Hjem
Utdanning
bilateral

University of Saskatchewan og Institutt for fysikk og teknologi (BILATERAL)

  • LandCanada
  • BySaskatoon
  • Studieplassar4
  • StudienivåBachelor og Master
  • AvtaletypeBilateral
  • Lengde på opphald1-2 semester

Om avtalen

Kven kan søke

Avtalen gjeld i første rekke for studentar på bachelor- og masterprogramma i fysikk. I tillegg kan lektorstudentar som har fysikk som eit av sine fag reise ut på denne avtalen. Andre studentar ved Det matematisk-naturvitenskapelege fakultet kan søke dersom dei har tilfredsstillande fagbakgrunn for emna dei skal ta, men desse søkarane blir prioriterte etter fysikkstudentane dersom det er fleire søkarar enn ledige plassar.

Du må ha tatt minimum 120 studiepoeng og ha gode akademiske resultat for å kunne reise ut på denne avtalen.

Når i studiet kan eg reise

For bachelorstudentar i fysikk er det lagt til rette for utvekslingsopphald i sjette semester. Du må ha tatt minimum 120 studiepoeng før du kan reise ut gjennom denne avtalen.

Språk

Undervisningsspråket er engelsk. Studentar som ikkje har engelsk som førstespråk, må vere førebudde på å måtte dokumentere engelskkunnskapar. Meir informasjon finn du ved å søke på «english language proficiency» på universitetet sine nettsider: http://www.usask.ca/

Kva emne kan eg ta

Bachelorstudentar: Dersom du skal ta frie studiepoeng, kan du velje emne fritt innanfor det fagfeltet som avtalen gjeld for. Skal du ta delar av spesialiseringa di i utlandet, må du velje emne som kan godkjennast som tilsvarande emne ved UiB.

Masterstudentar: Opphald ved lærestader i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen. Dersom du skal ta emne i kursdelen av mastergraden din, må du finne emne som kan godkjennast som tilsvarande eller som erstatning for emne i kursdelen av masterprogrammet ved UiB.  

Det er ein føresetnad at emna du vel ikkje overlappar nivåmessig eller innhaldsmessig med emne du har tatt tidlegare, eller planlegg å ta seinare ved UiB.

Studieavgift

Studentar som reiser på utveksling til University of Saskatchewan betaler ikkje studieavgift ved vertsuniversitetet, men skal registrere seg og betale semesteravgift ved UiB for heile den tida dei er på utveksling.

Om lærestaden

Om lærestaden og byen

University of Saskatchewan er eit offentleg, forskingsbasert universitet som blei grunnlagt i 1907, då som jordbrukshøgskule. I dag tilbyr universitetet rundt 200 studieprogram og har meir enn 21 000 studentar frå 100 land. Campusen er kåra til ein av dei vakraste i Canada, og her finn ein også ein partikkelakselerator, synkrotronen Canadian Light Source (CLS).

Universitetet ligg midt i det sørlege Canada i byen Saskatoon. Her bur det rundt 260 000 menneske og byen er ein av dei mest solrike i Canada. Byen ligg i eit flatt prærielandskap på begge sider av South Saskatchewan River. Somrane er varme og vintrane kalde på den kanadiske prærien, og det er gode høve for å drive med friluftsaktivitetar året rundt.

Bustad

University of Saskatchewan hjelper utvekslingsstudentar med å finne bustad.

Semesterinndeling

September - desember og januar - april.

Studentrapportar

2016

VÅR 2016 BA Fysikk

VÅR 2016 BA Fysikk

15.01.2016 - 15.06.2016

Førebuingar/praktiske tips

Utenom alt faglig papirarbeid er det et par ting som også er viktig å tenke på. Skal du være lengre enn 6 måneder må du søke om Study Permit. Dette kan gjøres elektronisk, men det krever en del dokumenter så da må man begynne i god tid. Er oppholdet kortere trenger man bare ETA (Electronic Travel Authorization). Dette er enkelt, det er bare å fylle ut et skjema på nettet så er det i orden. Semesteret i Canada er bare 4 måneder så hvis man bare skal være ett semester trenger man ikke Study Permit.

