Vår porøse verden
Nesten alt vi omgir oss med, inneholder porer: steinen du trår på, møbelet du sitter på, og til og med hjernen din er porøs. I utstillingen Vår porøse verden viser forskere ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet hvordan vi kan nyttiggjøre oss porene for å løse noen av de virkelig store utfordringene vi står overfor – som verdens klimakrise.
Hovedinnhold
En porøs verden
Porøse medier omgir oss på alle kanter, men er et begrep svært få er kjent med. Hvor og hvordan porøse medier opptrer og fysikken bak, er relevant for oss alle og involverer en rekke fag. Både menneskeskapte og naturlige materialer inneholder porer. Dette nyttiggjøres i naturen, industrielt, og medisinsk.
Ved å forstå hvordan porene de fungerer, kan vi nyttiggjøre oss materialenes egenskaper på stadig nye måter. Stortinget har vedtatt at Norge skal lagre CO2 i porøse medier som et ledd i å møte klimakrisen. Men hvordan kan vi lagre en klimagass forsvarlig?
Lagring av CO2
Forskere ved Universitetet i Bergen jobber nå med å finne ut hvordan CO2 kan lagres på en god og sikker måte. I utstillingen Vår porøse verden får publikum bli kjent med forskningseksperimentet Fluid Flower: en forskningsrigg som viser hvordan karbon vil oppføre seg når det lagres i porøse bergarter under havbunnen. Riggen står i kjelleren på museet under utstillingsperioden, og brukes aktivt til forskningen på karbonfangst og lagring.
Forskningen vil snart bli omgjort til praksis gjennom prosjektet Northern Lights. Allerede fra 2024 skal CO2 lagres i energiparken utenfor Øygarden.
Klimaredningen
Professor Jan Martin Nordbotten forklarer strømningsriggen Fluid Flower som nå kan ses på Universitetsmuseet, Naturhistorie.
Geologi, fysikk, matematikk - og hjerneforskning
Vår porøse verden bygger på den pågående tverrfaglig forskningen om porøse medier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Forskerne arbeider med grunnleggende forståelse av geologiske prosesser som skaper porøse bergarter, utfører fysiske målinger og eksperimenter, samt løser matematiske ligninger som beskriver flyt og transport i porøse medier. Denne forskningen brukes også til å forstå hjernen som et porøst medium og vil biForskeredra til at forskerne kan få ny kunnskap om hjernesykdommer.
Forskere og bidragsytere
Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er det flere pågående forskningsprosjekter om porøse medier. Denne utstillingen er et tverrfaglig samarbeid og viser noen av forskningsprosjektene. Utstillingen er produsert av Universitetsmuseet i Bergen i samarbeid med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Utstillingsteam
Utstillingen er produsert av Avdeling for forsknigskommunikasjon, Universitetsmuseet i Bergen.
- Kurator: Åshild Sunde Feyling Thorsen
- Senioringeniører IT/AV Mattias Arvastsson og Lars Ove Toft
- Utstillingstekniker: Reece Whitehead
- Konservator: Christina Holmefjord
- Prosjektleder: Marit Kjeksrud Amundsen
Forskere og bidragsytere:
Professor og matematiker Jan Martin Nordbotten, Matematisk Institutt og VISTA Center for Subsurface Dynamics
Professor og fysiker Martin Fernø, Institutt for fysikk o teknologi
- Instituttleder, professor, geolog Atle Rotevatn, Institutt for geovitenskap
Også medvirkende:
- Bergit Brattekås, forsker, Institutt for fysikk og teknologi
- Kristoffer Eikehaug, avdelingsingeniør, Institutt for fysikk og teknologi
- Olav Folkvord, Stipendiat, Institutt for fysikk og teknologi
- Malin Haugen, Stipendiat, Institutt for fysikk og teknologi
- Irene Heggstad, avdelingsingeniør ELMIlab, Institutt for geovitenskap
- Erlend Hodneland, Senior Researcher, Mohn Medical Imaging and Visualization Centre,
- Vilde Dimmen, stipendiat (GEO)
- Hakan Heggernes, stipendiat (GEO)
- Matteo Demurtas, postdoc (GEO)
- Haakon Fossen, professor (UM/GEO)
