Et puslespill om klimaendringer i Arktis

Hovedmålet for prosjektet som varte fra 2014 til og med 2019 var å forstå hvilken effekt smeltingen av arktisk sjøis har på klimaet, og på isdekket på Grønland. Forskerne ville også sammenligne dagens situasjon med brå endringer som oppstod naturlig i forrige istid, og se på globale og lokale konsekvenser av issmeltingen; blant annet når det gjelder temperaturendringer og havnivå.

- I ice2ice påviste vi for første gang en klar sammenheng mellom endringer i Arktis og hurtig smelting av is på Grønland, sier Kerim Hestnes Nisancioglu, som er forsker ved Institutt for geovitenskap ved UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Store klimaspørsmål

- Det å få et Synergy Grant var en fantastisk mulighet til å gå etter noen av de største problemstillingene innen klimafeltet. Vi lyktes med mye av det vi ville oppnå – og la et godt grunnlag for videre forskning, sier Nisancioglu.

Han beskriver ice2ice som et «puslespill», der ulike grupper jobbet for å finne svar på hver sine problemstillinger, men at disse henger tett sammen og ikke kan løses uten de andre brikkene.

Foto/ill.:

Ice2Ice

Ice2ice var som et puslespill, der det å løse de ulike brikkene skapte synergien i prosjektet.

I prosjektet jobbet Nisancioglu derfor tett med stipendiater og forskere i tre andre grupper ledet av Eystein Jansen fra UiB/Bjerknessenteret, Bo Møllesøe Vinther fra Niels Bohr Insititute/Københavns Universitet og Jens Hesselbjerg Christensen ved Danmarks Meteorologiske Institut. Trond Dokken og forskningsgruppen ved NORCE var også en viktig pådriver og samarbeidspartner gjennom hele prosjektet.

Smelting av is

I dag smelter anslagsvis 9000 tonn is hvert sekund på Grønland, og i et tenkt eksempel der all isen på Grønland smeltet, ville det ifølge Nisancioglu utgjort en global havstigning på 7 meter. I en periode før prosjektet startet, nærmere bestemt i 2012, var Grønland preget av en periode med drastiske endringer.

- Overflaten på isen smeltet raskt helt opp til det høyeste punktet mer enn 2000 meter over havnivå, noe vi ikke har observert tidligere. Med dette som utgangspunkt ville vi se på koblingen mellom isbreene på Grønland og havisen i Arktis, sammenligne dagens situasjon med mekanismene som skapte brå temperaturforskjeller i fortiden – og se på hvilke konsekvenser dette kan få lokalt og globalt, sier han.

- De ekstremt brå og store endringene i havis i Arktis og klima på Grønland i fortiden var naturlige. Prosjektmedlemmene har funnet at de hurtige endringene vi nå ser i Arktis og på Grønland nærmer seg samme skala som i den forrige istiden, men denne gang er endringene menneskeskapte, sier han. 

Foto/ill.:

Ice2Ice

Om issmeltingen på Grønland fortsetter i samme tempo, vil havnivået kunne stige en meter de neste 100 årene.

High risk, high gain

Som ERC-prosjekt var ice2ice et såkalt «high risk, high gain»-prosjekt. Det innebærer at forskningen potensielt kan gi viktige innsikter, men at det på ingen måte er sikkert at man vil oppnå det man søker.

- For vår del innebar «high risk» spesielt tre store utfordringer, sier Nisancioglu, og utdyper;

 - Vi skulle bruke nye metoder for å bore flere tusen meter lange iskjerner, i et svært utilgjengelig område helt øst på Grønland. I tillegg skulle vi få gode klimadata fra havbunnen i Arktis. Til sist utviklet vi nye og avanserte modeller som kan vise klimautviklingen i fortid, nåtid og fremtid. Oppbyggingen av modellene kan sammenlignes med moderne værvarsel, men da over mye lengre tidsintervaller.

Prosjektet lyktes med å sikre gode klimaarkiv både fra isen på Grønland og havbunnen i Arktis. De nye klimamodellene er også en viktig nyvinning for klimaforskningen.

- Det er fremdeles mange hull vi må fylle for å få best mulig utbytte av modellene, men vi vet hvilke data vi må ha, og fra hvor, for å styrke modellene ytterligere. Det er et veldig godt utgangspunkt for videre forskning på tematikken, sier han.

Forskningsgruppen til Nisancioglu stod blant annet for 10 publiseringer i vitenskapelige tidsskrift i 2020 – året etter at prosjektet formelt var avsluttet. Fremdeles arbeider flere stipendiater og postdoktorer på problemstillinger som ble løftet frem som del av ice2ice.

På vippepunktet

- Hva har prosjektet lært oss, som samfunnet må ta på alvor?

- Det viktigste er at det haster å redusere klimaavtrykket vårt. Vi er på et historisk vippepunkt hvor det nærmer seg at situasjonen i Arktis og spesielt på Grønland ikke kan reverseres. Kanskje har deler av Arktis, kysten av Sibir og Svalbard passert dette punktet, da det i disse områdene allerede foregår svært hurtige endringer. Det er viktig at folk skjønner at menneskeskapte klimaendringer er reelle, sier han.

Likevel mener klimaforskeren det er viktig å ikke male et dommedagsbilde av situasjonen.

- Det verste er dersom folk blir apatiske og redde for utviklingen. Vi må heller ta kunnskapen til oss og bruke den som inspirasjon for å gjøre endringer. En ting er at vi som samfunn må forplikte oss til internasjonale klimaavtaler som Parisavtalen, men storpolitikk kan for mange være vanskelig å relatere seg til. Da er det viktig å se på det konkrete vi kan gjøre for å redusere egne utslipp, sier han.

Selv har klimaforskeren oppgradert huset sitt i Fjellveien, slik at det ikke bruker mer energi enn det produserer selv. Les mer om dette i BT.

Sosialt og vitenskapelig stimulerende

Nisancioglu sin del av prosjektet handlet om dynamikk i havet, men han er opptatt av å fremheve det gode samspillet mellom hele ice2ice-teamet, både i Danmark og i Norge.

Foto/ill.:

Ice2Ice

Totalt bestod prosjektet av mer enn 40 forskere og ph.d.-stipendiater.

- Det å jobbe mot felles mål over lang tid med så mange unge og dyktige forskere, var veldig inspirerende. De mange sosiale samlingene var også viktige for å legge til rette for et stimulerende vitenskapelig miljø, på tvers av institusjonene i Norge og Danmark, sier han.

Inspirert av yngre generasjoner

Etter 20 år som klimaforsker har Nisancioglu sett fagfeltet få mer og mer oppmerksomhet i samfunnet. Spesielt har han de siste årene sett store endringer blant de unge, både når det gjelder kunnskap og engasjement for klimaspørsmål. Gjennom ice2ice drev teamet mye med populærvitenskapelig formidling av resultatene fra prosjektet. 

- Blant annet formidlet vi forskning til 400-500 skoleelever som del av prosjektet «Den kulturelle skolesekken». Det er åpenbart at de unge i dag er veldig interesserte i – og opplyste om - temaer som klimaendringer og havnivå. Denne nysgjerrigheten blant de unge er veldig inspirerende for oss med lenger erfaring, og gir ekstra motivasjon til å løse enda flere biter av dette omfattende puslespillet, slår han fast.

Foto/ill.:

ERC

ice2ice ble finansiert av Det europeiske forskningrådet under EUs 7. rammeprogram for forskning. Ref. ERC grant agreement n° 610055