Utenforskap i arbeidslivet for migranter

Usikkerhet og utenforskap 

Mosa kom til Norge i 2019 sammen med sin mann og to døtre. I den første perioden synest hun at det var vanskelig å vise for barna hva hun kunne gjøre for dem. Mosa mimrer tilbake til da dattera begynte på barneskolen

– Mamma, hva kan du gjøre utenom å lage mat og lære norsk?

Spurte datteren hennes. Dette var spørsmål Mosa også hadde stilt seg selv.  

– Hva annet kan jeg gjøre her? Hvem var jeg, og hvem kan jeg bli igjen? Hvordan kan jeg hjelpe mine barns selvtillit og ønskene deres med min dårlige kommunikasjon, dårlige råd, og dårlige kunnskap om dette samfunnet?

Dette var vanlige spørsmål Mosa stilte seg selv i hverdagen.

– Livet mitt var fullt av usikkerhet og lav selvtillit. Jeg kjente på følelsen av å bli diskriminert og å leve i utenforskap, forteller Mosa om den første tiden hennes i Norge.  

NAV ser også at dette utenforskapet i arbeidslivet er stort blant migranter.

– Årsaken til dette er mange og komplekse og, jeg kan bare synse: Traumatisk migrantreise fra både krig og nød med påfølgende psykisk helse, for lite norskopplæring, diskriminering, og uutnyttet kompetanse. Dette illustrere hvor viktig det er at NAV og forskere jobber sammen, slik at synsing kan bli fakta, og at NAV i neste omgang kan iverksette nyttige og effektive tiltak for at denne gruppen i større grad inkluderes i arbeidslivet, sier Marianne Bjørkly, kompetansekoordinator og fagressurs for innvandrere og flyktninger ved NAV Vestland.  

Tilbake i arbeidslivet 

I en tid med usikkerhet og utenforskap kom Mosa over prosjektet Integrering for helse, som går ut på å utplassere innvandrere med helsebakgrunn i ulike faggrupper ved UiB og HVL. På denne måten får innvandreren kunnskap om det norske arbeidsystemet, samtidig som man får være en ressurs for fagmiljøet. Med stor glede ble Mosa, som er farmasøyt, en del av dette prosjektet.

– Jeg var utrolig glad for å kunne møte, prate og forske sammen med mentoren min, forteller hun.  

– Den første dagen i laboratoriet følte jeg meg som hjemme: Den kjente lukten, det kjente utstyret, de kjente ordene som jeg kan forstå uten å være redd for å misforstå. Jeg følte meg nyttig med en gang. Jeg var ikke lenger en byrde for dette landet, men en bidragsyter, sier Mosa.  

Videre mimrer hun tilbake til barnas reaksjon:

– Døtrene mine ville tidligere ikke ha besøk av vennene sine, men etter at de så UiB-ansattkortet som jeg hadde fått, begynte de å invitere vennene sine over. De fortalte alle at moren deres jobber på universitetet, og at hun er flink i kjemi og matte. 

Bedre løsninger  

Bjørkly understreker betydningen av samarbeid for bedre løsninger:

– Nav har et stort samfunnsoppdrag: Fremme sosial og økonomisk trygghet, og bidra til at flere kommer i arbeid eller aktivitet. Det er derfor viktig å samarbeide med forskere, høgskoler og universitet, slik at vi kan jobbe mest mulig kunnskapsbasert. For å få frem relevans og kvalitet i forskning på NAV´s fagområder, må vi samarbeide. 

Mosa har opplevd flere utfordringer knyttet til arbeidsinkludering, spesielt med tanke på språk. Hun har vært redd for å både gjøre noe galt, og å misforstå regler og normer. I lys av dette kommer hun med noen oppfordringer til det norske arbeidslivet:

– Gi oss sjansen for å vise hva vi kan, stol på oss og veiled oss. Vi som er innvandrere, ønsker også å bidra. Husk også at det er vanskelig å lære språket uten å få muligheten til å praktisere det på jobb. Vi er alle mennesker, og kan lære av hverandre. 

For et bredere innblikk i dette temaet, blant annet gjennom dagsaktuell forsking og flere presentasjoner av egenerfaringer, hold av 5. april! 

Program for seminaret kan du finne her: Bærekraftig arbeidsinkludering: Migranter - Alrek (alrekhelseklynge.no)