Hvorfor regner det så mye i Bergen

Svar 1: Det faktum at lufttemperaturen avtar fra ekvator til nordpolen og at jorden roterer om sin nordpol-sydpol akse, fører til at vi på våre breddegrader har en klar overvekt av vinder fra vestlig kant. På vestkysten av Norge (f. eks. i Bergen) vil det si at vi har en overvekt av vinder som bringer luft fra store åpne havområder. Fordampning av havvann har tilført denne havluften mye vanndamp. Når denne fuktige luften støter mot det norske fastlandet, tvinges den til værs og avkjøles slik at vanndampen kondenserer til nedbør.
Arvid Skartveit

Svar 2: At det regner mye i Bergen og i midtre strøk av Vestlandet henger sammen med to ting: de fremherskende vindretningene med mye fuktige luftmasser fra havet, og fjella som disse luftmassene må forsere. Når fuktig luft presses over Langfjellene, blir den avkjølt. Av dette følger som regel kondensasjon og nedbørsdannelse. Hvor mye nedbør som dannes avhenger av hvor mye fuktighet luftmassene har (særlig nær overflaten) og hvor mye de løftes, dvs hvor stor vertikalbevegelsen blir. Vertikalbevegelsen ved strøm over fjell blir størst der fjella er brattest normalt på vindretningen. Fjella er gjerne brattest i midtre strøk. Det er ikke nødvendigvis bare de helt lokale fjell som bestemmer nedbørsmengdene, men ofte mere en større skala på fjella. Derfor sier vi ofte litt upresist at det er Langfjellene som teller, dvs en større skala enn f eks Byfjellene. Høyden på Langfjellene er viktig. Den er slik at luftmassene som regel klarer å klatre over. Dersom fjella hadde vært dobbelt så høye, ville trolig nedbørsmengdene vært mindre, fordi da ville luftmassene i større grad gå rundt fjellet og gi mindre vertikalbevegelse. Så kan en spørre hvorfor så mange fuktige luftmasser passerer Langfjella. Dette henger sammen med relativt høy havtemperatur i Atlanterhavet og opp langs vår kyst, og Bergen sin posisjon i forhold til fremherskende vinder på våre bredder. Bergen ligger utsatt til for vestavindsbeltet mellom Islandslavtrykket og Azorerhøytrykket. I dette beltet dannes mange lavtrykk og vi får stort innslag av fuktige luftmasser med vinder mellom sørøst og nord (via vest), retninger som gir nedbør hos oss.
Sigbjørn Grønås