Alle ved universitetet er veldig hjelpsomme, aldri nøl med å be om hjelp eller sende en mail med spørsmål.

Det er kaldt om vinteren i Saskatoon. Pakk varme klær! Kanskje kjøp en varm jakke når du kommer frem hvis denne tar for stor plass. Da jeg reiste var det en mild vinter, men temperaturen lå på ca -10 til -15 hver dag i hele januar og februar. På det laveste opplevde vi -36 grader! Da gjør det vondt å gå ut.

Undervisningsformer

Dette varierer fra fag til fag og særlig i fag på høyere nivå. Jeg tok 3 fysikkfag på 4 års nivå (Bachelorgrad i Canada er 4 år og første året er som vgs hjemme) og 2 filosofifag (ett på andreårsnivå og ett på fjerdeårs nivå). To av fysikkfagene hadde vanlige forelesninger og mange innleveringer. Det siste var et "laboratoriefag" og besto hovedsakelig av å simulere egenskaper til alternative brensler for kjernereaktorer i et dataprogram 3 timer en dag i uka. Dette faget hadde også en del innleveringer. Jeg hadde nok fått mer utav dette faget hadde ikke professoren snakket veldig gebrokkent engelsk og vært tunghørt. Filosofifaget på andreårsnivået var det best strukturerte faget. Her hadde man 3 éntimes forelesninger i uka og gikk igjennom en artikkel hver forelesning. Man hadde 3 prøver i løpet av semesteret og 2 essayer. Det siste filosofifaget var et seminarfag som foregikk 2 ganger i uka der man leste en artikkel til hver forelesning og diskuterte disse. I dette faget skulle man også skrive 3 sammendrag i løpet av semesteret og ha en presentasjon. I filosofi var fagene mer interaktive enn vi er vant til hjemme, noe som var veldig positivt og lærerikt. I fysikk er det ganske likt som hjemme, men jeg tror at hvis man kan så bør man ta fag på kanskje tredjeårsnivå hvis man er avhengig av å få med seg mye fra forelesningene. Personlig fikk jeg veldig lite ut av forelesningene fordi de var generelt ustrukturerte (i fysikk) og vi fulgte ikke boka på noen logisk måte. Det er også veldig mye innleveringer. For meg fungerte det veldig dårlig. Jeg fikk ikke tid til å faktisk lese pensum, jeg måtte bare sette meg ned med innleveringene og prøve å finne den formelen som fungerte best.. Ikke en god læringsmetode for meg.
Én forelesning er 50 minutter, men noen er doble. Jeg hadde også en trippel forelesning den ene dagen. Merk at disse da foregår uten pause!

Vurdering av emnetilbodet

I starten av søknadsprosessen blir man bedt om å sette opp fag man kunne tenke seg å ta. Jeg tror jeg endte opp med ett av de fagene jeg satte opp på den opprinnelige listen. Jeg fant utrolig mange interessante fag, men disse ble dessverre ikke tilbudt det semesteret jeg skulle reise. Dette er litt kjedelig, og jeg var nok litt uheldig med hvilke fag som ble tilbudt det semesteret. En annen ting som kompliserer det hele er at man ikke kan ta fag hvor forelesningene overlapper. Dette er det U of S som har bestemt og det er umulig å melde seg opp i faget dersom det overlapper med noe annet. Emnetilbudet er egentlig veldig bra og de har mange interessante fag, man må bare være klar over at de ikke tilbys hvert semester.

