Høring om reglement for vitenskapelig ansatte

Av Sigmund Grønmo, Berit Rokne, Kuvvet Atakan og Astri Andresen

I den senere tiden har det vært en del debatt om prinsipper og praksis ved ansettelser i vitenskapelige stillinger. I denne forbindelsen er det ytret ønsker om et mer presist reglement for slike ansettelser (jf. bl.a. intervju med dekanus Knut Helland i På Høyden 25. januar i år).

I brev fra universitetsledelsen 4. mars ble fakultetene og universitetsmuseet bedt om å redegjøre for praksis og rutiner i forbindelse med tilsetting i vitenskapelige stillinger, spesielt med hensyn til «forholdet mellom den sakkyndige komiteens vurderinger og andre elementer i instituttlederens innstilling til fakultetsstyret, om likestillingskomiteens rolle og om grunnlaget for kjønnskvotering.» Hensikten var «å sikre at universitetets prinsipper for ansettelser i vitenskapelige stillinger praktiseres på en forsvarlig og enhetlig måte ved hele universitetet.»

I brevet ble det understreket at det «tas sikte på å legge fram forslag til nytt reglement for vitenskapelige stillinger for universitetsstyret i juni 2013. Et utkast til nytt reglement vil bli sendt til høring 1.mai, med høringsfrist på fire uker.»

Fakultetene sendte sine redegjørelser innen 15. mars. Ingen av dem hadde innvendinger mot den skisserte prosessen for behandling av nytt reglementsforslag, med fire ukers høringsfrist fra 1. mai. Fakultetenes redegjørelser inngår i grunnlaget for det nye reglementsforslaget. Det nye reglementet skal erstatte gjeldende reglement, som sist ble endret i 2006.

Forslaget til nytt reglement for vitenskapelig ansatte ble sendt på høring til fakultetene, universitetsmuseet, universitetsbiblioteket, de ansattes organisasjoner, studentparlamentet og likestillingskomiteen 6. mai, med høringsfrist 5. juni, og med sikte på behandling i styremøtet 20. juni. (LINK TIL UTKASTET HER) Etter at dekanene uttrykte ønske om mer tid til høringsprosessen, er høringsfristen utsatt til 17. juni, slik at det settes av seks uker til høringsprosessen. Alle høringsuttalelsene vil bli tatt i betraktning i forbindelse med styrets behandling av saken. Det juridiske fakultet vil foreta en juridisk gjennomgang og kvalitetssikring av forslaget innen 5. juni.

Forslaget til reglement bygger på universitets- og høyskolelovens bestemmelser og legger særlig vekt på å presisere prinsippene om sakkyndig vurdering av søkernes kvalifikasjoner ved rekruttering til vitenskapelige stillinger. Dette er avgjørende viktige forhold for å sikre høyest mulig kompetanse og kvalitet ved et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet.

I forslaget presiseres forholdet mellom den sakkyndige komiteens vurderinger og andre elementer i vurderingen av søkerne, som intervju, prøveforelesning eller andre prøver. Den sakkyndige komiteen vurderer søkernes samlede kvalifikasjoner, med hovedvekt på vitenskapelig kompetanse, men også ut fra undervisningserfaring, pedagogiske kvalifikasjoner og andre kvalifikasjonskrav som framgår i utlysningsteksten. Den sakkyndige komiteen rangerer søkerne ut fra deres samlede kvalifikasjoner og vurderer også om de rangerte søkerne har tilnærmet like kvalifikasjoner eller ikke.

Universitets- og høyskoleloven fastslår at "innstilling skjer ut fra sakkyndig bedømmelse etter den stillingsbeskrivelse som er gitt i utlysing og betenkning." I tillegg kan det tas hensyn til eventuelle supplerende vurderinger, eventuelle merknader fra søkerne og oppsummering av eventuelle prøveforelesninger og intervjuer.

Hovedhensikten med intervju, prøveforelesninger eller andre prøver er å avklare om hver enkelt av de rangerte søkerne er egnet for stillingen eller ikke. De som ikke er egnet til stillingen, tas ut av tilsettingsprosessen. Eventuelle intervju og prøveforelesninger kan også være utslagsgivende for endelig rangering av søkere som ifølge den sakkyndige komiteen har tilnærmet like kvalifikasjoner, men skal ikke brukes til å overprøve komiteens rangering eller vurdering dersom komiteen mener det er betydelig forskjell mellom søkerne med hensyn til deres samlede kvalifikasjoner. 

Forslaget til nytt reglement understreker at det skal arbeides aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene for samtlige kategorier av stillinger. Ved UiB praktiseres moderat kjønnskvotering dersom ett av kjønnene er underrepresentert i det miljøet der den aktuelle stillingen utlyses. En søker av det underrepresenterte kjønn kan da innstilles foran en søker av det annet kjønn dersom de to søkerne ifølge den sakkyndige komiteen har tilnærmet like kvalifikasjoner. Likestillingskomiteen kan med utgangspunkt i den sakkyndige komiteens uttalelse gi råd om hvorvidt kjønnskvotering bør brukes, men kan ikke overprøve den sakkyndige komiteens vurdering av søkernes kvalifikasjoner eller forskjellene i kvalifikasjoner mellom søkerne.

Dersom instituttet eller fakultetet mener at den sakkyndige komiteens vurderinger ikke er forsvarlig begrunnet, skal saken sendes tilbake til komiteen for presisering og utdyping.

Alt dette er prinsipper som i stor grad følger av bestemmelsene i Universitets- og høyskoleloven, og som gjelder ved UiB nå. Det er disse gjeldende prinsippene som blir presisert i forslaget til nytt reglement. At våre ansettelsesprosedyrer bygger på disse prinsippene, er avgjørende viktig for å sikre at universitetet rekrutterer de aller best kvalifiserte og de aller mest kompetente til sine vitenskapelige stillinger. Skal vi sikre oss de største talentene og beste fagfolkene, må ikke minst potensielle søkere være trygge på at ansettelsesprosessene er basert på klare og tydelige kriterier, sakkyndige og saklige vurderinger, og oversiktlige og forutsigbare prosedyrer. 

På ett punkt inneholder det nye reglementsforslaget en endring i forhold til gjeldende bestemmelser ved UiB. Det dreier seg om innstillingsmyndigheten, som foreslås overført fra instituttleder til instituttråd. Tidligere var det instituttstyret som hadde innstillingsmyndighet, men denne myndigheten ble overført til instituttlederen – for institutter med ansatte ledere fra 2002 og for alle instituttene fra 2009. Etter vår oppfatning er det nå grunn til å revurdere dette. Siden rekruttering til vitenskapelige stillinger er universitetets viktigste virkemiddel for å sikre høy kvalitet i forskningen og utdanningen, er det viktig med åpenhet i rekrutteringsprosessene. At innstillingene behandles i instituttrådet, vil sikre at rekrutteringsprosessene får bredere forankring i fagmiljøene og høyere legitimitet blant de ansatte og studentene. Det kan eventuelt vurderes om instituttrådene skal ha mulighet til å delegere innstillingsmyndigheten til instituttlederen.

I høringsprosessen er det viktig å skille mellom disse to viktige spørsmålene: Hvilke prinsipper som skal gjelde for vurderingen av søkerne, og hvem skal gi innstilling om ansettelse.

Når vi nå har hatt en debatt om ansettelsesprosesser siden januar, dialog med fakultetene om dette siden februar og i tillegg har utvidet høringsfristen til seks uker, håper vi at både instituttrådene og flest mulig ellers vil uttale seg om disse forholdene, slik at universitetsstyret får best mulig grunnlag for å behandle saken.