Nære venner som etterlatte

Betydningen av vennskap får stadig større oppmerksomhet og anerkjennelse i samfunnet, men det betyr også at flere berøres av dødsfall enn man kanskje tidligere har antatt. Etterlatte venner er en relativt ny gruppe i sorgforskningsfeltet, og vi vet lite om denne gruppen i forhold til andre grupper av etterlatte. I denne studien deltok 88 unge voksne som mistet sin nære venn på Utøya, 22. juli 2011. Målet var å få økt kunnskap om unge etterlatte venners sorgreaksjoner, mestring, konsekvenser for skole eller arbeidssituasjon, og opplevelse av og ønske om hjelp og støtte.

Hovedfunnene fra avhandlingen er at etterlatte venner har sterke reaksjoner etter tapet, og viser at unge som mister en nær venn etter et traumatisk dødsfall vil ha særlig stor risiko for kompliserte sorgreaksjoner og traumereaksjoner. Dette kan igjen føre til redusert psykososial funksjon og større behov for hjelp og oppfølging. Spørreskjemadata viser at en stor del av de nære vennene skårer høyt på kompliserte sorgreaksjoner, traumereaksjoner, funksjonsproblemer, og psykisk stress. Disse funnene bekreftes gjennom intervjuer, der det også kommer frem at de etterlatte vennenes problemer er knyttet til vansker med å tilpasse seg hverdagen uten sin bestevenn, og at traumet knyttet til måten drapene skjedde på kompliserer sorgbearbeidingen. Analyser av langtidseffektene viser at de etterlatte vennene sliter med disse vanskene mange år etter tapet. Avhandlingen viser at nærheten i forholdet til avdøde er viktig for å forstå hvordan man påvirkes av et dødsfall, og at vi trenger et bredere perspektiv på hvem som antas å være rammet etter dødsfall.

Studien var en del av et større longitudinelt prosjekt ved Senter for Krisepsykologi «Etterlatte foreldre, søsken og venner etter Utøya, 22. juli 2011», og besto av både kvalitative data (spørreskjema) og kvalitative data (dybdeintervjuer), som ble samlet inn på tre tidspunkt (19, 28 og 40 mnd etter dødsfallene).

Personalia:

Iren Johnsen er født på Karmøy, 1979, og fullførte sin mastergrad i sosiologi ved Universitetet i Bergen i 2009. Etter avsluttede studier har hun vært ansatt på Senter for Krisepsykologi. Her ble hun i 2012 en del av prosjektet «Etterlatte foreldre, søsken og venner etter Utøya, 22. juli 2011», der delprosjektet om venner ble gjennomført som en PhD. Hovedveileder har vært professor Kari Dyregrov (Senter for Krisepsykologi/HiB), mens biveiledere har vært professor Stig Berge Matthiesen (UiB/BI) og professor Jon Christian Laberg (UiB).