Hjem
Aktuelt
Nyhet

Derfor kunne terroren i Oslo skje

– Noen saker tiltrekker seg terrorister, LHBT-spørsmål har blitt en del av vår tids ekstremistiske kulturkriger, sier Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap ved UiB.

Bilde fra markering mot terror på den blå steinen.
Markering med regnbuefarger på den blå steinen i Bergen etter masseskytingen i Oslo i helgen.
Foto/ill.:
Solfrid T. Langeland

Hovedinnhold

Vi har kommet langt i kampen for skeive rettigheter. Hvordan kunne terroren i Oslo natt til 25.juni skje?

– Noen saker tiltrekker seg terrorister, LHBT-spørsmål har blitt en del av vår tids ekstremistiske kulturkriger. Dette ser vi eksempler på i en rekke sammenhenger, f.eks. i Russland, det nye ytre høyre i vesten og i ekstreme islamistiske miljøer. 
I år har motkreftene rundt Pride og det såkalte «transspørsmålet» fått mye spalteplass i norske aviser og det har vært et hett tema i sosiale medier. Debattklimaet har hardnet til. En oppisket stemning, harde fronter og mye netthat er et gunstig klima for at enkeltindivider og grupper kan bli oppildnet til å gripe til vold.

Helt ferske meningsmålinger viser at aksepten for skeive blir stadig mer positiv i Norge. Unntaket er tematikker rundt kjønnsidentitet og transrettigheter. Her synes det som om motkreftene har klart å finne et svakt punkt, og har hos noen klart å skape et inntrykk av at «Pride» står for en skummel ideologi, at samfunnet vil gå i oppløsning, at barn vil bli kjønnsforvirrede, og generelt at «den politiske korrektheten» på dette feltet har gått for langt. Selv om disse holdningene altså er i sterkt mindretall, så er mange av «pride»- og «trans»-motstanderne svært høyrøstede og aggressive. Det er også viktig å være klar over at denne type holdninger, og tilspissede posisjoner, blir dyrket fram av svært godt organiserte og pengesterke – grupperinger både i Europa og USA.  

Her kan jeg nevne rapporten “Restoring the Natural Order”: The religious extremists’ vision to mobilize European societies against human rights on sexuality and reproduction”.

– Hva har historien lært oss som vi kan ta med oss i denne saken? 

– Samfunnet har endret seg dramatisk i løpet av de siste 50 årene i spørsmål som dreier seg om muligheten til å leve åpen som skeiv, muligheten til å skille seg og leve i samboerskap for både streite og skeive, og prevensjon og abortrettigheter oppleves som en selvfølge av de fleste. De fleste av oss forventer at vi skal kunne leve på de måtene som passer oss best i forhold til kjærlighet og sex. 
I Norge og i Norden ser homoseksualitet ut til å ha vært et perifert kulturelt tema helt til etter 2. verdenskrig. Folk har rett og slett ikke vært så veldig opptatt av dette, og vi finner mange eksempler på at folk har levd skeive liv i Norge opp gjennom historien uten at straff eller samfunnsmessig utstøtelse har funnet sted.

Det er først når homobevegelsen begynner å få vind i seglene og nye forståelser av homoseksualitet blir etablert etter andre verdenskrig, at dette begynner å bli et sentralt tema i kulturen. Den enorme økningen i synlighet, har i hovedsak skapt aksept, begeistring, og frihet. Men den har også skapt irritasjon, motstand og hat. Og de siste årene ser vi altså at det har blitt et tema i de voldsomme kulturkrigene som raser mange steder i verden. Selv om vi ser tendenser også hos oss, så har disse heldigvis fått langt mindre gjennomslag i Norge enn i mange andre land.

Skeivhet har alltid vært til stede, opp gjennom historien, men man har forstått og forholdt seg til dette på mange ulike måter. Manglende kunnskap om, og sensur av, skeiv historie blir nå også brukt som argumenter for at skeivhet er noe nytt, noe som kommer andre steder fra, noe som ikke hører til her, i vår kultur. 

– Hva er viktig å tenke på fremover?

– Jeg tenker at det er viktig at det ikke bare er skeive som har ansvar for å stå i denne kampen og stå imot de destruktive kreftene som ønsker å skape splittelse og frykt. Alle som ønsker et samfunn der skeive har livsrom og fulle borgerrettigheter, der vi har tilgang til seksualundervisning, prevensjon og abort, og der vi alle kan velge de livs- og samlivsformer som passer oss best, må sørge for at de destruktive kreftene ikke vinner større innpass. Vi må markere standpunkt i diskusjoner, i kommentarfelt og i politiske valg. I familien, i nabolag, i skolen, i de religiøse forsamlingene, på arbeidsplassen, og i samfunnsdebatten. Og gjerne i Pride.

UiB arrangerer den viktige internasjonale konferansen "Why (Queer) History Matters: The Politics of History" om disse temaene 29-30 august. Den er åpen for påmelding.