Hjem
Aktuelt
Universitetshistorie

Bergens Museums glemte far

I skyggen av Wilhelm Christie og Armauer Hansen står D.C. Danielssen. Han var den som fikk Bergens Museum bygget, og beredte grunnen for lepraforskningen. 4.juli er det 200 år siden han ble født.

D.C. Danielssen
: «...det er sannelig meget sjeldent at noen enkelt mann har satt så dype merker i en hel bys åndelige liv som overlege Danielssen i Bergens Museum», sa museumsdirektør Jørgen Brunchorst da D.C. Danielssen døde i 1894.
Foto/ill.:
Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen

På et av de få fotografiene som er bevart av D.C. Danielssen hviler han ansiktet i hånden, kanskje som et forvarsel om de tunge tidene han hadde foran seg. Blikket hans er vennlig, men tankefullt.

Bildet er fra første halvdel av 1860-tallet. Danielssen var allerede da en berømt vitenskapsmann, stortingspolitiker og preses for Bergens Museum. En mann med et voldsomt pågangsmot, store talegaver og en sosial begavelse som skaffet han mange venner. Livet hans skulle bli preget av store triumfer og store tragedier.

Mann av huse for å se på fisk

7.august 1865: Bergens Museums nye praktbygg på Nygårdshøyden åpner dørene for første gang. Bergenserne nærmest stormer høyden for å se den første skandinaviske fiskeriutstillingen. Bergen Kommune er vertskap og Bergens Museum har gitt utstillingen husrom i håp om å tjene litt til innredningen. Det summer av liv i nybygget der nærmere 3000 fiskerirelaterte gjenstander og arter er utstilt. 

I de landlige omgivelsene  kan man studere egg og yngel av torsk og sild, bivåne moderne fiskeriutstyr og høre juryer sammensatt av viktige menn kåre de beste nyvinningene, for eksempel apoteker Peter Møllers fortreffelige medisintran. Av de 23000 menneskene som besøker utstillingen er nesten halvparten utlendinger, noe som gjør Bergens Museum internasjonalt kjent, allerede før det åpnes offisielt.  

En mann er særlig fornøyd; D.C. Danielssen som har vært primus motor for arbeidet med å føre opp det monumentale bygget.

 

«En kjempe for sin tid»

Det var på bakgrunn av sine kontakter og sin erfaring med oppføring av Lungegaardshospitalet som sto ferdig i 1849 at Danielssen ble valgt til å lede arbeidet med å skaffe penger til et nybygg for Bergens Museum. Et arbeid han kastet seg over med hode og hjerte.

– Selv om han hadde sin embetsstilling som overlege ved Lungegaardshospitalet kom han til å bruke store deler av tiden sin ved Bergens Museum, forteller professor emerit Karen Helle som har skrevet boken om D.C. Danielssen «En kjempe for sin tid» som kom på Fagbokforlaget i 2014. Hun forteller at det var nokså tilfeldig at den avsidesliggende Rakkerhaugen på Nygård ble valgt som tomt for Bergens Museum.

–  Først var det planlagt et tilbygg bare for de naturhistoriske samlingene til den gamle presidentboligen ved Lille Lungegårdsvann. I stedet fikk styret for museet en stor tomt i denne grønne engen med utsikt mot byen. Danielssen var museets styreleder, og engasjerte arkitekt Johan Henrik Nebelong til å tegne museumsbygget på Nygårdshøyden. Bygget ble planlagt helt i tråd med tidens mote innenfor byggeskikk.

1850-1860-årene var en økonomisk oppgangsperiode og med utrettelig pågangsmot og stor overtalelsesevne lykkes det Danielssen og hans makker, rektoren og stortingsmannen Hans Holmboe å samle inn penger til å reise det nye bygget.

