Hjem

Utdanning

Integrert master/Profesjonsstudium

Profesjonsstudium i samfunnsøkonomi

Introduksjon

Introduksjon

Når du studerer samfunnsøkonomi, undersøker du korleis økonomien eigentleg fungerer. Det gjeld både blandingsøkonomien her i Noreg, men også verdsøkonomien og økonomiske forhold i andre land.

Under studiet lærer du å analysere og sjå på korleis ein kan auke verdiskapinga og fordele ressursane i samfunnet på ein meir rettferdig måte, kort sagt: Du ser på korleis vi kan gjere verda til ein betre stad å leve.

Samfunnsøkonomien tar opp spørsmål som spenner frå samanhengen mellom arbeidsløyse og inflasjon til kva som er riktig billettpris på bussen. Det handlar om korleis vi bruker ressursane våre, enten det gjeld naturressursar, arbeidskraft eller utstyr for å produsere varer og tenester. Det finst ikkje alltid klare svar på desse spørsmåla, og i faget vårt arbeider vi med metodar for å analysere og løyse desse spørsmåla så langt det lar seg gjere.

Det femårige profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi gir deg ei sterkare spesialisering i økonomiske fag med meir vekt på metode (matematikk og statistikk) enn bachelor- og masterprogrammet i samfunnsøkonomi.

Samfunnsøkonomi ved UiB

Produsent:
UiB

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Ei utdanning i samfunnsøkonomi gir god utteljing på arbeidsmarknaden. Samfunnsøkonomar arbeider ofte med analyse- og utgreiingsoppgåver. Andre samfunnsøkonomar arbeider med forsking og undervisning.

Du finn samfunnsøkonomar både i offentlege og private verksemder:

  • I det private næringslivet er det mange samfunnsøkonomar som arbeider i bankar og andre finansinstitusjonar. Du finn også mange samfunnsøkonomar som arbeider i store industriverksemder og i konsulentselskap.
  • Ein del samfunnsøkonomar arbeider som journalistar i store medieverksemder.
  • I staten er det særleg mange samfunnsøkonomar i Noregs Bank, Statistisk sentralbyrå, ved universitet og høgskolar og i departementa. Her arbeider dei ofte i nær kontakt med den politiske leiinga.

Mange samfunnsøkonomar går etter kvart inn i leiande stillingar i næringslivet eller i det offentlege.

Ein del samfunnsøkonomar arbeider utanlands, særleg i internasjonale organisasjonar, i utviklingshjelp og i utanrikstenesta.

Du kan lese meir om kva du kan bli og finne vitnesbyrd frå tidlegare studentar som fortel om studietida, kva dei arbeider med og om korleis dei har fått bruk for utdanninga si: Kva kan du bli?

Vidare studium

Forsking

Sentrale temaområde innanfor samfunnsøkonomisk forsking ved UiB er arbeidsmarknad og utdanning, helseøkonomi, næringsøkonomi og økonomisk organisering, sosialforsikring og sosialpolitikk.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har inngåande kjennskap til struktur og organisering av norsk og internasjonal økonomi
  • har inngåande kjennskap til nyare økonomisk teori og empiriske studiar om verknader av økonomisk politikk
  • kan teori om konsumentar og produsentar, om tilpassing i arbeidsmarknaden, og om sparing og langsiktig konsumplanlegging
  • kan kriteria for ein god bruk av ressursane i samfunnet og teori om marknadslikevekt
  • kan teori om marknadsimperfeksjonar
  • kan analysere verknader av ulike konkurranseformer i ein marknad
  • kan teorigrunnlaget for empirisk analyse
  • kan modellere komplekse empiriske problemstillingar ved bruk av økonometrisk metode
  • kjenner dei makroøkonomiske styringsverkemidla
  • har omfattande kunnskap innanfor sjølvvalde spesialfelt
  • kan analysere faglige problemstillingar med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjonar, eigenart

 

Ferdigheiter

Kandidaten

  • er godt kjend med relevant faglitteratur
  • kan knyte saman teori og empiri
  • kan bruke avanserte matematiske og statistiske metodar for å analysere samfunnsøkonomiske problemstillingar
  • har grunnlag for kritisk haldning til faget, og kan gjennom rettleiing og diskusjon oppdatere kunnskap
  • kan bruke økonomiske modellar til å forstå sosiale fenomen
  • kan bruke økonomiske resonnement til å diskutere og analysere økonomisk politikk
  • kan bruke økonomiske teori og empirisk metode til å analysere verknader av økonomisk politikk
  • kan gjennomføre avanserte empiriske analyser på komplekse datasett
  • kan bidra til utforming av verkemiddel i den økonomiske politikken
  • kan kritisk vurdere det økonomiske innhaldet i økonomisk politikk
  • kan anvende kunnskap på nye områder innanfor fagområdet
  • kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt

