Hjem

Aktuelt

Nyhet

Alt du vil vite om boblesneglen (men ikke tør spørre om)

Forskere fra Universitetsmuseet i Bergen har samlet og publisert informasjon om boblesneglen i "arter på nett".

f7075.png

Bilde av Diaphana globosa på svart bakgrunn
Boblesneglen har hunnlige kjønnsorganer i bakkroppen, og hannlige kjønnsorganer i hodet. Parringen skjer ved at to dyr stiller seg side om side i motsatt retning slik at de kan penetrere hverandre og befrukte hverandres egg. Bildet viser boblesneglen Diaphana globosa.
Foto:
Lena Tina Ohnheiser

Nettstedet "Arter på nett" er opprettet for å gjøre forskning mer allment tilgjengelig.

Forsker Manuel Malaquias fra Universitetsmuseet i Bergen er begeistret for å ha fått samlet og publisert informasjonen om boblesneglene på nettstedet.

– Artsprosjektet og Arter på nett har gjort det mulig å bygge en bro mellom oss forskere og allmenheten ved å gjøre informasjonen vi har samlet tilgjengelig på en lettfattelig og estetisk tiltalende måte, sier Malaquias.

Artsprosjektet ble opprettet av Miljødepartementet, og skal sikre en langsiktig oppbygging av kunnskapen om arter i Norge, med spesiell vekt på de artene vi vet lite om i dag.

Malaquias sier at innholdet i Arter på nett er mulig å forstå for alle med en interesse for livet i havet, men nettstedet har samtidig en høy grad av vitenskapelig nøyaktighet.

– Håpet mitt er at dette vil øke bevisstheten rundt marin biodiversitet og føre til økt interesse for studier av disse dyrene og andre grupper marine virvelløse dyr. Det er en utmerket «online-felthåndbok» som er åpent tilgjengelig for alle med personlig eller profesjonell interesse for marin biodiversitet og taksonomi i Nord-Europa, sier Malaquias.

 

Fant tre nye arter

I regi av Artsdatabankens Artsprosjekt ledet Malaquias i 2011 en gruppe forskere som kartla boblesnegler i norske farvann. I dette prosjektet ble det funnet 43 arter. Tre av disse var nye for vitenskapen, Philine confusa, Philine indistincta og Philine grandioculi.

En av artene, Colobocephalus costellatus, hadde ikke vært sett i levende live siden en av de store pionerene innen norsk marinbiologi, Michael Sars, først fant den i Oslofjorden i 1870.

 

Langt mellom boblesneglene

Boblesneglene lever i alle verdenshav, i tropiske så vel som polare strøk. Enkelte steder i verden finner man et stort antall individer av disse artene per kvadratmeter havbunn, men her i Norge kan det være langt mellom dem. På et tokt i Oslofjorden fant forskerne i løpet av tre dagers intens leting kun ett eksemplar.

Bobleneglenes brede, spadeformede hode har ikke de typiske tentaklene man gjerne forbinder med snegler, og for et utrent øye kan det være vanskelig å se hva som er bak og fram på enkelte arter.

I Norge er det så langt beskrevet rundt 40 arter av boblesnegler De fleste av disse er bare noen få millimeter store - men unntak finnes. Verdens største boblesnegl er nemlig også tilstede i våre fjorder og havområder – «kjempen» Scaphander lignarius som kan bli opp til 7 cm lang. Hvor mange boblesnegler som totalt finnes i Norge jobbes det fremdeles med å finne endelig svar på.

 

Boblesnegler får DNA-strekkode

I arbeidet med å artsbestemme boblesneglene har Malaquias og hans gruppe kombinert tradisjonelle metoder, det vil si studier av anatomiske kjennetegn, med moderne DNA-analyser.

 – Alle boblesnegler som gjennom arbeidet er identifisert til art er registrert med en DNA-strekkode i det internasjonale referansebiblioteket Barcode of Life Data system (BOLD), sier Manuel Malaquias.

 – Dette bidrar til at forskere i fremtiden kan identifisere en boblesnegl kun ved å sammenligne DNAet i det uidentifiserte eksemplaret med den registrerte gensekvensen (strekkoden) i BOLD. Dette vil lette arbeidet med å artsbestemme boblesnegler enormt, avslutter Malaquias.

Så langt har forskerne ved Universitetsmuseet i Bergen lyktes i å gi ca. 50 % av artene man antar finnes i Norge en DNA-strekkode, men dette er en pågående prosess og prøver av flere arter blir analysert fortløpende.