Hjem
Universitetet i Bergen
Utdanning

Studieplan for BAMN-GVGEOF Geofysikk, vår 2024

Namn på grad

Bachelor i naturvitskap

Fulltid/deltid

Fulltid

Mål og innhald

Mål

Bachelorprogrammet i Geovitskap retning geofysikk har som mål og utvikle ei brei forståing om grunnleggjande og anvendte geofysiske problemstillingar, teoriar og metodar, I programmet vil studentane utvikle gode ferdigheiter i geovitskap. Avhengig av den individuelle kursprofilen til studenten, kan denne fokuserast i retning geologi, eller innan anvedt eller teoretisk geofysikk. Etter endt program til studentane ha dei kunnskapar og ferdigheiter som er naudsynte for å kunne løyse geofysiske problem med empiriske og numeriske metodar, og for å kunne undervise geovitskap på vidaregåande skulenivå. Programmet gjev og grunnlaget som er naudsynt for å kunne studere geovitskap på masternivå.

Innhald

Bachelorprogrammet i geofysikk gir ei omfattande oversikt av Jorda si fysiske samansetning, og Jorda sine viktigaste prosessar på global, regional og lokal skala. Denne oversikta omfattar kunnskap om ulike typar geofysisk datainnsamling og prosesseringsmetodar, med hovudvekt på seismiske undersøkingar og jordskjelvseismologi. Prosesseringa omfattar dataanalyse og numeriske studiar ved bruk av avanserte matematiske og fysiske teknikkar samt programmeringsteknikkar, som til dømes seismisk modellering, seismisk avbilding og seismisk tomografi. Studieprogrammet omfattar både fundamentale og anvendte aspekt. Dei fundamentale aspekta omfattar platetektonikk, mantelkonveksjon og kjernedynamikk, inkludert Jorda sitt magnetfelt. Dei anvedte aspekta er knytta til naturressursar (inkluert olje/gassleiting og geotermisk energi), miljø, klima og geofarar so jordskjelv, vulkanutbrot og skred.

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta grad - studieretning geofysikk ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

  • har gode kunnskapar om globale prosessar som platetektonikk, mantelkonveksjon og kjernedynamikk, og kan knytte denne kunnskapen til anvendte problem innan geofarar, energi og klima.
  • har gode kunnskapar om datainnsamling og prosesseringsmetodar i geofysikk, og kan kombinera desse med numeriske metodar for betre å kunna forstå Jordsystemet og Jorda sine prosessar.
  • har omfattande teoretisk kunnskap om seismisk bølgjeforplanting, kjeldemekanismar til jordskjelv, potensialfelt og varmetransport i Jorda.
  • kan stille saman og forstå informasjon om moderne forsking og utvikling innan geofysikk.
  • forstår viktigheiten av seismiske avbildings- og tomografimetodar i geofysikk og kan knyta desse til grunnleggjande og anvendte prosessar innan geovitskap.
  • har kunnskap om historia til geofysikken og korleis geofysikk kan nyttast til å adressera fundamentale problem i samfunnet, slik som geofarar, miljøaspekt, klimatiske endringar og dreiing frå fossil til grøn energi.

Ferdigheiter

Kandidaten kan

  • anvende geofysisk kunnskap og relevante resultat frå forsking og utvikling innan geovitskap til å løysa praktiske og teoretiske problem.
  • utføre grunnleggjande dataprosessering og numerisk programmering av geofysiske likningar, og nytta desse i global og anvendt geofysikk.
  • finne, vurdere og referere til informasjon om relevante tema innan geofysikk, og presentere dette både munnleg og skriftleg.
  • nytta bibliotek og vitskaplege databasar for å hente inn relevant informasjon om geofysikk.

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i anvendte geofysiske problemstillinger og korleis desse vert nytta til å undersøkja mellom anna naturressursar, geofarar, energi og klima.
  • har innsikt i fundamentale geofysiske problemstillingar, som til dømes platetektonikk og mantel- og kjernedynamikk.
  • kan planleggje og fullføre relevante oppgåver og mindre prosjekt innan geofysikk, ved å nytte eksisterande programvare eller kandidaten sine eigne program skrivne for ei spesiell oppgåve.
  • kan arbeide individuelt eller som del av ei gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer.
  • kan presentere fundamentale geofysiske problemstillingar og adressere desse både munnleg og skriftleg, og kan diskutere slike problem på eit høgt fagleg nivå.
  • har grunnleggjande forståing for hovedprinsippa bak geofysisk forsking og innovasjon.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og REALFA:

Matematikk R1 (eller S1 og S2) og i tillegg anten:

Matematikk R2 eller

Fysikk 1 og 2 eller

Kjemi 1 og 2 eller

Biologi 1 og 2 eller

Informasjonsteknologi 1 og 2 eller

Geofag 1 og 2 eller

Teknologi og forskningslære 1 og 2

Søknadsfrist er 15. april.

Tilrådde forkunnskapar

Gode forkunnskapar i matematikk er eit føremon. Vi tilrår matematikk R2 samt Fysikk (1 og 2) for dei som vel studieretninga geofysikk.

Innføringsemne

Innføringsemna som er obligatorisk for studieprogrammet er Examen philosophicum (EXPHIL-MNEKS / EXPHIL-MNSEM) og Matematikk MAT111. Matematikkemna varierer ut ifrå kva for ei studieretning du vel. Geofysikarane skal følgje MAT111, difor er R2 eit stort føremon.

