av nødvendig informasjon om skjemaer og priser. Fra jeg leverte dokumentene til visumet var ferdig behandlet tok det ganske nøyaktig én uke, men man må som regle regne med 2-3 uker, pluss minus. Jeg betalte 480 kr for et 6.måneders «singel-entry» visum. Jeg utvidet visumet mitt med 6 måneder ekstra for 550 kr i Korea, men man kan selvfølgelig søke om 12 måneders oppholdstillatelse på forhånd i Norge.

Når du kommer til Korea trenger du videre å søke om et Ailien-kort som er et fysisk bevis på at du er bosatt i landet. Kortet koster under 300 kr og erstatter også visumet når du skal reise inn og ut av landet, men denne prosessen trenger du ikke å tenke på. Keimyung tar i løpet av de første ukene alle de nye studentene til immigrasjonskontoret. Det er vel og merke mye raskere om man går til immigrasjonskontoret alene, men det er også mye mer stress. Det tok nesten en måned før vi fikk Ailien-kortet, og skal man ut av landet før det, må man skaffe seg et bevis på at man er i søknadsprosessen for Ailien-kort. Dette får man for 30 kr på dagen hos det lokale immigrasjonskontoret, og man kan da reise inn og ut av landet uten problem.

Flybilletter: Når visum er på plass er det lurt å kjøpe flybilletter. Kjøper du tur-retur billetter kan man spare en del penger, og det finnes nok av flyselskaper med gode ungdomstilbud. De fleste flyr til Incheon (Seoul), for så å fly innlands eller ta tog/buss til Daegu. Det er likevel relativt dyrt å fly rett til Daegu, og man må i de fleste tilfeller bestille reisen i flere steg. Jeg valgte å fly Bergen-Helsinki-Beijing-Busan, da jeg ankom i fjor, og skal fly Incheon-Helsinki-Bergen hjem igjen i juni.

Vaksiner: Selv om ingen vaksiner er obligatoriske å ta før du reiser til Sør-Korea er det likevel en lang liste med sterkt anbefalte vaksiner. Først og fremst bør man ta en oppfriskning av barnevaksinene, og deretter kan relevante vaksiner være bl.a. hepatitt A og B, BCG, japansk encefalitt og rabies. Man må selvfølgelig se an behovet: Skal du reise mye rundt i andre land i Asia? Skal du bare oppholde deg i storbyen? Om du ikke allerede har en del av dem anbefaler jeg at du kontakter lege eller vaksinasjonsklinikker i god tid før avreise. Enkelte av vaksinene må tas i flere doser, og selv om man gjerne vil vente til man har fått plass på utvekslingsuniversitet, bør man begynne prosessen så raskt som mulig.

Annen praktisk info:
1. Det kan vært lurt å ha med seg to kofferter. Jeg reise selv ned men kun 1 koffert, men innså fort at jeg ikke kom til å ha nok plass på vei hjem igjen etter et 12 måneders opphold. Om noen du kjenner kommer på besøk er det smart å be dem ta med en koffert til deg. Man kan alltids sende klær og ting man ikke har plass til på flyet hjem som en pakke, men det er relativt dyrt/tar lang tid.
2. Korea er sub-tropisk, men kaldt blir det. I Daegu i vinter var det flere ganger nede i -7, og allerede i slutten av mai var temperaturen oppe i 34 grader. Man bør derfor pakke allsidig, men det er ikke vits i å pakke for mye heller. Man får det meste man skulle trenge her.
3. Ta med deodorant! Det er vanskelig å kjøpe deodorant i Korea, og om man først finner dem er de dyre. De fleste koreanere bruker ikke deodorant av biologiske grunner, du kan google det, og de har derfor ikke behov for å kjøpe det heller.

Les mer på SV sin utvekslingsblogg der jeg har skrevet om oppholdet mitt i Korea! : https://utveksling.w.uib.no/category/sor-korea/

Undervisningsformer

Å skulle gi en autentisk refleksjon av hvordan det er å studere på lik linje med koreanerne kan jeg dessverre ikke. Vi er utvekslingsstudenter, og vi er dermed fritatt fra enkelte regler og systemer. I tillegg tar jeg kun fag på engelsk, og vanskelighetsgraden her kan sammenliknes med ungdomsskolen, noe som mulig har å gjøre med at dette er et privat universitet. Jeg har forhørt meg med andre nordmenn på de nasjonale (offentlige) universitetene, og deres pensum og undervisningsform ser ut til å være tilnærmet likt som hjemme.