Fagleg utbyte og språk

I Canada er man regnet som fulltidsstudent hvis man tar 3 fag, men UiB krever at man tar 5 fag for å få 30 studiepoeng. Dette gir alt for mye arbeid! Jeg har ganske god selvdisiplin og har klart meg greit gjennom hele bacheloren i Norge, men jeg slet veldig med å få gjort arbeid i 5 fag i Canada. Jeg vil egentlig derfor anbefale denne utvekslingen til noen som har tatt ekstra studiepoeng eller må ta et år/semester ekstra på graden uansett slik at man kan ta færre fag. Det er ikke så kjekt å innse at du må tilbringe vinterferien på hybelen fordi du har 4 innleveringer til etter ferien... Siste uka i semesteret måtte jeg gi opp å fullføre den siste store innleveringen i det ene filosofifaget fordi jeg var så sliten og hadde ikke tid. De fleste andre studenter jeg snakket med, både utvekslingsstudenter og Canadiske studenter, tok bare 3 fag. Det gir ikke mening at UiB skal kreve at vi tar 5 fag når de har større belastning enn fagene har hjemme, i hvert fall med tanke på innleveringer.
Språk var ikke noe problem i det hele tatt. Har man lest pensum på engelsk før og har generelt greie engelskkunnskaper vil man klare seg helt fint. Jeg kommuniserte like godt med canadiere som med folk fra andre land. Man lærer også utrolig mange nye ord på kort tid. Man kan jo føle seg litt dum når man står i self-service check out på matbutikken og ikke vet hva kålrot heter, men det ordner seg alltid.

Universitetsområdet og byen

Universitetsområdet er veldig pent. Alle bygningene er bygget av samme type stein og alt ligger samlet på ett område. Det ser nesten ut som et engelsk universitet. Området er stort, men jeg befant meg hovedsakelig i den sørlige delen hvor Arts and Science holder til. På Place Riel (Studentsenteret) ligger det en Food Court hvor man kan kjøpe forskjellige typer lunsj og middag. Det er ikke så dyrt. Universitetet har en bar (Louis') også i nærheten av Place Riel. Her arrangeres det mange kjekke ting, blant annet quiz og utkledningsfester. Inngangspenger er vanlig, men det er bare et par dollar. Vi var på quiz flere ganger og Harry Potter-kveld for å nevne noe. Universitetet er bygget med et tunnelsystem mellom mange av bygningene slik at man ikke trenger å gå ut om vinteren for å komme seg fra ett bygg til et annet. Dette er utrolig praktisk, men man må gå ruta noen ganger for å huske hvor man skal. :)

Universitetet gir deg "gratis" busspass slik at man kan komme seg rundt med buss hele semesteret. Dette er veldig praktisk da avstandene til butikker og slikt er ganske store. Det er nok av plass på prærien så de har ikke bygget ting nært hverandre. Universitetet ligger i grei gåavstand til sentrum, men generelt er byen beregnet på at man kjører bil eller tar buss.
Med "gratis" busspass mener jeg at det er en del avgifter som må betales selv om man ikke betaler skolepenger. Disse kommer på rundt 2000 kr og inkluderer blant annet busspasset, fri tilgang til svømmehallen og treningssenteret og andre tjenester.

Byen er ganske koselig og det er utrolig fint å gå tur langs elven. Det har jeg gjort mange ganger. Det er laget gangvei slik at man kan gå langt både nordover og sørover. Om vinteren har de en skøytebane hvor man kan låne skøyter helt gratis. Man bare krysser elven over Universitetsbroen også er man nesten der. Byen har mange koselige spisesteder og puber. Det er ikke så dyrt å spise ute heller. Poutine er jo noe man må prøve en gang. Busstilbudet er ganske bra så man kan komme seg til Walmart eller andre større butikker utenfor byen hvis man trenger det. Konserttilbudet er veldig bra tatt i betraktning byens populasjon (ca 300 000). Man kan gå på alt fra Beethoven til punk-konserter.

