Hjem
Aktuelt
Neste steg - Havet

Stående ovasjoner for unik forskningsformidling

Under Neste steg torsdag fikk publikum oppleve et unikt møte mellom Bergen Filharmoniske Orkester og forskere ved UiB og Bjerknessenteret. I denne spesielle konsertrekken var turen kommet for å utforske havet.

Neste steg - Havet
Dorothy Dankel var en av havforskerne som imponerte de fremmøtte med en ny type forskningsformidling.
Foto/ill.:
Ole Marius Kvamme, UiB

Torsdag 12. desember var det duket for den andre utgaven av konsertserien Neste steg - som gjennom fire konserter med forskjellige tema byr på en ny type forskningsformidling, i samarbeid mellom forskere ved Universitetet i Bergen og Bergen Filharmoniske Orkester.

I september brakte samarbeidet verdensrommet til Grieghallen, og denne gang var temaet Havet. Forskere fra UiB og musikerne lot seg inspirere av hverandre, da de tok publikum med på en reise fra livets opprinnelse til hvordan havet former vår nåtid - og vil forme oss også i fremtiden.

– Det å kombinere forskningsformidling og musikk på denne måten er et helt unikt konsept, som vi ikke har prøvd før. Harmonien er et av verdens eldste orkestre, som skaper musikk og kunst hele tiden. Nå skal også vi forskere prøve å skape bilder med våre tekster. Vi bruker ikke digitale hjelpemidler, men lar scenen være vårt formidlingsverktøy. Vi håper publikum vil bruke fantasien, og lar tekstene og musikken vekke interesse og engasjement for havet, sa havforsker på Institutt for biovitenskap, Dorothy Dankel noen minutter før hun gikk på scenen. 

Fortid og fremtid

Allerede før konserten kunne publikum få et innblikk i havforskningens historie og fremtid, representert av elever på Amalie Skram videregående skole, som også presenterte sin egen forskning. Dyktige elever stod på stand i foajeen, hvor de kunne fortelle de mange interesserte om alt fra havstrømmer, hvordan havet og is påvirkes av klimaendringer, og hvordan vannkvaliteten egentlig er i Puddefjorden. 

Etter at publikum hadde funnet plassene sine i Grieghallen, inntok dirigent Ludovic Morlot og Bergen Filharmoniske Orkester scenen, hvor de spilte havinspirerte numre fra Felix Mendelssohn og Richard Wagner. Mellom numrene kom UiB-forskerne på scenen og fremførte sine tekster.

Livet oppstod i havet

Først ut var professor Christian Jørgensen fra Institutt for biovitenskap. Han tok oss med helt tilbake til opprinnelsen, da havet utgjorde en beskyttet oase, der byggesteinene for liv på jorden fantes: aminosyrer som danner proteiner, og nitrogenbaser som er i DNA.

– Antagelig var det her, mellom kaldt sjøvann og en varm mineralsuppe, at energien og kjemien fantes til at de første molekylene som kunne kopiere seg selv oppsto, sa han, og forklarte hvordan evolusjonen skapte stadig mer kompliserte organismer, helt til planter og dyr en dag kunne bevege seg opp på land.

– Først koloniserte plantene landjorda. Så krøp en fisk etter opp på en strand. Den brukte svømmeblæra som en enkel lunge. Blodårene som fraktet oksygen til og fra gjellene ble overflødige. En av dem har blitt til aorta, hovedpulsåren din. Og når fiskeforfedrene våre ikke lenger trengte å pumpe vann, var det mange små bein til overs i gjellelokkene. Tre av dem har blitt til hammeren, ambolten og stigbøylen i mellomøret, og gjør at du kan nyte konserten her i kveld, sa Jørgensen, til latter fra salen.

Former oss som samfunn

Dorothy Dankel fortalte om hvordan havet har vært med å forme oss som samfunn, og ble veien til "resten av verden" for nordmenn for mer enn tusen år siden, da skrei fra Lofoten ble eksportvare og Leiv Eriksson steg i land i Nord-Amerika.

Videre fortalte hun om hvordan havet har inspirert oppdagelsesreisende som Fridtjof Nansen og Thor Heyerdal, og hvordan Bryggen i Bergen i sin tid ble sentrum for et yrende handelsliv, med havet som utgangspunkt.

– Men på tross av alt havet har betydd for oss, er det fremdeles et mysterium. NASA har lagt ut en 3D-modell av hele månen, men av havbunnen har vi bare kartlagt 15 prosent. Hvorfor er det så mye lettere å se opp enn å se ned?

– Havet har feber

– Havet spiller også en veldig viktig rolle for dagens klimaendringer, sa Marius Årthun fra Geofysisk institutt og Bjerknessenteret, og forklarte hvordan havet, som dekker to tredeler av jordens overflate, tar opp og lagrer overskuddsvarme fra global oppvarming. Uten denne lagringen av varme i havet, ville jordens temperatur vært to grader høyere enn den er i dag.

– Men denne varmen gjør at temperaturen i havet stiger. Havet har feber, sa han, og pekte på issmeltingen som det kanskje aller mest synlige tegnet på dette:

– Siden jeg ble født i 1980 har sjøisen i Arktis blitt mer enn halvert. Dette tilsvarer at et område på størrelse med 1000 fotballbaner smelter i løpet av denne kvelden vi er her i Grieghallen, sa han, og la til: 

– Mange av dere husker sikkert den gode, varme sommeren i år, med sol og 30 grader. På Grønland førte denne hetebølgen til ny smelterekord. I løpet av én dag ble 12,5 milliarder tonn is til vann som rant ut i havet. Med dette smeltevannet kunne du fylt opp denne salen på under ett sekund.

Unikt samarbeid

Kvelden i Grieghallen ble avsluttet med nordisk premiere på det Grammy- og Pulitzervinnende verket "Become Ocean" av John Luther Adams. Det er et 42 minutter langt repetativt verk, hvor Bergen Filharmoniske Orkester manet frem bølger som skylte over lytterne og gav tid og rom for refleksjoner i en - for mange - stressende førjulstid.

Med det var det satt et verdig punktum for et unikt samarbeid mellom musikk og forskning denne kvelden. Publikum kan oppleve forestillingen igjen fredag 13. desember.

Neste konsert i Neste steg-serien blir om klima, før fokuset skal rettes mot oss mennesker i den avsluttende konserten i serien.