–  Byggesummen kom fra et spleiselag mellom Stortinget, Bergen Sparebank, Brennevinslaget og Bergen Kommune. Fremgangsmåten er i ettertid karakterisert som mildt sagt uortodoks,  i det  prosjektet utvidet seg hele tiden. Bidragsyterne ble overtalt fra skanse til skanse, og det ble dyrere og dyrere, forteller Karen Helle.

I tillegg skaffet Danielssen tre store donasjoner til den vitenskapelige driften av museet, fra forretningsmennene Joachim Friele, Christian Gerhard Ameln Sundt og Christian Børs.


Brakte Paris-kulturen til Bergen

Danielssen ble i tillegg til å være overlege ved Lungegaardshospitalet og vitenskapsmann, også stortingsmann fra 1859-1876. Det var Bjørnstjerne Bjørnson som vervet Danielssen til politikken. Danielssen ble en profilert venstremann og et sosialt midtpunkt i kretsen rundt Johan Sverdrup.  Danielssen hadde også en sterk interesse for kultur.

– Da Danielssen kom til Paris i 1840-årene kom han midt i det revolusjonære tiden og opplevde et sydende kulturliv. Disse impulsene tok han med seg til Bergen; han lagde leseklubber, han engasjerte seg i Ole Bull-teater og var hele livet veldig kulturelt interessert, både i teater, litteratur og malerkunst, sier Karen Helle.

 

Hele familien døde

I det hele tatt var D.C. Danielssen liv fylt med livstetthet en roman verdig; kjærlighet, vennskap, død, skapertrang,  makt, innflytelse og tragedie. For mens han hadde medgang på det profesjonelle planet, ble den personlige tragedien total.

Danielssen og konen Berthe hadde fire barn, tre døtre og en sønn. En etter en døde barna av lungetuberkolose. Sønnen Henrik døde som student i 1868. I 1869 døde den eldste datteren Fredrikke, farens øyensten, etter et år i Paris. I 1873 døde de to yngste døtrene, nygifte begge to, den ene hadde giftet seg med Gerhard Armauer Hansen.

I 1875 døde så den dypt ulykkelige konen Berthe. Danielssen stod alene igjen. Selv hadde han også vært rammet av lungetuberkolose i første halvdel av 1850-tallet, men hadde frisknet til igjen. 

– Tragedien var så stor at man idag nesten ikke skjønner at han kunne komme seg videre. Datidens botemiddel mot sorg var å arbeide desto mer, forteller Helle.

Danielssen brøt over tvert med politikken og gikk tilbake til Bergens Museum, vitenskapen og legegjerningen. Sorgen kan ikke ha blitt lettere å bære for Danielssen da man kort tid etter at barna døde fikk mer kunnskap om lungetuberkolosen og begynte å behandle den med opphold i kald, tørr, frisk luft, ikke i varme fuktige rom, slik overlegen selv hadde foreskrevet sine syke barn. 

– I vår tid ville man søkt psykologisk hjelp. Takket være sitt vinnende vesen hadde Danielssen nære venner og kolleger som støttet ham og fylte tomrommet etter familien, sier Karen Helle.

 

Dro til Nordhavet

Allerede 14 dager etter konens død stod Danielssen på Stortingets talerstol og holdt en halvannen times tale der han argumenterte for økonomisk støtte til den store havundersøkelsen; Den norske Nordhavsekspedisjon (1876-78) som var under planlegging. Danielssen ble der med som lege, zoolog og botaniker på denne ekspedisjonen. Fra 1876 til sin død publiserte han en lang rekke vitenskapelige avhandlinger, dels innen medisin og dels innen marin zoologi. Han mottok en rekke hedersbevisninger for sin livslange legevitenskap og  40-årige innsats for Bergens Museum.   

Danielssen feires på lørdag 4.juli blant annet med et arrangement i Muséhagen.
Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket åpner en vindusutstilling i Nygårdsgaten 5, med bilder fra D.C. Danielssens liv og virke i anledning 200-årsjubileet.  I tillegg blir det en utstilling på nett.