De fleste fagene gir 3 koreansk studiepoeng som tilsvarer 6 norske, men skalaen går fra 1-4. Du må snakke med instituttet ditt når det kommer til overføring av poeng. Jeg er under SV-fakultetet, og de regner ett koreansk studiepoeng som 2 norske. Dermed må jeg ta 15 stp. hvert semester her nede for å fylle kravene hjemme. Den norske venninnen min som er under HF må ta 17 koreanske poeng som tilsvarer 6 fag.

Undervisningsmetoden og karaktergivning varierer på professor og klasser. Klassene der vi er over 40 elever minner mye om typisk UiB undervisning der man gjerne kun har tentamen og eksamen som eneste karaktergrunnlag og i all hovedsak sitter og hører på professoren snakke. Jeg har også flere fag der vi er rundt 13 elever. Her er det ofte en rekke obligatoriske innleveringer og presentasjoner, og timene baserer seg på klassediskusjon – vel og merke kun mellom de internasjonale studentene. Koreanerene sier lite til ingen ting, selv når manglende muntlig aktivitet kan sette karakteren deres på spill. Dette skyldes bl.a. skolekulturen de har vokst opp med siden barneskolen; ikke still spørsmål ved det læreren sier, ikke forstyrr de andre, ikke se ut som du prøver å smiske eller være en besserwisser.

Alle fag har obligatorisk oppmøte som føres gjennom en Bluetooth-app. Man kan være borte et par timer hvert fag, men etter det vil man automatisk stryke. De færreste fag har pensum i form av bøker. Som regel bruker man lærerens egne Power Point presentasjoner, notater, eller ingen ting. Det sparer man jo litt penger på.

Vurdering av emnetilbodet

Fagutvalget på engelsk er godt, og det tilbys alt fra databaser og internasjonale relasjoner til taekwondo, fotokurs og koreansk dans. Vil man gjøre noe enda mer spesifikt kan man alltids ta "The Russian Language Through 88 Sentences", "Family and Gender Relations in Understanding Korean Society" eller hva med "Jesus Christ"? Våren 2019 tilbyr universitetet hele 272 fag på engelsk, så man har nok av fag å velge mellom. Det er viktig å bemerke seg at fagene er mye mindre her (mellom 4-8 norske stp per fag), og man må derfor ta flere fag enn man er vant til hjemme.

Fagleg utbyte og språk

Ettersom de tilbyr så mange spennende fag anbefaler jeg å slå deg løs. Jeg har hatt alle mulige fag dette året, og jeg har tilnærmet meg ny kunnskap langt utenfor mitt eget fagfelt. Jeg har utvilsom lært mye forskjellig, men det totale læringsutbytte i forhold til tiden jeg har vært på skolen er mindre enn jeg hadde håpet på. Enkelte av fagene, hovedsakelig fag med et flertall av koreanske studenter, går ekstremt sakte fremover. Da sier det seg selv at man ikke får lært så mye som man gjerne skulle ønske. I tillegg er det lille man har av pensum forenklet slik at de koreanske studentene skal forstå, og i enkelte tilfeller har det heller motsatt effekt for de internasjonale elvene.
Jeg har nå hatt to semestre med introduksjon til koreansk språk, og selv om det må sies at jeg ikke kan så mye mer enn å introdusere meg selv og bestille kaffe, har det absolutt vært lærerikt. Det er noe helt annet å omgi seg med språket man vil lære, og man plukker opp ord og utrykk betydelig raskere enn når man studerer alene. Engelsken min har også forbedret seg, og jeg tenker i stor grad kun på engelsk – til ergrelse for mine norske venner som må lese de grammatisk dårlige meldingene jeg skriver til dem.