 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan drøfte og ta stilling til relevante forskingsetiske problemstillingar
  • kan arbeide sjølvstendig og organisere og planlegge eige arbeid innanfor gitte fristar
  • har evne til klar og ryddig skriftleg og munnleg framstilling, og høg grad av logisk og matematisk presisjon kan delta i faglege diskusjonar og bidra til nytenking i økonomisk analyser

Oppbygging

Oppbygging

Anbefalt studieløp:

Profesjonsstudium i samfunnsøkonomi (krav 300 SP)
Obligatoriske emner i profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi (krav 170 SP)
I 1.semester kan MAT101 erstattas av MAT111.
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
ECON100Examen facultatum - Innføring i samfunnsøkonomi101
ECON243Videregående matematikk og optimering103
ECON110Mikroøkonomiske grunnomgrep og marknadsteori102
ECON130Makroøkonomi I102
ECON240Statistikk og økonometri102
ECON210Velferd og økonomisk politikk103
ECON230Makroøkonomi II103
ECON310Mikroøkonomisk analyse105
ECON340Økonometri I105
ECON290Bacheloroppgave106
ECON330Makroøkonomisk analyse107
ECON380Forberedelsesemne for masteroppgåva109
ECON391Masteroppgåve3010
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
MAT101Brukarkurs i matematikk I101
MAT111Grunnkurs i matematikk I101
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-SVSEMExamen philosophicum - seminarmodell101
EXPHIL-SVEKSExamen philosophicum- skuleeksamen101
30 studiepoeng valgfrie emner innen samfunnsøkonomi på bachelornivå (krav 30 SP)
Vel fritt emne innan samfunnsøkonomi på bachelornivå som til saman utgjer 30 studiepoeng
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
ECON115Utviklingsøkonomi I101–63
ECON218Næringsstruktur og internasjonal handel103–63
ECON220Velferdsstatens økonomi103–63
ECON225Politisk økonomi - økonomiske perspektiver103–63
ECON261Investering og finansiering I103–63
ECON116Miljø- og ressursøkonomi 101–83
ECON260Næringsøkonomi og konkurransepolitikk101–62
ECON121Helseøkonomi101–65
ECON217Challenges of Global Poverty 101–63
70 studiepoeng valgfrie emner innen samfunnsøkonomi på masternivå (krav 70 SP)
Vel fritt emne innan samfunnsøkonomi på masternivå som til saman utgjer 70 studiepoeng
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
ECON315Utviklingsøkonomi II106–97
ECON316Natural Resource and Environmental Economics103–97
ECON324Public Economics103–97
ECON329Anvendt arbeidsmarkedsøkonomi103–97
ECON336Befolkningsutvikling, økonomisk vekst og trygdesystemet53–97
ECON370Experimental Economics106–97
ECON381Praksisbasert prosjektarbeid206–77
ECON341Økonometri II106–97
ECON342Nytte-kostnadsanalyse106–97
ECON350Samfunnsøkonomisk idéhistorie106–97
30 valgfrie studiepoeng (krav 30 SP)
Vel fritt emne som til saman utgjer 30 studiepoeng i løpet av 4. til 6. semester, eventuelt eit utanlandsopphald i 4.semester
Utveksling
Valfritt
Utenlandsopphold, 1 semester
Utenlandsopphold, 1 år
Permisjon
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utveksling

Utveksling

Det finst i dag mange alternativ for studentar som ønskjer å ta delar av utdanninga si i eit anna land. Universitetet i Bergen har samarbeidsavtaler med universitet, institusjonar og organisasjonar i mange land og regionar. I samfunnsøkonomi har studentane tilbod om utanlandsopphald som ein integrert del av profesjonsstudiet.

Studentar ved profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi vert råda til å ta utvekslinga i 4. eller 8. semester.

Anbefalte utvekslingsavtalar

Korleis søke

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er fristen for å søke 15. april. For spesielle søkargrupper og for søkarar med realkompetanse er fristen 1. mars. Du søker gjennom Samordna opptak

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og MATRS: Matematikk R1 eller S1 og S2

Overgangsordninger

Du kan byte studieprogram både haust og vår

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett

Søk her

Søkerkode i Samordna opptak

184698

Kontakt

Meir informasjon

Ønsker du å vite meir ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar.svfa@uib.no
55 58 98 50 (10:00-15:00)