Obligatoriske emne

Følgjande emne er obligatoriske for studieretninga i geofysikk:

MAT111, INF100, EXPHIL-MNEKS / EXPHIL-MNSEM, GEOV101, GEOV111, MAT121, PHYS111, GEOV112, GEOV113, GEOV265, samt to av emna: MAT112, MAT131, GEOV102, GEOV104 i 4. semester, og to av emna: GEOV107, GEOV254, GEOV272, GEOV276, GEOV277, MAT212, PHYS112, PHYS113 i 5. semester.

Spesialisering

Spesialiseringsdelen i geofysikk er satt opp slik:

1. semester: GEOV101, INF100

2. semester: GEOV111, MAT121, PHYS111

3. semester: GEOV112, GEOV113

4. semester: GEOV265 og to av: MAT112, MAT131, GEOV102, GEOV104

5. semester: to av emna: GEOV107, GEOV254, GEOV272, GEOV276, GEOV277, MAT212, PHYS112, PHYS113

For geofysikkstudentane er det satt saman ei emnepakke med ulike anbefalte val. Dette gjer at du som student kan velje å spesialisere deg innan eit geologi-, matematikk- eller fysikktema.

Tilrådde valemne

For studentar som tek den geofysiske retninga, kan det vere lurt å ta ein del basisemne, til dømes kjemi (KJEM109, KJEM110, KJEM130, KJEM131), matematikk (MAT112, MAT160, MAT230, MAT236), fysikk (PHYS102, PHYS113), statistikk (STAT101, STAT110, STAT111) og geologi (GEOV103, GEOV114, GEOV110).

Elles kan valemna veljast i høve til planlagt fordjuping og masterstudium eller ut i frå eigne interesser. Inntil 10 studiepoeng på 300-nivå kan inngå i den valfrie delen av bachelorgraden.

Rekkefølgje for emne i studiet

Tillrådd rekkjefølgje for emna er oppgitt under spesialisering (sjå over). EXPHIL-MNEKS / EXPHIL-MNSEM er satt opp i 4. semester for geologistudentar, og i 5. semester for geofysikkstudentar.

Ofte byggjer emna vidare på kunnskap frå andre emne og det er da oppgitt Krav til forkunnskap eller Tilrådde forkunnskapar på emna. Bachelorprogrammet i geovitenskap er bygga opp slik at dei grunnleggjande innføringsemna vert gjeve tidleg i studieløpet, og at emna blir gradvis meir avansert og tar inn nye aspekt i geovitskap utover i studieløpet.

Delstudium i utlandet

Det er i dag moglegheiter for delstudiar i ulike deler av verden; Norden (f.eks. Danmark & Island), Europa (f.eks. Frankrike, Irland, Nederland, Spania, Storbritannia, Sveits, Tsjekkia & Tyskland), i tillegg til at ein har moglegheit til å søke på universitetet sine generelle avtalar utanfor Europa (f.eks. USA & Australia). Studentar vert anbefalt å reise ut i 6.semester. Studium i utlandet krev ein del planlegging, ta derfor kontakt med studierettleiaren på programmet ditt så tidleg som mogleg. I tillegg til utvekslingslanda nemnd over bør og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) nemnast. UNIS gir moglegheit for studiar i unike geologiske omgjevnadar. For innpass av eit eller to semester ved UNIS, ta kontakt med studierettleiar.

Finn inspirasjon og nyttig informasjon om delstudiar i utlandet her:

<a href=https://www.uib.no/student/48724/slik-reiser-du-p%C3%A5-utveksling>Slik reiser du på utveksling | Studentsider | UiB</a>

Studentar ved GEO vil bli prioritert på de anbefalte utvekslingsavtalane for Geovitskap:

<a href=https://www.uib.no/studier/BAMN-GEOV/utveksling>Anbefalte utvekslingsavtalar for Geovitskap, bachelor, 3 år | Universitetet i Bergen (uib.no)</a>

Studentar ved GEO kan søke på alle utvekslingsavtalane til Universitetet i Bergen, men emnetilboda vil variere og nokon avtalar vil prioritere studentar innanfor andre fagfelt:

<a href=https://www.uib.no/utvekslingsavtaler>Finn utvekslingsavtaler | Studentsider | UiB</a>

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningsform for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga for dei ulike emna. Undervisinga vert gjeven i form av førelesingar, praktiske øvingar, dataøvingar, gruppearbeid, feltundervising og ekskursjonar, laboratoriearbeid, og seminar. Ei studieveke med organisert undervising og eigenarbeid er estimert til ca. 40 timars arbeidsveke for studentar i geovitskap.

Vurderingsformer

Vurderingsformer som brukast i programmet varierer frå skriftleg digital skuleeksamen til mappevurdering, rapportskriving og presentasjonar. Vurderingsform for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Karakterskala

Emne i bachelorprogrammet nyttar anten karakterskalaen A-F, der A er best medan F er stryk, eller karakterskalaen bestått / ikkje bestått. Karakterskala for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Grunnlag for vidare studium

Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan geovitskap og einskilde andre relevante fagområde. For å bli tatt opp til eit masterprogram skal gjennomsnittskarakter på spesialiseringa i bachelorgraden (med unntak av INF100) være C eller betre.

Relevans for arbeidsliv

Geovitskaplege kandidatar er etterspurde innan forsking (private og offentlege institusjonar), petroleumsindustrien, ressursforvaltning, miljøovervaking, konsulentverksemder, offentleg forvalting (kommune, fylke, stat) og i skuleverket.

Evaluering

Bachelorprogrammet vert kontinuerleg evaluert av eksterne fagfelle og gjennom interne prosessar ved instituttet, i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning. Evaluering for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet. Kontakt instituttet.

Adminstrativt ansvarleg

Institutt for geovitskap har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@geo.uib.no

Kontaktinformasjon

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@geo.uib.no