Dyphavets glovarme karbonfabrikker

På havets dyp fosser store mengder glohett vann opp fra skorsteinslignende strukturer som kalles hydrotermiske skorsteiner. Den hydrotermiske væsken som sirkulerer gjennom havbunnen inneholder organiske, altså karbonholdige, forbindelser som gir næring til utallige organismer som lever i havskorpens mørke. I sin doktorgradsavhandling belyser Samuel Pereira hva som styrer utbredelsen av livsviktige organiske forbindelser i hydrotermiske væsker. Kan livet selv påvirke kjemien i de hydrotermiske væskene?

I avhandlingen lanserer Pereira en helt ny analytisk metode for å måle organiske syrer i hydrotermiske væsker med stor presisjon. Han viser frem målinger av disse syrene i en hel rekke hydrotermiske felt fra hele verden. Målinger av organiske syrer har vært en mangelvare i utforskningen av hydrotermiske væsker, og er helt essensielle for å forstå moderne liv i disse systemene. De er også viktige for å forstå livets opprinnelse. I siste del av avhandlingen presenterer Pereira resultatene fra omfattende eksperimenter som simulerer hydrotermiske væsker på havbunnen. Eksperimentene viser hvordan mikrobiell biomasse (celler) i hydrotermiske systemer kan brytes ned og danne organiske forbindelser som kan brukes av annet liv senere. Denne livets hydrotermiske sirkel viser hvor dynamiske og komplekse dyphavsøkosystemer kan være.

Pereiras forskning utvider vår forståelse av de organiske og uorganiske prosessene som former karbonkretsløpet og liv nær varme kilder på havbunnen. I tillegg hinter forskningen om hvordan organiske forbindelser i hydrotermiske væsker kan brukes til å utforske liv andre steder i solsystemet.

Personalia

Samuel Pereira har bakgrunn fra geokjemi med en mastergrad i marin geovitenskap fra Universitetet i Bremen, Tyskland. Hovedveileder for doktorgradsarbeidet har vært dr. Eoghan P. Reeves (UiB), og medveiledere har vært professor Ida Helene Steen (UiB), dr. Florence Schubotz (Uni Bremen) og professor Håkon Dahle (UiB). Doktorgradsarbeidet er utført ved Institutt for geovitenskap og Senter for dyphavsforskning (UiB).