– Ingen hadde snakket om Grønland om det ikke hadde vært for Trump

Aaron John Spitzer er førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB. Han forsker på arktisk politikk og styring. Vi har stilt ham spørsmålene alle stiller seg nå.  

– Hvorfor er Trump så interessert i Grønland? 

– Jeg tror Trump er interessert i Grønland av rent egoistiske grunner. Han ser på det å «skaffe seg» Grønland som en slags prangende eiendomshandel. Han tenker nok at det vil kunne få USA til å se større ut på kartet, og sementere hans ettermæle som en imperiebygger. Jeg tviler sterkt på at noen av Trumps militære eller nasjonale sikkerhetsrådgivere er interesserte i at USA skal overta Grønland – USA har tross alt hatt militærbaser på Grønland helt siden andre verdenskrig. I en periode var faktisk Thule Air Force Base det nest mest folkerike (om ikke det mest folkerike) samfunnet på Grønland. I samarbeid med Danmark har USA lenge hatt nærmest fri tilgang til Grønland av sikkerhetshensyn. Grønland trenger altså ikke å være «amerikansk» for at de skal ha denne tilgangen. 

– Hva tenker amerikanerne om denne Grønlandsinteressen?  

– Jeg tror heller ikke at Trumps økonomiske rådgivere er interesserte i at USA skal overta Grønland. Til tross for all hypen rundt «kappløpet om arktiske ressurser», har Grønland ingen påviste petroleumsforekomster og nesten ingen gruver. De har ikke noe spesielt som USA trenger eller ønsker seg økonomisk. Tvert imot: økonomisk sett vil Grønland, i hvert fall på kort sikt, bli en kostnad for USA snarere enn en gevinst. 

– Bortsett fra Trump selv, er det nesten ingen amerikanere som er interesserte i Grønland. I motsetning til de andre populistiske delene av Trumps agenda, som deportasjon av papirløse migranter eller innstramminger mot «mangfold, likestilling og inkludering», finnes det praktisk talt ingen sterk folkelig støtte for ideen om å overta Grønland. Dette er en besettelse som er helt særegen for Trump som person. For å oppsummere: USA vil ikke få noen militære, økonomiske eller politiske gevinster av å overta Grønland. Den eneste som vinner på dette er Trump selv.  

– Hva står på spill for Grønland i møte med denne internasjonale interessen? 

– Grønland har brukt det siste halve århundret på å arbeide for å rulle tilbake dansk kolonisering. I et verst tenkelig scenario kan landet miste disse framskrittene og bli utsatt for amerikansk kolonisering. Jeg mener dette er svært lite sannsynlig. Samtidig ser nok Grønland ikke bare dette som en trussel, men også en mulighet. Dersom Grønland skal bli en selvstendig stat – noe som er et mål for en stor del av befolkningen – trenger landet støtte, både militært og nesten helt sikkert økonomisk. Trumps interesse for Grønland gir dem muligens et forhandlingskort, som kan brukes enten til å forhandle fram en bedre avtale med Danmark eller til å inngå en avtale med USA.  

– USA har allerede tre selvstendige land som er i «Fri assosiasjon» med USA: Marshalløyene, Mikronesia og Palau. Disse tre landene klarer seg som selvstendige stater i stor grad nettopp på grunn av sin tilknytning til USA. I teorien kunne Grønland gjort det samme. Det finnes absolutt grønlandske ledere som håper at hvis de spiller kortene sine riktig, kan Trumps interesse bli billetten til en mer fullstendig avkolonisering. 

– Hvilken rolle spiller urfolks rettigheter og lokal politisk legitimitet i denne saken? 

– Selvbestemmelse er en grunnleggende internasjonal rett. Alle folk har rett til selv å bestemme sin politiske framtid – den kan ikke påtvinges dem. Enhver annen styreform er illegitim. Selvbestemmelse står derfor i direkte motsetning til kolonialisme – både ytre kolonialisme, slik Afrika har opplevd, og indre kolonialisme, slik de fleste urfolk fortsatt opplever. Fordi grønlenderne er et urfolk, oppleves tanken på rekolonisering, særlig av amerikanere – som har en lang historie med indre kolonisering av urfolk i Nord-Amerika – som spesielt krenkende for mange. 

– Hvorfor har Grønland blitt et geopolitisk brennpunkt akkurat nå? 

– I hovedsak på grunn av Trumps retorikk. Det er riktig at Arktis har blitt mer militarisert, særlig etter Russlands invasjon av Ukraina. Det er også riktig at Kina i økende grad er interessert i økonomiske muligheter i utlandet, inkludert i Arktis. Men dersom det ikke hadde vært for Trumps svært personlige og særegne fokus, er det ingenting ved Grønland akkurat nå som gjør det spesielt geopolitisk viktig. Grønland har alltid vært viktig for arktisk sikkerhet. Det har ikke endret seg og vil ikke endre seg. Og det kan i en mer fjern framtid bli økonomisk viktig. Men det er ingenting spesielt ved det nåværende tidspunktet. Hvis Trump ikke hadde vært president, ville vi ikke ha snakket om Grønland.