Ultralyd av bukspyttkjertelen: Oppdatert anvendelse

Ultralyd er en veletablert metode ved mistanke om sykdommer i bukspyttkjertelen. Metoden har betydelige fordeler når det gjelder tilgjengelighet, mulighet for gjentatte undersøkelser og fravær av strålebelastning. Til tross for at det har foregått en betydelig teknologisk utvikling av metoden er ikke litteraturen oppdatert. De fleste studier som vurderer nytten av ultralyd i oppfølging av sykdommer i bukspyttkjertelen er over 20 år gamle. Av denne grunn velges ofte mer kompliserte og kostbare billeddiagnostiske metoder.

Gjennom de fire arbeider som presenteres i avhandlingen demonstrerer vi hvordan moderne ultralyd kan brukes for påvisning av forandringer i bukspyttkjertelen ved sykdommene kronisk pankreatitt og cystisk fibrose. Videre beskriver avhandlingen en nyutviklet ultralydbasert metode for å vurdere funksjon i bukspyttkjertelen ved de samme sykdommene.

Avhandlingen konkluderer med at ekstern ultralyd fremstiller forandringer i bukspyttkjertelen med god nøyaktighet. I mange tilfeller er ultralyd forandringene så karakteristiske at de gir grunnlag for en umiddelbar diagnose for de aktuelle tilstander og dermed gjør mer avanserte metoder overflødige. Den nyutviklede metoden for vurdering av bukspyttkjertel funksjon kan anvendes med god diagnostisk presisjon, spesielt ved sykdommen cystisk fibrose. Ved å benytte ultralyd regelmessig i oppfølgingen av pasienter med sykdom i bukspyttkjertelen kan en oppnå tidlig diagnostikk, avdekke komplikasjoner og spare pasienter for mer strålebelastende metoder.

Personalia

Trond Engjom (f 1972) er utdannet lege ved UiB, spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer og seksjonsoverlege ved gastromedisinsk seksjon, Haukeland Universitetssykehus.