Vil forstå jordskred i Norge – kan redde liv og infrastruktur

Nina Hećej er PhD-kandidat ved Institutt for geovitenskap. Hun er opprinnelig fra Kroatia, men kom til Norge og Bergen for to år siden.

Hun er én av sju kandidater fra UiB som deltar i “Forsker Grand Prix Bergen” den 17. september. 

– Jeg har alltid vært fascinert av jordskred, som også er ganske vanlige i Kroatia. Jeg så en utlyst stupendiatstilling ved UiB, og var heldig som fikk muligheten til å gjøre forskningen min her. Samtidig er det utfordrende, fordi jordskred er komplekse og påvirkes av mange faktorer. Men utover vitenskapen og forskningen, handler det om ekte lokalsamfunn, ekte infrastruktur og ekte mennesker som er i fare, påpeker hun.

Med bakgrunn innen geologi hadde hun allerede studert jordskred før hun kom til Norge. I sitt PhD-prosjekt skal hun utforske nye metoder for å identifisere jordskred i Norge, for å få bedre forståelse av når, hvor, hvordan og hvorfor de oppstår. Funnene hennes skal supplere den nasjonale jordskreddatabasen og bidra til å forbedre varslingssystemene.

Hun har en fireårig stilling, hvor 25 % av tiden er satt av til undervisning i UiBs emne om geofarer. 

Seismiske data, satellitt- og dronebilder

– I forskningen min kombinerer jeg seismologiske data med satellitt- og dronebilder for å fastslå nøyaktig tidspunkt og sted for et jordskred. Jeg er interessert i hele Norge, men fokuserer nå på fylkene Vestland og Møre og Romsdal. Ved å sammenligne tidligere skred med ulike faktorer som påvirker, kan vi identifisere områder og forhold som kan være utsatt for fremtidige skred, forklarer hun.

Mer presist vil hun kombinere satellitt- og dronebilder tatt før og etter hvert skred. I tillegg bruker hun rystelsesdata fra Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk (NNSN) for å fastslå nøyaktig tid og sted.

– Det er sannsynlig at nye jordskred vil oppstå, kanskje ikke på samme sted, men i samme regioner. Norge er et spesielt tilfelle fordi isens tilbaketrekning har gravd ut dype daler og etterlatt bratte, oppsprukne fjellsider. I tillegg øker den pågående issmeltingen risikoen for flom og nye skred, forklarer Hećej. 

– Hvorfor er det viktig å forske mer på dette?

– Norge er sterkt påvirket av naturfenomener som flom og ekstremvær. Med klimaendringer forventes både temperatur og nedbør å øke. Derfor er det avgjørende å utvikle og forbedre eksisterende teknologi – ikke bare for å oppdage skred når de skjer, men også for å forbedre varslingen. Bedre forståelse av hvilke områder som er mest utsatt under visse forhold, kan beskytte infrastruktur og redde liv.

Håper resultatene blir tatt i bruk

Hećej håper at funnene fra forskningen hennes blir inkludert i den nasjonale databasen og i varslingssystemer som VARSOM, for å forbedre forebyggende tiltak og alarmsystemer.

Nå som hun er halvveis i løpet, ser hun frem til å verifisere resultatene sine gjennom mer feltarbeid på Vestlandet.

– Vitenskapen er overalt rundt oss. Jeg har alltid tilbrakt mye tid ute med å gå tur, plukke sopp eller bare observere naturen. Å stille spørsmål ved omgivelsene er viktig. Det gir økt forståelse av naturlige prosesser, hvorfor de utgjør en risiko, og hvordan denne risikoen kan minimeres.