Universitetsområdet og byen

Keimyung University har et campus jeg sjeldent har sett maken til. Ikke bare er campus gigantisk, men det er som en liten by med vakre mursteinsbygninger, egen bilvei, velstelte uteområder og kafeer og spisesteder. Alt man skulle trenge, og mer til – som et utendørs gresk teater, karpedam, og en enorm kirke. Universitetsområdet er såpass stort at det har flere innganger, og hovedinngangen er bygget i gresk stil med enorme, hvite søyler. Universitetet har også sin egen Hanok-landsby (en kopi av tradisjonelle koreanske hus), man kan ta seg en tur i. Om høsten er Keimyung prydet av sterke oransje, gule og røde farge, mens våren bringer med seg lysrosa kirsebærblomster. Dersom du er interessert i koreanske drama kan jeg meddele at supersuksessen «Boys Over Flowers» ble filmet på campus, sammen med flere andre filmer, serier og tv-show.
Daegu er den fjerde største byen i Sør-Korea med ca. 2.5 millioner innbyggere. Det er absolutt en storby, men oppleves på mange måter som mindre stressende og hektisk enn Seoul. Seoul er en fantastisk by, men den passer personlig bedre til helgeturer. Daegu kan dessuten tilby det meste man kan få i hovedstaden, men til en billigere penge. For øvrig er det også færre utlendinger her, og engelsknivået er generelt lavere enn i Seoul. Man blir derfor nødt til å øve på koreansken – men det er jo en fin motivasjon for mange. Daegu ligger i den sør-østlige delen av Sør-Korea, og blir med sin gode plassering et ypperlig knutepunkt. Fra Daegu kan man raskt og enkelt dra til andre byer som Seoul, Busan, Gwangju etc. Dette er stedet for deg om du vil ha storbyliv uten å bli overveldet. Med kun fire subwaylinjer går det raskt å bli kjent med byen som er kjent for epler, tekstiler og historie.

Bustad

Keimyung University tilbyr bosted for studenter på campus som man søker om sammen med den generelle søknaden. Universitetet har flere internat som i hovedsak deles inn i General Hall og International Hall, som igjen kan inndeles i flere bygg. Kjønnene bor i ulike bygg forutenom KELI House (under General Hall), der jenter og gutter bor i annenhver etasje.

Internasjonal Hall (deles inn i jente- og guttebygg) og er det dyreste internatet selv om det i norske standarder er nok så rimelig. Her bor utvekslingsstudenter og koreanere i annenhver etasje, og i jentenes tilfelle er det to personer per rom. Hvert rom har eget bad og man har hver sin enkeltseng. For guttene er det tre personer per rom, men til gjengjeld har flere av rommene en liten altan og avgiften er også lavere sammenliknet med International Hall Female. Flytter man inn i International Hall vil man få romkamerater fra sammen land som en selv eller fra naboland. Prisene varier noe per semester men for vårsemesteret 2019 koster International Hall med matplan (to måltider i hverdager, tre i helger) 1 930 000 W, eller ca. 14 700 nok.

Jeg bodde begge semestrene i KELI-house. Fasilitetene er dårligere, og selv om man bare er to personer på hvert rom har man etasjeseng og felles bad og dusj per etasje. Til tross for dette valgte jeg av egen vilje å bo her ettersom jeg jeg gjerne vil lære meg koreansk. Flytter man inn i KELI House blir man nemlig plassert sammen med en koreansk romkamerat som ønsker å lære seg engelsk. Prisen for vårsemsteret 2019 inkludert matplan er 1 306 000 W, eller 10 000 nok (det spørs på raten selvfølgelig). Uten matplanen er det ca. 4300 kr, men merk deg at det ikke er kjøkken i internatene. Det eneste kjøkkenet tilgjengelig for internatstudenter er forbeholdt muslimer, men det er et felles kjøleskap og mikrobølgeovn på bygget.

For øyeblikket bygger universitet også et helt nytt internat, så kanskje du er heldig å ende opp der? Jeg anbefaler på det sterkeste å bo på internat istedenfor egen leilighet. Ofrer man komfort får man både sosiale opplevelser og nye erfaringer på kjøpet. KELI skiller seg også fra de andre internatene ved at det arrangeres konkurranser, karaokekvelder, sportsfestivaler og filmnatter. Det internajsonale internatet er det mest moderne, men jeg kjenner flere som valgte å bytte derfra og flytte til KELI rett og slett fordi miljøet er betydelig bedre.

Sosialt miljø

Dersom man bor på internatet er det sosiale miljøet helt fantastisk. Her bor man vegg i vegg og det går aldri en dag der jeg spiser måltidene mine alene. Jeg anbefaler å komme i høstsemesteret ettersom det er flere utvekslingsstudenter da enn om våren. Utveksling er hva man gjør det til, men det skal ikke så mye til før du har fått deg en splitter ny familie fra hele verden. Her er alle i samme båt, og det gjør det lettere å bli kjent med hverandre. Det er også mange koreanere som er interessert i utenlandske studenter, og språkutvikling er derfor en annen ypperlig måte å møte folk på. Du kan lære bort morsmålet ditt eller engelsk, og få koreanskhjelp tilbake.

Informasjon