Hjem
Kjønnsperspektiv
Gendered Innovations

Offentlig transport: Omsorgsmobilitet og reisesammensetning

Hvordan kan kjønnsperspektiv bidra til økt innsikt om transportmønster i befolkningen?

Offentlig Transport

Hovedinnhold

Synliggjøring av omsorgsmobilitet

Forskning på offentlig transport skiller gjerne mellom ulike typer reiser, som reiser i jobbsammenheng, pendling til jobb, handleturer, osv. Eksisterende kategorier tar ikke høyde for reiser knyttet til ulønnet omsorgsarbeid, eller oppgaver knyttet f.eks. til barnepass eller husarbeid. Tidligere studier viser at dette er oppgaver som oftest tilfaller kvinner. Inkluderingen av en egen kategori for «omsorgsmobilitet» (mobility of care) er et viktig likestillingstiltak innen offentlig transport.

Metode: Begrepet «omsorgsmobilitet» er et tydelig eksempel på hvordan kjønnsperspektiver i forskningen kan få konsekvenser for måten kunnskap blir formidlet i språk og visuell representasjon. På sidene til Gendered Innovations illustreres dette poenget tydelig i sammenligningen av data dersom det representeres på tradisjonelt vis, og dersom kategorien omsorgsmobilitet brukes. Reiser som tidligere ble kategorisert under andre kategorier som handleturer, besøk, eller følge, samles nå under omsorgsmobilitet, som utgjør hele 25% av alle reiser med offentlig transport i Spania i perioden 2006-07, og dermed utgjør den nest største gruppen reisende. Synliggjøringen av denne gruppen har ført til konkrete tiltak for å gjøre reiser med barnevogn, bagasje, rullestol, osv. lettere, gjennom å sikre enkel og romslig tilkomst og ombordstigning til transportmiddelet.

Konseptualisering og forskning på reisesammensetning

Kjønnssensitiv forskning på ulike bruksmønster, som turer med flere stopp, eller bruk av offentlig transport for å dekke flere ulike formål, har avdekket at kvinner i snitt har flere stopp per reise, og oftere stopper på vei til og fra jobb for å utføre husholdsrelaterte oppgaver. Slik innsikt har senere blitt brukt i urban planlegging, blant annet i Wien, hvor sivilingeniører brukte denne kunnskapen om reisemønster til å planlegge utbyggingen av undergrunnsbanen. Også i Sverige har kjønnede reisemønster dannet utgangspunkt for utbyggingen av infrastruktur, med mål om at denne skal bidra positivt til likestilling.

Metode: I analyser av kjønnede reisemønster er det viktig å inkludere andre variabler som samhandler med kjønn, som alder, familiesammensetning, etnisitet og geografi. Det kan også være aktuelt å samle kjønnssensitiv data om høyde, vekt, osv. for å sikre at utformingen av infrastruktur er inkluderende og tilgjengelig for ulike brukergrupper.