Antikkens historie

Dette masterseminaret vil være konsentrert om to overgripende prosjekter. Innenfor disse vil studentene bli gitt stor frihet i utformingen av sine delprosjekter tilpasset den enkeltes særlige interesser og forutsetninger.

Tema 1: Det østlige Middelhavet og Midtøstens verden.  Fra Babylon til Bysants

Kontaktperson: Professor Jørgen Christian Meyer

I den europeisk selvforståelsen har skillelinjen mellom Orienten og Oksidenten hatt en sentral plass. Den vestlige verdens demokrati, rasjonalitet og individualisme har av europeerne blitt oppfattet som en arv fra det gamle Hellas. Orienten har tilsvarende blitt forbundet med despotisme, teokrati og kollektivisme, dette til tross for at en meget viktig del av den vestlige kultur, kristendommen, faktisk har sin rot i Midtøstens verden.

I historisk sammenheng er imidlertid denne motsetningen mellom øst og vest en relativ ny konstruksjon, som gradvis oppstod med den arabiske og senere den osmanske ekspansjonen. I bronsealderens verden utgjorde det østlige Middelhavet og Midtøsten på mange måter et sammenhengende kulturområde. Den greske verden kan ikke forstås isolert fra utviklingen lengre mot øst. Her strakte Perserriket seg fra Balkan til Indus og ble senere erstattet av de hellenistiske kongedømmene. Det økonomiske tyngdepunktet i det romerske imperiet lå i det østlige Middelhavet og Nord-Afrika, og med grunnleggelsen av Konstantinopel ble også det politiske tyngdepunktet flyttet østover.

Det overordnede mål med dette prosjektet er å se det østlige Middelhavet og Midtøstens verden i sammenheng, fra oppkomsten av de første komplekse statsdannelsene i bronsealderen, fram til og med det østromerske, også kalt det bysantinske riket.

Dette gjøres gjennom en rekke konkrete detaljstudier av det sosiale, økonomiske og politiske livet i utvalgte historiske samfunn eller regioner. Aktuelle tema vil være handels¬forbindelser, demografiske endringer, byutvikling, kulturell interaksjon og forholdet mellom sentrum og periferi.

De enkelte delprosjektene vil ha en klar kronologisk og tematisk avgrensning, men skal ses i sammenheng med den overordnede rammen for prosjektet, hvor også mer teoretiske og historiografiske innfallsvinkler vil bli vektlagt. Det vil være aktuelt å dra inn både skriftlig og arkeologisk kildemateriale, og på områdeseminaret vil det bli gitt innføring i de metodiske problemene forbundet med forskjellige kildetyper.

Tema 2: Dagligliv i antikken

Ansvarlig: Ingvar Mæhle

Kontaktperson: Førsteamanuensis Ingvar Mæhle

Middelhavsområdet ble fra det 8. århundre f.Kr. omkranset av selvstyrte byer, med et relativt lite oppland, og såpass få borgere at de kvalifiserte til betegnelsen ”face-to-face societies”. Denne utbredelsen av greske, fønikiske, etruskiske, latinske og romerske bystater var dels et resultat av befolkningskonsentrasjon, og dels et resultat av kolonisering, hvor allerede eksisterende bystater ”eksporterte” sitt befolkningsoverskudd til nye områder, og hvor kolonistene skapte nye selvstyrte enheter, ofte på bekostning av ikke-urbaniserte innfødte.

Selv om der var store variasjoner i den politiske, økonomiske og sosiale organiseringen av disse byene, var det likevel betydelige fellestrekk. Et av disse fellestrekkene var inndelingen av menneskene i kategorier, basert på kjønn, klasse og stand. Samfunnet var delt inn i en manns- og kvinnesfære, som ikke bare var avgjørende for arbeidsdelingen mellom kjønnene, men også oppdelingen av byene og landsbyene geografisk i private og offentlige områder. Menn og kvinner levde dels i parallelle verdener, med egne hierarkier og sosiale koder, og dels i samarbeid og konflikt med hverandre.

Andre sosiale kategorier fulgte linjer som gikk på tvers av manns- og kvinnesfæren. Vi finner ikke bare fattige og rike, masse og elite, slave og fri, og lignende polære, klassebaserte begrepspar, men også en inndeling av befolkningen i stender, hvormenneskenes sosiale status og privilegier var nedarvet fra far til sønn, og hvor rikdom og levestandard spilte en underordnet rolle.
Målet for prosjektet er å utforske hvordan disse statusgruppene og sosiale relasjonene interagerte, hvorfor antikkens mennesker utformet slike komplekse systemer, og hvorvidt de forskjellige systemene gjennom komparasjon kan kaste lys over hverandre. Innenfor denne rammen gis studentene stor frihet til å utforme sine delprosjekter.