Måneskinnslønn (Acer shirasawanum)

Norsk navn: måneskinnslønn (fullmånelønn, japangullønn)

Vitenskapelig navn: Acer shirasawanum Koidzumi

Naturlig utbredelse: høytliggende skoger (1200-1800 m.o.h.) på Shikoku og de vestlige deler av Honshu i Japan.

I Arboretet og Botanisk hage på Milde har vi et titall interessante, småvokste arter fra Øst-Asia som alle ser ut til å være vel tilpasset vårt klima. De er vakre og har sine spesielle særpreg, men vår favoritt er Acer shirasawanum, måneskinnslønn. Den utmerker seg særlig ved å være betydelig seinere i bladsprettet om våren enn de andre artene, og passer dermed bedre til Vestlandets lunefulle vår. Tidlig mildvær kan dessverre lett føre til at de andre artene kommer i gang for tidlig og skades av frost. Artens fremste særpreg er ellers bladene med 9-13 lapper som ikke er skåret inn mer enn halvveis til stilkfestet, og de røde, tovingede fruktene som stikker opp over bladene i små knipper på opprette stilker. Bladene er nærmest sirkelrunde i omriss og tynne, litt gjennomskinnelige, men likevel ganske stive, litt papiraktige å ta i. Oftest får måneskinnslønn en klargul til gyllen høstfarge (derav de norske navnene), men enkelte eksemplarer får også en kraftig, varmrød glød, og kan måle seg med fargene hos viftelønn (Acer palmatum) og japanlønn (A. japonicum). I internasjonal handel finnes flere spennende kulturformer av måneskinnslønn, som 'Aureum' med sart lysegrønne blad og 'Palmatifolium' med gylne og røde høstfarger.

Måneskinnslønn trives på veldrenert moldjord som ikke tørker ut, men tåler ikke å vokse der det står vann om vinteren. Den egner seg derfor i hager med skrånende terreng og trives best i nøytral til svakt sur jord. Full sol tåler den godt, men kan også vokse i halvskygge og på nordskråning. Hardfør i kyststrøk til sone H3-4.