Hjem
Aktuelt
Marin forskning

Skreddersyr medisin mot lakselus

Stadig flere lakselus blir resistente mot medikamenter. Sea Lice Research Centre i Bergen forsøker å komme lusen i forkjøpet med nye løsninger.

Foto av lakselus
Blandingen av grunnforskning og anvendt forskning er nyttig for Sea Lice Research Centre og det marine forskningsmiljøet i Bergen når de skal finne nye medisiner for å bekjempe lakselus av typen vi ser på disse bildene.
Photo:
Eivind Senneset

Innhold

Hvert år produserer norske oppdrettsanlegg over én million tonn laks til en verdi på over 30 milliarder kroner i året. Lakselus, som først og fremst har vært et problem for villaks og sjøørret, kan snart bli en trussel mot hele oppdrettsnæringen.

Forskere ved lakselussenteret Sea Lice Research Centre (SLRC) ved Universitetet i Bergen oppdaget høsten 2013 at en del stammer av lakselus er blitt resistente  mot alle tilgjengelige legemidler.

– Vi kan komme i en situasjon der alle lus blir resistente mot behandling. Vi prøver hele tiden å være i forkant, for å hindre at lakselus blir resistente før nye legemidler kommer på banen, sier Frank Nilsen, biologiprofessor og direktør for SLRC.

 

Kappløp mot resistens

Bruk av legemidler er den viktigste metoden for å holde lakselus i sjakk. I løpet av de siste tiårene har oppdretterne tatt i bruk flere legemidler, som lusene har blitt resistente mot, en etter en.

– Det er blitt vanskeligere å drepe lus. I det siste har vi sett eksempler på at oppdrettere har vært nødt til å slakte fisk fordi det ikke er mer verktøy igjen i verktøykassen, sier Nilsen.
Lusene reproduserer seg og fører med seg resistensen til neste generasjon. Når nye generasjoner etter hvert sprer seg langs kysten, kan oppdretterne til slutt sitte igjen med kun resistente lus i merdene.

– Det er ikke kommet nye legemidler på markedet siden 1999. Derfor haster det med å finne nye, påpeker han.

 

Løsningsorientert forskning


Forskerne ved SLRC jobber daglig med å få kontroll på lakselus. Etter at forskergruppen som Nilsen leder ble et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) i 2011, samarbeider forskerne stadig tettere med den lokale oppdrettsindustrien for å finne nye legemidler og vaksiner mot lakselus.

– Vi får hele tiden innspill fra bransjen om hvor skoen trykker. I tillegg sitter bedriftene på mye fagkompetanse som er viktig for oss. Det å bringe forskning og industri så tett sammen er en vinn-vinn-situasjon for alle parter i kampen mot lakselusen.

Lakselussenteret har utviklet forskningsaktiviteten slik at den er mest mulig relevant i utviklingen av nye kontrollmetoder. Målet er å korte ned tiden fra forskning til praktisk bruk.

– Oppdrettsnæringen har veldig klare forventninger om å finne nye løsninger på lakselusproblemet så raskt som mulig. Ting tar tid, men vi har klart å komme opp med nye metoder for bekjempelse av lakselus. Dette er metoder som industrien benytter seg av allerede.

 

Kostbart miljøproblem


I 2013 mottok senterdirektør Nilsen oppfinnerprisen til Hordaland fylkeskommune. En av flere utmerkelser senteret har mottatt etter mindre enn tre års drift. Prisen fikk han for å ha funnet en metode som registrerer om lakselus er resistente mot bestemte legemidler eller ei.

Ved å kopiere lusens gener ved hjelp av den såkalte PCR-metoden, som er en metode for å lage mange kopier av en bestemt DNA-sekvens uten bruk av levende organismer, er resultatet klart på et par timer.

Ved å foreta en genetisk analyse i forkant, kan oppdretterne på kort tid se om lusene er resistente mot et bestemt legemiddel, og eventuelt velge et annet. Dersom man først behandler og ser at det ikke virker, sitter man kanskje utelukkende igjen med resistente lus.

– Vi håper at denne metoden kan bidra til å bremse opp utviklingen av resistens og forlenge bruken av legemidler som allerede finnes på markedet.

Lakselus er ikke bare et økologisk problem. Det er også et økonomisk problem. En enkel behandling for å fjerne lus kan koste så mye som 200 000 kroner per merd, en innhengning for fiskeoppdrett. I Norge finnes det hundrevis av oppdrettsanlegg. Hvis hvert av dem har 6-8 merder, en ganske vanlig størrelse for et anlegg, kan totalsummen raskt bli stor. For eksempel har oppdrettsselskapet Marine Harvest oppgitt at de brukte 150 millioner kroner på å holde lusen under kontroll i 2013.

– Dersom man unngår én eneste feilbehandling, så er det enorme summer å spare, sier Nilsen og forklarer at det er snakk om å skreddersy en behandling ved å optimalisere bruken av legemidlene som finnes i dag.

 

SFI-status løfter forskningen


I Bergen har det vært forsket på lakselus siden slutten av 1990-tallet. Nilsen mener at gjennombruddet for forskningsmiljøet i Bergen kom da SLRC fikk SFI-status i 2011.

– Ikke bare gir det status å hevde seg i konkurranse med landets beste forskningsmiljøer. Den langsiktige finansieringen gir også enestående muligheter til å fordype seg i faglige problemstillinger over tid.

Senteret har da også rekruttert bredt internasjonalt og får stadig forespørsler fra forskere fra hele verden om å være gjesteforskere.

– SFI-statusen betyr at man får atskillig flere hoder og hender å jobbe med, og gjør at vi kan velge forskere fra øverste hylle, sier Frank Nilsen.

 

Denne artikkelen er hentet fra Hubro 01/2014, UiBs forsknings- og utdanningsmagasin. Du kan lese hele magasinet på nett eller laste det ned som PDF.