Bustad

Gjennom universitetet har man 3 muligheter for bosted. Man kan bo på hovedcampus (Voyageur Place) i dorms der man deler soverom med én annen person, toalett og dusj er felles for alle som bor i avdelingen. Hvis man bor her MÅ man ha måltidsplan hvor man får frokost, lunsj og middag i kantinen på campus. Det fungerer kanskje litt som en folkehøgskole. Dette alternativet var ganske dyrt synes jeg og jeg liker bedre å bestemme selv når jeg skal spise så jeg valgte ikke dette, men veldig mange jeg kjente gjorde det og syntes det var greit. Hvis man ikke liker å lage mat selv er dette et godt alternativ.
Man kan også bo i 10 min gåavstand til hovedcampus. Her er det to muligheter: College Quarter eller Seager Wheeler for bachelorstudenter. College Quarter består av 4 nye bygg, mens Seager Wheeler er en eldre blokk. Naturlig nok er Seager Wheeler billigere enn College Quarter, men jeg husker ikke hvor mye. Jeg vet ikke så mye om College Quarter men det fungerer i prinsippet likt som Seager Wheeler tror jeg. Selv bodde jeg i 9. etasje i Seager Wheeler. Her har man eget rom, men deler kjøkken, bad og stue med 5 andre. Jeg likte godt å bo der, angret ikke på det noen gang. Jeg bodde med 4 hyggelige filipinske jenter og en jente fra Mauritius. Alle var vennlige og flinke til å rydde så det var ikke noe problem. Kjøkkenet og badet har god plass, så man føler seg ikke inneklemt. Leiligheten blir inspisert to ganger i løpet av semesteret. De sjekker ikke soverommene, bare fellesarealet og man får beskjed hvis det ikke er rent nok. I øverste etasje er det vaskemaskiner og tørketromler til å vaske klær. Det eneste som er litt kjipt er at ovnene står på fullt hele tiden, helt til våren. Når det da ikke er så veldig kaldt ute blir det veldig varmt, særlig på soverommet. Man må hele tiden passe på å lufte og jeg sov med vinduet åpent for det meste. Man må nesten velge mellom sommer- eller vintertemperatur på rommet hele tiden.

Når man skal søke bolig gjennom U of S kan det være veldig forvirrende. Jeg skulle søke for våren men det lå bare søknader ute for hele året. Ikke før i slutten av oktober la de ut søknaden for våren. Jeg søkte selvfølgelig med en gang og fikk innvilget bolig to dager senere så de behandler søknaden veldig raskt.

Det går også an å bo privat, men jeg syntes det virket litt skummelt siden man ikke akkurat har mulighet til å komme på visning.
En jente som jeg ble kjent med bodde hos en canadisk familie gjennom semesteret. Jeg vet ikke hvordan hun fant denne muligheten, men tydeligvis er det også mulig.

Sosialt miljø

Det finnes utrolig mange organisasjoner og grupper man kan melde seg inn i og det finnes noe for alle. Dette er nok det minste problemet man vil ha ved U of S. Alle er veldig hyggelige og inkluderende. Det organiseres mange eventer ved universitetet eller i byen og man kan velge og vrake. For de som ikke vet helt hvor de passer inn er U of S AXIS en flott gruppe som er litt mer uavhengig av universitetet (fordi de har noen arrangementer som relateres til alkohol). Det er veldig mange utvekslingsstudenter med i denne gruppen, så her treffer man folk fra hele verden. Noen av de som er ansvarlige for denne organisasjonen/gruppen jobber ved senteret for utvekslingsstudenter og internasjonale studenter.
Ellers finner man raskt noen å være sammen med på fritiden utenom organisasjonene. Jeg ble veldig godt kjent med to jenter (fra Frankrike og Tyskland) som allerede hadde vært der i ett semester og skulle være ett til. De var veldig inkluderende og tok meg med på arrangementer. I det ene filosofifaget ble jeg kjent med en canadisk jente fordi vi delte en felles interesse for metal. Vi dro til Edmonton sammen og så Iron Maiden. Canadiere generelt er superhyggelige! Man prater gjerne med folk man møter på bussholdeplassen, i kassen i butikken eller i en kø. Canadiere tar veldig hensyn til alle rundt seg (de er mye hyggeligere enn nordmenn ;) )

Informasjon